Til hovedinnhold

Hva ser du etter?

Jo yngre barn er, jo vanskeligere er det å skille mellom normal utvikling og en bekymringsfull utvikling. Dette gjelder i stor grad når en ser på vansker knyttet til konsentrasjon, oppmerksomhet, kontroll og regulering. Denne type vansker blir som regel problematisert når barnet begynner på skolen. Da kommer denne type vansker mer og mer til uttrykk som et resultat av forsinket utvikling på en del områder, samt økning i krav til barnet.

I mange tilfeller er barnets vansker tydelige i barnehagealder. Skal du avdekke dette tidlig, forutsetter dette god kunnskap om hva du skal se etter. I tillegg forutsetter det god kunnskap om barns normalutvikling.

I utgangspunktet er småbarn mer impulsive enn eldre barn. Jo yngre barna er, desto vanskeligere har barna for å organisere seg, planlegge framover, vente på tur eller lytte til andre. I tillegg utvikler barn seg ulikt innenfor samme alder. Dette må du ta høyde for slik at barnet verken over- eller undervurderes ut fra hva du kan forvente av småbarn på samme alderstrinn.

Gjør daglige observasjoner

Gjennom daglige observasjoner vil du kunne få en økt forståelse av barnet. Det blir viktig å kartlegge hvilke rammebetingelser som kreves for at barnet kan konsentrere seg eller delta lek og aktiviteter, og hvilke betingelser som kan virke uhensiktsmessig for barnet.

Det er likevel ikke slik at barn med disse vanskene skiller seg ut gjennom at de har en helt annen atferd enn andre barn på samme alder. Som regel skiller de seg først og fremst fra andre gjennom å streve mer med å kontrollere og regulere ulike funksjoner til et nivå som er «passe» til den aktiviteten eller konteksten de er i. Vi snakker derfor ofte om barn med kontroll- og reguleringsvansker.

Kontroll- og reguleringsvansker

Kontroll- og reguleringsvansker handler blant annet om å tilpasse oppmerksomhet, konsentrasjon, aktivitetsnivå, språk, følelser, motivasjon og å ta i bruk sosiale ferdigheter. Etter hvert som barn utvikler seg, vil barnet få bedre og bedre indre kontroll. Vi snakker da gjerne om selvkontroll eller evne til selvregulering.

Selvregulering

Evne til selvregulering gjør oss eksempelvis i stand til å styre oppmerksomheten vår mot det vi skal, og ikke mot alle andre inntrykk som til enhver tid er rundt oss. Det handler videre om å konsentrere seg over tid til tross for at det skjer andre ting rundt oss som også kan virke spennende. Det handler om å motivere seg selv når vi skal i gang med noe som er litt kjedelig, eller når interessen for det vi jobber med, begynner å synke. Det handler også om å styre både følelser og temperament når vi opplever motgang og konflikter, og det er vår evne til selvregulering som gjør oss i stand til å «takke for kampen», til tross for at vi har tapt og egentlig kan være irriterte, skuffede og sinte.

Se etter dette

Oppmerksomhetsvansker

  • Omfatter barn som har utfordringer med å være så konsentrerte, iherdige, arbeidsomme og lyttende som ofte forventes i en barnehagekontekst. Unntaket er hvis barnet står overfor aktiviteter som er fengende, hvor barnet kan fordype seg intenst. Det kan da være vanskelig å avslutte aktiviteten.
  • Oppmerksomhetssvikten ses tydeligst i situasjoner der det er krav om å konsentrere seg over tid. Det blir særlig uttalt når barnet står overfor oppgaver som de synes er ensformige eller kjedelige. De fleste oppgaver og aktiviteter byr på utfordringer knyttet til organisering, planlegging og igangsetting av aktivitet. Dette kan føre til at de fremstår som slurvete, glemsomme, uinteresserte eller late.

Aktivitetsnivå

  • Omfatter barn som er sosialt støyende, er uvanlig bråkete under lek eller som snakker overdrevet mye. De har ofte høyt tempo, er urolige og kan være «høyt og lavt». Tendensen øker med manglende interesse og kjedsomhet. Dette gjør at de lett får negativ oppmerksomhet fra omgivelsene.

Vansker med impulskontroll

  • Omfatter barn som handler uten å tenke seg om, og som synes det er vanskelig å vente og utsette behov/lyster. En annen side ved det å være impulsiv er vansker med å planlegge fremover.
  • Enkelte barn kan være så raske i tanke og handling at omgivelsene ikke rekker å oppfatte intensjonen hos barnet.
  • Barnet har ofte en overdrevet tiltrekning til situasjoner som gir øyeblikkelig forsterkning. Dette gir seg ofte utrykk i at barnet befinner seg der hvor ting skjer. De roter seg bort i uheldige situasjoner og får skylden for det som har gått galt. De kan komme i situasjoner som medfører skader og konflikter som et resultat av deres overaktive, impulsive og ofte fryktløse atferdsmønster.

Sosialt samspill

  • Omfatter barn som viser liten evne til samspill med andre. De har lett for å misforstå situasjoner, kommer stadig i konflikter og takler vanligvis samspillet med jevnaldrende dårlig. De buser ofte inn i leken og tar leker fra de andre barna. I andre situasjoner trekker de seg tilbake, da de ikke mestrer den sosiale konteksten. For en del barn med liten impulskontroll kan det være vanskelig å handle riktig i sosiale situasjoner, hvor det kreves oversikt både for situasjonen og at man raskt må hente fram fra hukommelsen de ferdighetene som kreves.
  • Mange av disse barna kan likevel være på høyde med de andre barna når det gjelder å vite hva som er rett og galt i en situasjon. Vanskene oppstår først og fremst når de selv står i sentrum av begivenhetene.

Språk og kommunikasjon

  • Omfatter barn som strever med å finne presise ord, og som leter etter ord. De misforstår lett, eller de forstår ikke hva som blir kommunisert. De oppfatter gjerne på en konkret og bokstavelig måte. Det er særlig vansker når det gjelder nonverbal kommunikasjon som handler om å fange opp det usynlige, og om det som ikke sies.
  • Det kan være vanskelig å følge beskjeder og få med seg flere ledd i en instruksjon. En beskjed av gangen fungerer best.
  • Når de skal fortelle eller forklare om en hendelse, kan fortellingen ha liten sammenheng. De har startvansker, og det kan være vanskelig å formidle en fortelling i riktig handlingsrekkefølge. De har vansker med å velge det viktigste, og deres fortellinger kan bli korte og mangelfulle eller lange og detaljerte, og de har vansker med å få fram det viktigste i budskapet.
  • Utviklingen av evne til meddelelse, kommunikasjon og samspill kan variere mye. Men det er viktig å være oppmerksom på barns språk- og kommunikasjonsutvikling.