Undervisning i tegnspråkgrammatikk
Pek
Voksne og små barn som ennå ikke har et felles språk bruker opptil 70 % av tiden de er sammen til å peke på ting i sin umiddelbare omgivelse, den voksne nevner eller tegner hva tingen heter. Slik holder vi på mens tegn- eller ordforrådet vokse seg stort og robust.
Vi peker ofte med en vanlig peke-hånd eller på annen måte, og som regel mens vi ser på det vi peker på. Slik lærer vi å påvirke hverandres oppmerksomhet. Når vi peker, leder vi andres oppmerksomhet mot det vi vil snakke om. Pekingen betyr i beste fall noe sånt som: Se, der! Se, der! I kan peke i alle mulige retninger og på forskjellige måter, noe som gjør at pek er superfleksible i formen. Vi peker på samme måten enten det vi peker på er ganske nære eller lenger unna. Er noe virkelig langt borte, løfter vi ofte hånden høyere og lager en større buebevegelse når vi peker.
Pek gir ikke noe som helst informasjon om hva vi ser på eller peker på. Den som ser at vi peker, må lete i den umiddelbare omgivelsen for å se hva vi peker på for å skjønne hva det er vi er opptatt av, hva vil vite tegnet eller navnet på. Vi sier at pek er tomme for eget innhold, og får sin mening ut fra det i den umiddelbare konteksten som peket er rettet mot.
Kontekst betyr her den ytre, umiddelbare omgivelsen.
Senere i språkinnlæringen, når vi vil snakke om ting som ikke er til stede når vi snakker, eller om noe som er abstrakt, som tanker, følelser, drømmer, minner, lengsler, teorier og liknende, etablerer vi dem som språklig nærværende i større eller lengere deler av samtalen vår. Vi kan si at vi later som om det vi snakker om, er til stede. Vi snakker som om vi kan se det, ta på det og rette tegn mot det. Dette kaller vi å etablere blend entiteter eller virtuelle objekt. Ting vi ikke ser, men som hjernen, med sitt indre øye projiserer som nærværende.
Den enkleste måten å etablere noe som språklig nærværende, er å gjøre tegnet for det vi vil snakke om for så å peke og se i en bestemt retning. Vi gir temaet vi snakke om, en retning. Dette kan du lese mer om under Ytringer og Tekst.
Tilbake til hovedsiden Til deg som underviser i Norsk tegnspråk
Side 13 av 79