Tegn-til-tale e-læring

I et inkluderende miljø har alle sin naturlige tilhørighet, og ingen betegnes som inkluderte.  Inkludering handler om å tilpasse miljøet til mangfoldet blant barn, unge og voksne og gi alle reell mulighet til å delta i det faglige og sosiale fellesskapet.

I inkluderende fellesskap og læringsmiljø, er tegn naturlig i bruk i alle situasjoner, og for alle mennesker, uavhengig av hvem som til enhver tid er til stede. Dette gjør det mulig for personen som bruker/skal bruke tegn å selv velge hva hen ønsker å få med seg og ikke få med seg, og det blir et likeverdig språkmiljø også for den som bruker tegn. I fellesskap hvor kommunikasjonspartnerne bruker tegn kun i noen sammenhenger og ikke i andre, er det i praksis de som bestemmer hva den som trenger tegnene skal få med seg og ikke. Det blir dermed et fellesskap hvor det tidvis er en ekskluderende praksis, fordi kommunikasjonen ikke er tilgjengelig til enhver tid.

Se filmen under og hør Bjørg Sissel Höem snakke om at tegn må brukes i daglig kommunikasjon med andre.

Salamancaerklæringen vektlegger at utdanningssystemene må ta hensyn til variasjon i egenskaper, forutsetninger og behov hos barn, unge og voksne for å tilrettelegge for en inkluderende opplæring for alle (Salamanca Statement and Framework for Action on Special Needs Education, UNESCO 1994).

Barnehager skal være inkluderende fellesskap hvor alle får ytre seg, bli hørt og delta. Skoler skal utvikle inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle. For den som skal bruke tegn-til-tale vil miljøet ha en betydelig innvirkning på om hen bruker tegn-til-tale som sin kommunikasjonsform. Det vil være viktig at hen opplever at tegn-til-tale verdsettes og brukes i kommunikasjon av både jevnaldrende og voksne.