Til hovedinnhold

Frilek

Selv om frilek har en viktig funksjon og kan være en fin mestringsarena, ser vi likevel at mange barn som har uro, høyt aktivitetsnivå og oppmerksomhetsvansker, ikke mestrer denne aktiviteten. Disse barna trenger ofte støtte og tilrettelegging for å mestre frilek.

Temaet frilek defineres her som en aktivitet der barna selv velger hvem de skal være sammen med, hva de skal gjøre, og, til en viss grad, hvor de vil leke. At dere som er voksne, skal sette inn tiltak i frilek, kan kanskje virke rart, da dere kan oppfatte tilrettelegging av frilek som det samme som vi beskriver under temaet «Tilrettelagt aktivitet» .

Generelt har frilek en viktig funksjon for barns utvikling. Det vil være uheldig om frilek blir erstattet med for mye styring og vokseninvolvering. Her foregår det viktig sosial trening der barnet får utvidet og utviklet sitt lekerepertoar. Barn tar valg og får leke med den aktiviteten og med de barna som de helst ønsker. Dette medfører at barn ofte leker med det de er flinke til, og de får mulighet til å vise dette til andre. Frilek kan derfor for barn flest være en fin arena for å mestre. Dette er imidlertid krevende situasjoner hvor det kan være vanskelig å få oversikt. Frilek stiller blant annet krav til fleksibel oppmerksomhet, planlegging og organisering for å mestre denne arenaen på selvstendig vis. Det er derfor viktig at dere som er voksne, vurderer hvilke støttebehov urolige barn med oppmerksomhetsvansker trenger for å oppleve mestring.

Organisering

Selv om begrepet frilek gir inntrykk av lite struktur, er det også viktig for denne aktiviteten at barna kjenner lekens rammer. Før barna setter i gang med leken/aktiviteten, kan det med fordel legges inn i strukturen at det gjøres avtaler med barna om hva de skal gjøre. Reglene for frileken bør også være tydelig og definert for barna. Når vi snakker om rammer, handler dette om

  • tilgjengelig materiell
  • tid
  • rom
  • hvilke barn og voksne som er til stede

Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan leke. For barn med oppmerksomhetsvansker, kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende dersom det blir for mange valg og et for stort område å leke på.

Du som er barnehagelærer, må gjerne vurdere hvordan du kan begrense utvalg av materiell og leker. Da kan du unngå at barn som har vansker, til stadighet får nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem å «stå» i leken.

Enkelte barn er sansevare for lyd- og synsinntrykk. I den grad det er mulig bør du også vurdere hvordan du kan begrense andre forstyrrende inntrykk for barnet.

Frilek kan for mange være høydepunktet på dagen, mens for noen er dette et krevende tidspunkt på dagen. Det er derfor viktig at dere som arbeider i barnehagen, tenker nøye igjennom når på dagen dere leger til rette for frilek.

Dere bør vurdere om dere skal gjennomføre frilek når et barn med oppmerksomhetsvansker vanligvis er mest opplagt. Ettersom dette også er en krevende aktivitet, er det viktig at frileken ikke bare er noe som fyller dagen, men er noe som dere planlegger metodisk, slik at barna har forutsetninger for å lykkes.

Videre er det viktig at dere vurderer hvor lenge denne aktiviteten skal holde på. Et ideelt prinsipp for alle aktiviteter er å avslutte før de har gått for langt og mens «leken er god». Barn er ulike når det kommer til hvor lenge de kan leke fritt, og dere må derfor ta høyde for dette når dere planlegger, slik at barn som er i risikosonen, ikke alltid avslutter leken med en konflikt- og tapsopplevelse.

Voksenrollen

Under frileken er det avgjørende at dere som er voksne, er i nærheten og er tilgjengelige for barna. Et viktig prinsipp vil være at dere som voksne bør fremstå som «usynlige», og at dere trer frem når behovet trengs.

Det kan være behov for at dere som er voksne, viser barna hvor materiell befinner seg og hvordan de skal bruke det. Det vil også være behov for at dere hjelper barna inn i leken, og mange barn vil oppleve det som positivt hvis dere som er voksne, aktivt tar del i frilek. Når du deltar aktivt som voksen, kan det være en fin måte å hjelpe et barn inn i leken på. Så kan du gradvis trekke deg ut når du ser at barna er kommet godt i gang. Selv om prinsippet om «usynlighet» når det går bra er et godt utgangspunkt, kan det være viktig å reflektere over hvor usynlig dere skal være.

De barna vi fokuserer på, lærer sosial kompetanse som barn flest, både gjennom modellæring og gjennom positive tilbakemeldinger. Når disse barna sliter i frilek, har de et stort behov for konkret bekreftelse fra dere som er voksne i konkrete situasjoner atferden deres er konstruktiv og de gjør det bra. Det blir derfor viktig å reflektere over når dere skal tre ut av «usynligheten» for å gi barna den bekreftelsen de trenger, uten at dette blir forstyrrende for frileken.