Sosiale historier og tegneseriesamtaler

«Amin» gikk på 6. trinn. Han hadde individuelt tilrettelagt opplæring/spesialundervisning i matematikk, engelsk og norsk, og var for det meste til stede i klasserommet. Amin skilte seg ofte ut, både faglig og sosialt. Han var pliktoppfyllende, og gjorde som regel det han fikk beskjed om, sa fra når han trengte hjelp og brukte dagsplanen sin aktivt.

Skolen hadde lenge vært usikker på hvordan Amin egentlig hadde det sosialt. Da han startet på skolen på 1. trinn, hadde han en fast gruppe han pleide å leke med i sandkassen. De bygde store slott, fjell, og tuneller. Amin var spesielt kreativ når det kom til å bygge broer av forskjellige materialer. Ettersom de ble eldre sluttet de andre elevene å leke i sandkassen. Sandkassen var også plassert i den delen av skolegården som var for de minste barna. Etter 4.trinn fikk ikke trinnet til Amin lov til å være der. Både voksne og medelever forsøkte å invitere han med på andre aktiviteter, men han ble gående mye alene.

På 4. trinn på samme skole gikk Magnus. Magnus skilte seg også ut fra sine medelever på det sosiale. Han viste liten interesse for de andre, med mindre det handlet om konstruksjonslek, spesielt i sandkassen. Dette ble observert av de voksne på skolen, og i samarbeid med 6. og 4. trinn, la de til rette for at Amin og Magnus kunne leke sammen sandkassen i de lange friminuttene. Dette ble en umiddelbar suksess.

Etter at sandkasseleken ble innført, sluttet guttene å komme inn etter friminuttet. De ble sittende i timevis hver dag, og gikk glipp av mye undervisning. Dette var utenom det vanlige, for både Magnus og Amin likte å følge regler og beskjeder. Skolen mente at dagsplanene til guttene gav god informasjon, og at de trivdes i undervisningen – hvorfor nektet de plutselig å komme inn?

Skolen tenkte at de måtte kartlegge grundig før de satt inn tiltak, og det var viktig å få frem guttenes stemme. Ordinære elevsamtaler var som regel utfordrende for Amin, derfor valgte skolen å bruke metoden «tegneseriesamtale» i kartleggingen.

Det viste seg at Amin ikke ville gå inn fra friminuttet fordi han ikke visste når, og om, han fikk leke med Magnus igjen. Han var også redd for at de ikke skulle få leke i sandkassa etter sommerferien, for da var de for store begge to.

Læreren hadde tenkt annerledes. Hun hadde trodd at guttene bare hadde det morsomt og ikke ville slutte. Hun visste ikke at Amin var redd og trodde de aldri skulle få leke sammen i sandkassa igjen.

Sammen laget læreren og Amin noen tiltak og strategier for å avslutte friminuttet. Amin ville ha beskjed litt før friminuttet var ferdig, at læreren skulle minne han på når han kunne leke med Magnus neste gang, og han ville ha informasjon om friminuttene på dagsplanen sin. Lærer foreslo også at de kunne få en egen skriftlig avtale med rektor om fortsatt bruk av sandkassa etter sommerferien. I tillegg fikk både Amin og Magnus en sosial historie, samt en oppskrift over friminuttet, som ble gjennomgått før hvert friminutt.

Amin og læreren opplevde at de fikk laget de nye strategiene sammen, og Amin opplevde å bli tatt på alvor, og selv om Amin sa at han nok kom til å bli skuffet over at friminuttet var over, visste han nå at det ikke var så lenge til neste gang. Det var godt å vite.

• Skriftlig avtale med rektor om bruk av sandkassa
• Sette inn sandkasselek på dagsplanen
• Sosial historie gjennomgått før hvert friminutt
• Oppskrift over friminutt, gjennomgått før hvert friminutt
• Beskjed fra lærer når det var ca. 5 minutter igjen av friminuttet

• Kartlegging før tiltak
• Brukt av tegneseriesamtale for å konkretisere elevens opplevelser og tanker
• Elevens stemme ble hørt
• Eleven og læreren samarbeidet om tiltak
• Skolen brukte elevens dagsplan aktivt
• Alle på skolen var informert om avtalene og tiltakene til Amin og Magnus
• Alle på skolen var lojale mot tiltakene og avtalene

Jeg går på Skogen skole. På Skogen skole har jeg undervisning. 

Mellom timene er det friminutt. I friminuttet skal alle elevene som oftest være ute. Det er vanlig. Jeg synes det er gøy å være ute i friminuttet og leke i sandkassa med Magnus.

De voksne vet når timen begynner. De voksne sier fra når timen begynner, og minner meg på når jeg kan leke med Magnus igjen. Det er lurt! 

Jeg vil prøve å komme inn når friminuttet er ferdig. Da blir de voksne glade! 
Noen ganger synes jeg det er dumt at friminuttet er over.

Da kan jeg prøve å tenke på at jeg kan leke med Magnus i neste friminutt. Jeg kan se på dagsplanen min for å finne ut når jeg kan være sammen med Magnus neste gang. Det er lurt!

Jeg går på Skogen skole. På Skogen skole har jeg undervisning.

Mellom timene er det friminutt. I friminuttet skal alle elevene som oftest være ute. Det er vanlig. Jeg synes det er gøy å være ute i friminuttet og leke i sandkassa med Magnus.

De voksne vet når timen begynner. De voksne sier fra når timen begynner, og minner meg på når jeg kan leke med Magnus igjen. Det er lurt!

Jeg vil prøve å komme inn når friminuttet er ferdig. Da blir de voksne glade! 

Noen ganger synes jeg det er dumt at friminuttet er over.

Da kan jeg prøve å tenke på at jeg kan leke med Magnus i neste friminutt. Jeg kan se på dagsplanen min for å finne ut når jeg kan være sammen med Magnus neste gang. Det er lurt!

Jeg går på Skogen skole. På Skogen skole har jeg undervisning. 

Mellom timene er det friminutt. I friminuttet skal alle elevene som oftest være ute. Det er vanlig. Jeg synes det er gøy å være ute i friminuttet og leke i sandkassa med Magnus.

De voksne vet når timen begynner. De voksne sier fra når timen begynner, og minner meg på når jeg kan leke med Magnus igjen. Det er lurt! 

Jeg vil prøve å komme inn når friminuttet er ferdig. Da blir de voksne glade! 

Noen ganger synes jeg det er dumt at friminuttet er over.

Da kan jeg prøve å tenke på at jeg kan leke med Magnus i neste friminutt. Jeg kan se på dagsplanen min for å finne ut når jeg kan være sammen med Magnus neste gang. Det er lurt!

Jeg går på Skogen skole. På Skogen skole har jeg undervisning. 

Mellom timene er det friminutt. I friminuttet skal alle elevene som oftest være ute. Det er vanlig. Jeg synes det er gøy å være ute i friminuttet og leke i sandkassa med Magnus.

De voksne vet når timen begynner. De voksne sier fra når timen begynner, og minner meg på når jeg kan leke med Magnus igjen. Det er lurt! 

Jeg vil prøve å komme inn når friminuttet er ferdig. Da blir de voksne glade! 

Noen ganger synes jeg det er dumt at friminuttet er over.

Da kan jeg prøve å tenke på at jeg kan leke med Magnus i neste friminutt. Jeg kan se på dagsplanen min for å finne ut når jeg kan være sammen med Magnus neste gang. Det er lurt!