Til hovedinnhold

Tips til undervisning i tegnspråkgrammatikk

Plassering i tegnrommet

Tegnrommet er det tredimensjonale rommet en har foran seg, som fortrinnsvis brukes når vi snakker tegnspråk. Det er det fysiske rommet foran kroppen fra midjen ut til begge sider og opp. Man kan anse det som det rommet foran som er lett tilgjengelig med armene. Det ville for eksempel vært litt vrient å måtte bøye seg ned for å plassere tegn på føttene dersom man førte en samtale om sko.

Grunntegn har sine bestemte plasseringer i tegnrommet. Ofte er dette rett foran kroppen, eksempelvis HUS og BALL. Flere tegn har samme håndform, orientering og bevegelse, men ulik plassering og dermed ulik betydning.

Andre tegn har ulik håndform, orientering og/eller bevegelse, men felles plassering i tegnrommet. Her vises noen tegn med artikulasjonsstedet plassert på kroppen.

Lokalisasjon

Noen ganger plasseres ulike tegn andre steder enn hvor man ellers ville plassert tegnet for å beskrive objekters plassering i forhold til hverandre. Tegnrommet blir da ikke bare et sted der tegn produseres, men ulike referenter tildeles plasseringer i tegnrommet (Vonen, 2020). Dette blir ofte omtalt som direkte lokalisasjon.

Plassering i tegnrommet gjør at man kan uttrykke flere hendelser i en ytring med en større simultanitet. Slik plassering brukes for å uttrykke:

  • hvor noe er i forhold til hverandre
  • beskrive et sted, som et rom
  • beskrive en hendelse der noe skjer

Når elever lærer nye tegn, er kunnskapen om hvor tegnet er plassert en del av kunnskapen om det nye tegnet. Man kan øve på tegnforrådet ved å lage grupper av tegn på ulike plasseringer, men det er ikke nødvendigvis noe som krever mye trening. Plassering av tegn i forhold til hverandre gjennom lokalisasjon krever derimot ofte mye trening for nye tegnspråkbrukere. Barn som er oppvokst med et visuelt språk kan derimot ha lett for å forstå lokalisasjon, men det er ikke sikkert de forstår at andre opplever dette som komplisert.

Side 7 av 27