1.4 Hva skal vi se etter?

OBS! -momenter 

OBS! -momenter er nevropsykologiske momenter som det er viktig å se etter når vi er sammen med barn som Emma og Khalid.  De kan gi oss innsikt i hvordan barnet fungerer nevropsykologisk.

OBS! -momenter kan hjelpe oss til å identifisere motiverende aktiviteter og hva som fenger barnets oppmerksomhet. De kan også være til hjelp i utforming og revidering av kunnskapsgrunnlaget rundt barnet. Når vi blir mer bevisste på Obs! -momentene, kan vi enklere se både barnets styrker og sårbarheter. Vi kan tilpasse aktiviteter til dagsformen og de individuelle forutsetningene.

På grunn av store motoriske vansker og sansemessige nedsettelser står barn som Emma og Khalid i fare for å bli isolert og i mindre grad delta i felleskapet. De kan ofte virke trette, og ta lite initiativ. Vi kan sitte igjen med en følelse av at vi ikke når inn, eller får kontakt. Vi kan komme i en situasjon der vi selv tar lite initiativ. Vi tar mindre kontakt og gir barnet mindre oppmerksomhet enn vi har planlagt.

Grunnen til at det kan være vanskelig å få kontakt med barnet kan skyldes en kombinasjon av ulike OBS! -momenter. Det kan være funksjonelle nevrologiske utfordringer som gjør det vanskelig for barnet å oppfatte vårt forsøk på kontakt. Da er det viktig å merke barnets reaksjoner, initiativ og hvor det har oppmerksomheten.

Hva bør vi se etter?

Under har vi satt opp en liste over forskjellige momenter som vi bør være oppmerksomme på når vi er sammen med barn som Emma og Khalid. Sammen med beskrivelsene kommer det også tips til hvordan du kan jobbe pedagogisk. Når vi oppdager at barnet har utfordringer innenfor et eller flere av Obs! -områdene, kan vi legge inn konkrete tiltak her-og-nå, og bruke erfaringene vi gjør oss i neste omgang.

Væremåten vår er viktig. Er vi til stede? Gir vi tid? Er vi tydelige? Bekrefter vi barnet? Væremåten vår påvirker barnet og situasjonen. Det er lett å glemme og reflektere over hvor vi selv er mentalt og følelsesmessig, når vårt fokus er mest på barnet.

Barnet kan ha lang latens tid. Dette betyr at det kan gå oppsiktsvekkende lang tid mellom en enkel stimulus, for eksempel en lyd, til barnet reagerer på lyden. Det barnet har begynt å fange opp, er ofte borte når reaksjonen kommer. Barnet responderer, men reaksjonen er noen ganger så forsinket at det er vanskelig å se hva den er en respons til.

Hva gjør vi - OBS! pedagogikk

Gi mer tid og sett ned tempo, ofte langt ned. Dvel med detaljene i en opplevelse og tillat barnet å gjenta en handling, eller kjenne på et lite sanseinntrykk mange ganger før neste sanseinntrykk presenteres.

Stimuli utenfra er ofte komplekse. Barnet må tolke hva det føler, ser og hører. I tillegg må det forsøke å sette inntrykkene sammen for å forstå hva som foregår. Mange av disse forsøkene forblir fragmenterte. Barnet faller ut og mister fokus. Dette forsterker inntrykket vi får av kort oppmerksomhetsspenn. Vi kan anta at det barnet husker senere er like fragmentert som sanseinntrykkene var. For oss fremstår situasjonen som en forståelig helhet, mens barnet bare har små deler av informasjon uten noen sammenheng.

Hva gjør vi - OBS! Pedagogikk

Vi må forenkle kompleksiteten i stimuli som tilbys. Vi kan gi 1-2 inntrykk av gangen, men understreke hvert av dem slik at barnet kan oppfatte det. Det å lage og høre på en enkel tone med et instrument mange ganger, eller kjenne på en liten taktil detalj på en overflate om og om igjen er noe som kan brukes god tid på. Først når dette er gjort kan du presentere hele instrumentet eller objektet, og flere handlinger.

Gjenta mange ganger og lag taktile “spor” ut av kroppslig-taktile inntrykk i en aktivitet eller en opplevelse. Bruk slike spor for å lage en rød tråd gjennom aktiviteten. Et eksempel på dette er å hjelpe barnet ta på flere detaljer på for eksempel en tromme. Trommen består av flere deler og materialer. Den har en form og det er mange måter å berøre og bruke den på. Opplevelsen av trommen sammen med Hjelperen setter flere spor hos barnet. Disse sporene er med på å gjøre omverden mer gjenkjennelig for barnet.

