Råd til PPT og lærere.
Hvert år får cirka 1600 barn og ungdommer en traumatisk hodeskade etter å ha skadet seg i lek, fritidsaktiviteter, trafikkulykker og vold. Skaden kan være alt fra lettere hjernerystelser til alvorlige hodeskader. Omfanget avgjør hvilken medisinsk oppfølging de får. Noen er kort innom lege for en sjekk, mens andre er på sykehus en periode. Barn med alvorlige skader må ofte tilbringe tid på rehabiliteringsavdelinger. Alvorlighetsgraden ved hendelsen sier ikke alltid noe om hvordan det kommer til å gå med barnet. Skolen er en svært viktig rehabiliteringsarena for eleven. Derfor må veien tilbake til skolen bli forberedt og planlagt til elevens beste. De opplæringsansvarlige i kommuner og fylkeskommuner har ansvar for dette.
En traumatisk hjerneskade kan gi fysiske, kognitive, personlighetsmessige og sosiale konsekvenser. Endrede faglige og sosiale ferdigheter kan gi utfordringer i opplæringssituasjonen. Noen elever trenger bare litt ekstra hjelp, mens andre får omfattende hjelpebehov. Alle elever har krav på tilpasset opplæring utfra evner og forutsetninger. De elevene som ikke får tilfredsstillende utbytte av skolens tilpassede opplæring, har rett til spesialundervisning.
Det er viktig at PPT og skole har kompetanse om hodeskader og hvilke følger det får for opplæringen. Dette heftet er ment som hjelp og som utgangspunkt. Fokus er på traumatisk hodeskade, men tipsene kan også brukes for elever med hjerneskader etter sykdom.
Planlegg returen til skolen godt. Det gjør det lettere for eleven å vende tilbake og bidrar positivt i rehabiliteringen ved at alle er forberedt.
Skole og hjem må ha tett kontakt. Foresatte kan informere om status og elevens medisinske historie. Det er nødvendig å samle informasjon fra eventuelle epikriser og utredningsrapporter – hvilke pedagogiske følger kan skaden få?
Henvis tidlig til PPT. PPT blir en viktig samarbeidspart og kan bidra med nødvendig evnemessig og pedagogisk utredning. PPT må skrive en sakkyndig vurdering hvis eleven har endrede opplæringsforutsetninger og behov etter skaden. Deretter må skolen fatte enkeltvedtak og utarbeide en individuell opplæringsplan.
Opprett en ansvarsgruppe rundt eleven. Den kan bestå av foresatte, skole, PPT, koordinator fra kommunal helsetjeneste og andre. Sørg for gjensidig
informasjonsutveksling, rolleavklaring og ansvarsfordeling (jmf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester).
Sørg for å få en felles forståelse av elevens situasjon her og nå. Planlegg i fellesskap en best mulig tilbakeføring til skolen. Hva er realistiske opplæringsmål?
Skolen må få oversikt over tilgjengelige rammefaktorer. Hvilke fysiske og menneskelige ressurser har skolen? Har skolen det som trengs for at eleven kan mestre? Rektor og administrasjon er viktige samarbeidsparter i denne fasen.
Vurder hvem som bør få informasjon og hva det skal informeres om. La eleven ta del i prosessen, om mulig.
Når eleven kommer tilbake til skolen, må planene gjennomføres. Sørg for god kommunikasjon og samarbeid om elevens læringsutbytte. Læreren må observere og se etter tegn på om en er på rett vei.
Timeplanfestet møtetid på skolen er nødvendig for å få samarbeidet rundt eleven til å fungere.
Observer og kartlegg elevens atferd, ferdigheter og responser. Hva ser vi og hva kan være forklaringen på det vi ser? Reflekter i fellesskap, det gir en felles forståelse for utfordringene.
Se sammenhengen mellom hva eleven faktisk får til, elevens forutsetninger, i hvilken kontekst lærestoff blir presentert, innhold og mål i undervisningen, rammebetingelser, og hvilke hjelpebetingelser som må være tilstede for at læring skal skje osv.
Vurder og tilpass undervisningsmateriell og bruk av digitale hjelpemidler i tråd med elevens utvikling.
Observer hvordan eleven har det sosialt på skolen. Elever lærer av hverandre og skolen har ansvar for at eleven er inkludert. Medelever bør få vite at eleven kan opptre annerledes enn før, både faglig og sosialt. Diskuter hvordan medelever best kan hjelpe. Eleven det gjelder må selv være delaktig i dette.
Tett samarbeid med foresatte er en forutsetning, samt samarbeid med ulike hjelpeinstanser.
Elever med hodeskader kan ha utfordringer i opplæringssituasjonen. Skolen og PPT må derfor gjøre mange overveielser når skolehverdagen skal tilrettelegges. Noen av dem er:
