Til hovedinnhold

Den inkluderende samlingsstunden

Modul 2 Teoretisk bakgrunn

Læringsmål

Den kroppslig-taktile nærsansen er den mest intakte sansekanalen for barn med multifunksjonshemming og kombinerte sansetap og døvblindhet. Den er derfor den viktigste kilden for å skape mening og oversikt i hverdagen.

I denne modulen får du presentert teori om betydningen av kroppen og sanseopplevelser for barnets kognitiv- og psykologiske utvikling.

Kjernen i dette er den uerstattelige rollen som bevegelse, sansemessige opplevelser og muligheter for å handle, har for menneskets utvikling. I tillegg er Hjelperens rolle i å gi best mulig tilgang til slike muligheter og opplevelser helt avgjørende.

Teorien i denne modulen ligger til grunn for det praktiske innholdet i Modul 1. Teorien svarer på hvorfor det er viktig med akkurat den type tilrettelegging for barn med multifunksjonshemming og kombinerte sansetap og døvblindhet.

Hvordan kan Hjelperen støtte barnet på en kroppslig-taktil måte?


I flere av tekstene til Læringsressursen, skriver vi om hvordan Hjelperen kan innta en kroppslig-taktil måte å være sammen med barnet med kombinerte sansenedsettelse på. Denne modulen skal gi deg en innføring i kroppslig taktil tilnærming og beskrive hvordan barn som Emma og Khalid trenger at vi opptrer på denne måten når vi er deres hjelpere.

  • I modulen får du kunnskap om flere temaer
  • Nærsansene og kommunikasjon,
  • hendenes utvikling,
  • hvordan kroppslig og kognitiv utvikling henger sammen,
  • hvordan Hjelperen kan støtte denne utviklingen,
  • og om perspektiver på sensorisk integrasjon og taktil oversensitivitet.

Barn med alvorlig grad av kombinerte sansenedsettelse kan altfor ofte oppleve verden som fragmentert, og en kroppslig-taktil ledsager kommer godt med når en rød tråd skal skapes gjennom en aktivitet med flere handlings- og interaksjonssekvenser.

Når barn med sammensatte funksjonsnedsettelser og store motoriske utfordringer velger å uttrykke seg med kroppen, vel, da burde vi legge merke til dette! Altfor ofte kan barnets uttrykk forveksles med ufrivillige bevegelser, slik som bevegelser forårsaket av CP-problematikk. Det er viktig å lære å se når et barns bevegelser er mest sannsynlig ufrivillige, og når de virker mer tilsiktet, eller bevisste.

Når vi responderer på barnets bevegelser med kommunikasjon og/eller taktil oppmerksomhet, kommuniserer vi til barnet på en tydelig måte at vi er oppmerksomme på hva det gjør, at vi har sett barnet. Interaksjon er alltid langt mer kompleks enn vi er klare over, selv når vi er med på den (kanskje især da!). Vi mennesker er alle kroppslig kommuniserende, uansett hvilken kropp vi innehaver, og hvert menneskelig møte er heftet på kroppen, selv i den digitale verden.

Filmen: Max og sin Hjelper forberede seg til svømming


Å filme Barnet, og Hjelperen sammen med Barnet er viktige tiltak for å øke kunnskap om Barnet og dets kommunikasjon, og for å øke praksiskompetanse til Hjelperen. Filmen illustrerer hvordan Hjelperen kan bruke kroppslig-taktil ledsaging- og kommunikasjon i en helt vanlig praksis situasjon. Det er mange måter å være sammen på, like mange som det er barn og Hjelpere, men filmen viser flere «grep» som Hjelperen kan ta, når barnet med lite eller ingen funksjonelt syn eller hørsel trenger kroppsnære-, taktile støtte.

Max på 9 år


Max er en livlig gutt som uttrykker seg gjennom en rekke forskjellige lyder og kroppslige bevegelser. Han uttrykker seg også gjennom hendene, med noen få kulturelle tegn, med gester, og med autentiske, eller selv-lagde, tegn.
Han har ikke syn, men han oppfatter og har mye glede av lyd. Hørselsfunksjonen hans har derimot ikke ført til utvikling av talespråk. Dette er en indikasjon på at han kan ha en hjernebasert hørselsnedsettelse som berører hvordan lyder han hører, tolkes av hjernen.
Max blir gjerne engasjert når han er snakket med gjennom stemmen og gjennom tegn i taktil modalitet. Det er viktig for Max at Hjelperne hans bruker nemlig både lyd og tale, og kroppslig-taktil kommunikasjon inkludert tegn fra Norsk tegnspråk, fordi hver modalitet forsterkes av den annen modalitet.
Gjennom flermodal kommunikasjon, kan Max få flere forståelses «knagger» å henge hver situasjon på, underveis.

Filmen som en rekke små fortellinger


Hver sekvens er som en liten fortelling med en start, en mellomdel, og en slutt. Hvis Hjelperen kan vise Max denne lille, men helt fundamentale strukturen, vil sjansen for at han kan sortere og forstå det som skjer i løpet av skoledagen være mye større enn hvis alt fremstår kun som isolerte hendelser eller brøkdeler.
I filmen, har Max og Hjelperen følget av en annen Hjelper som skal filme dem i bassenget. Som så ofte skjer når det er mange «må» ting som må gjøres i løpet av formiddagen på skolen, har de litt dårlig tid, og alle de andre har allerede begynt å bade. Filmen er kort, kun 2,5 minutter, og det går fort! Allikevel, skjer det en del, og vi har delt den opp i 5 mindre sekvenser.
Helt på slutten av filmen er Max endelig alene en kort stund, mens Hjelperen henter en badestol fra andre siden av rommet. Mens han ligger på stellebordet, lager han flere uttrykk med hendene sine.
Denne sekvensen har blitt analysert og analysen beskrevet i en artikkel på Engelsk som er lenket til i denne Læringsressursen, for de som er interessert i å lese mer.
Hjelperen bruker både språklig kommunikasjon (tale- og tegnspråklig) og «signaler» gjennom berøring for å holde Max orientert og informert om hva som skjer eller skal skje. Max er uttrykksfull og kommuniserer mye om sitt perspektiv på hva som skjer.

Vi foreslår at dere ser hele filmen flere ganger før dere går videre til filmsnuttene. Prøv å bare se på filmen, uten å bestemme dere for hva barnets uttrykk betyr, eller hvilke «grep» Hjelperen kommer med.

Side 14 av 22