Vi bruker ordet motivasjon som en betegnelse for følelsesmessig engasjement. Barnets motivasjon for å delta i en aktivitet avhenger sterkt av om aktiviteten fanger barnets interesse.  En god interessekartlegging er derfor viktig. Det er også viktig å se etter tegn på at barnet har begynt å interessere seg for nye ting, eller har begynt å kjede seg.

Hva gjør vi - OBS! Pedagogikk

Ta utgangspunkt i barnets interesser. Skap små mestringsøyeblikk hvor barnet får mulighet til å handle og delta.

Barn som ikke forstår hva som foregår kan oppleve omgivelsene som utrygg. De kan uttrykke dette på mange forskjellige måter. Noen viser tydelig at de føler seg utrygge med ansiktsmimikk, lyder og bevegelse. Andre kan bli helt passive, uttrykksløse og tilbaketrukne. Vi må være oppmerksomme på endringer i pust, svette eller forandring i hudfargen. Hos noen barn, er signalene lette å overse og vanskelige å oppfatte og det krever at Hjelperen har erfaring for å oppdage dem. Vi kan heller ikke låse barn som har så få og vanskelig lesbare signaler til en betydning. Vi ser og responderer. Graden av trygghet hos barnet økes i samsvar med graden av oversikt.

Hva gjør vi - OBS! Pedagogikk

Struktur: Skap oversikt gjennom struktur i hver aktivitet med en tydelig start, mellomledd, og avslutning. Alt som skjer bør formidles nært nok barnet og taktilt, gjennom berøring. 
Forutsigbarhet: Barna har nytte av å lære forløpet i det de opplever slik at de er forberedt og raskere kan rette oppmerksomheten sin mot aktiviteten. Flere faste holdepunkter i form av referanseobjekter, taktile referansekort, signalord eller lyder og tegnstøtte kan være en god støtte. Barn som Emma og Khalid kan ikke forberede seg gjennom syns- og hørselsinntrykk alene. Hendelser kan derfor fremstå som uforståelige og kaotiske. De kan også virke meningsløse, kjedelige eller være et vakuum der ingenting skjer og ingenting oppfattes. 
Påvirkningsmuligheter: Legg til rette for påvirkningsmuligheter slik at barnet får tilgang til større grad av kontroll og kan komme med egne initiativ.

Det kan være vanskelig å se hvor barnet har fokus. Vi kan vise frem en plastfigur av en hest, mens barnet har fokus på hånden som holder hesten. Det er gjennom berøringssansen (den taktile sansen) at vi kan vise vår oppmerksomhet mot det barnet gjør og øke muligheten for et felles fokus.

Hva gjør vi - OBS! Pedagogikk

Utforsk en gjenstand sammen med barnet, la barnet følge din utforsking taktilt gjennom berøring, og følg taktilt etter på barnets egen utforsking. Se etter hvilke kroppsdeler barnet godtar å få gjenstanden presentert på, i tillegg til eller i stedet for i hendene: panne, overarm, bryst eller fot? Fang opp hvilke som helst kroppslige uttrykk som lar deg forstå at barnet og du er sammen om noe felles.

Hvordan bruker barnet sansene? Allerede i mors mage er den kroppslig-taktile sansen i bruk. Når det er vanskelig å få orden på verden gjennom syn og hørsel, må vi så godt som mulig stimulere og bruke de andre sansene: berøringssansen, likevektsansen og muskel-og ledd sansen. Hos noen barn kan vi også spille på lukt-og smakssansen.

Hva gjør vi - OBS! Pedagogikk

Stimuler alle sansene som barnet har tilgang til, men ikke alle på en gang! Støtt sanseinntrykkene gjennom den taktile sansen. Styrk syns- og hørselsinntrykk med hjelp av nærsansene.

Det er ofte fort gjort å tolke barnets avvisende eller tilsynelatende negative reaksjoner som uttrykk for smerter. I tillegg har mange av barna ofte smerter. Det er viktig å kunne skille smerteuttrykkene fra andre uttrykk for ubehag som har med følelser, frustrasjon eller initiativ til mer kommunikasjon med omverdenen å gjøre.

Hva gjør vi - OBS! Pedagogikk

Barnet bør observeres over tid for å kartlegge de tydeligste smerteuttrykkene.
Vi må være åpne for hva disse uttrykkene kan bety. De kan også endre seg over tid. Emma og Khalid utvikler seg, og både uttrykkene de kommer med og måtene de bruker uttrykkene på vil forandre seg over tid og fra situasjon til situasjon.

Barns omgivelser er fulle av gjenstander og inntrykk. For barn som Khalid eller Emma kan omgivelsene ofte være fattige på sanseinntrykk. Barn som har sterkt redusert funksjon hos fjernsansene, er avhengige av få inntrykk fra omverden i hendene/mot huden og kroppene sine. De kan kun undersøke en egenskap ved en gjenstand av gangen og trenger hjelp til å sette delene sammen i en meningsfull sekvens. Når ting kommer i kontakt med hendene eller kroppen er denne taktile kontakten ofte kortvarig og flyktig. Uansett hvilken type objekt det gjelder vil inntrykket være avgrenset. Inntrykket kan begrense seg til at overflaten er glatt.

Hva gjør vi - OBS! Pedagogikk

Vi må legge til rette for at barna kan få vedvarende taktile erfaringer som fører frem mot oppbygging av taktil semantikk, eller taktil meningsbygging og kategorisering. Barnet må få mange anledninger til å utforske flere aspekter av gjenstanden og koble den til andre gjenstander som hører sammen. Eksempler på dette kan være ting som hører til et tema. Objekter som tilhører samme kategori, kan allikevel være forskjellige fra hverandre.

Taktil semantikk eller menings-bygging

Hjelp barnet til å bygge opp begrepsforståelse med å utforske verden taktilt med hender, huden, munn og bevegelse i vanlige situasjoner og i tilrettelagte aktiviteter. Tilby flere objekter som hører sammen og vis barnet hvordan de er like og hvordan ulike. Benevne kvalitetene som utforskes med taktile tegn og med vokale ord når barnet har hørsel eller hørsels-restfunksjon. 
  

 Eksempel: Emma og Lille Petter Edderkopp

Emma er på plass og sitter i rullestolen sin. Barna kommer etter hvert på plass. Lederen sier nå begynner samlingsstunden og slår på en gong. Emma skvetter. Barna får trekke ett sangkort hver, og sangen synges.

Nå er det Emma sin tur. Esken med sangkort holdes foran Emma. Hjelperen legger hånden sin under Emmas hånd og sammen trekker de et kort. Oversiden av Emmas hånd kommer i kontakt så vidt med den laminerte sang kort. Hjelperen viser kortet til Emma visuelt og taktilt.

Hjelperen kommer nærmere innpå Emmas høyre side, hvor hørsels-resten er best, og sier høyt og med taktil tegnstøtte at nå skal de synge Lille Petter Edderkopp, Emmas favoritt sang. De synger sangen to ganger på ulikt tempo. I den første versjonen av sangen, vet Hjelperen at Emma vil ha krefter nok til å være med i de utvalgte bevegelsene som hører til sangen, og som passer med hennes fysiske utfordringer.

I den andre versjonen av sangen, gir Hjelperen Emma en kroppslig formidling av økt tempo med bruk av svaie-bevegelser som Hjelperen skaper ved å holde hendene til Emma høyt oppe slik at armene hennes er utstrakte gjennom hele sangen.

I denne versjonen, følger ikke Hjelperen alle de enkelte bevegelsene og uttrykkene som ble brukt i versjon I. Emma virker litt fjern, siger litt til siden, og gjør strekke-bevegelser med beina sine og overkroppen sin av og til. På slutten av sangen smiler hun, og sparker beina raskt et par ganger mens hun snur hodet sitt over på sin venstre side. Nå skal det trekkes ett nytt sang kort. Hjelperen ser at Emma siger enda mer over til siden, og bestemmer seg da for å legge henne inn i pause-kroken sin.

Emma elsker å lytte til Lille Petter Edderkopp, men for at opplevelsen skal være optimal, krever det tilstrekkelig tid, tydelig struktur, taktil kommunikasjon, ulike tilnærminger til gjennomføring, samt tilpasning i forhold til hennes skiftende dagsform og mer stabile forutsetninger. Selv om hun kanskje trenger pauser etter kort tid, kan denne korte deltakelsen likevel gi henne rike sanseopplevelser, nytelse og mestringsfølelse.

Når vi samler holdepunkter for tilrettelegging med bruk av Obs!- momentene, bygger vi opp et kunnskapsgrunnlag skapt gjennom strukturert observasjon og refleksjon som hjelper oss i hver situasjon sammen med barnet.

Utprøvingsoppgave

Bruk punktene i "Hva bør vi se etter" som en kartlegging for din samlingsstund. Hvilke av de elementene er mest ivaretatt og hvilke er mest sårbare i gjennomføring av samlingen?

Side 6 av 22

Den inkluderende samlingsstunden