Viser 1 - 20 av 887 treff.
Tilrettelagte aktiviteter – oppfølging
«Tilrettelagte aktiviteter» definerer vi her som en lek eller aktivitet med tydelig struktur. Du som er voksen, vil i hovedsak planlegge, forberede, være ansvarlig for å organisere og gjennomføre slike aktiviterer. Du gir også føringer og støtte til barnegruppen underveis i aktiviteten. Både barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje, og hva de skal gjøre. Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring for barn som har høyt aktivitetsnivå, konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker. De tilrettelagte aktivitetene har tydelige rammer og er som regel lettere for barn med disse vanskene å mestre enn ustrukturerte aktiviteter.
Garderobe – organisering og behov
Garderobesituasjonen er ofte en hektisk situasjon der flere barn og voksne er samlet på et avgrenset areal. Det blir lett støyende. Noen barn lar seg lett avlede og kan ha vansker med å konsentrere seg om hva de egentlig skal gjøre. Som voksne bør dere derfor ha en diskusjon om hvordan dere gjennomfører organiseringen og ivaretar barnas behov i en slik situasjon.
Å utvikle vennskap blant elever som bruker ASK (Artikkel)
Evnen til å kommunisere er avgjørende for å utvikle vennskap. For at elever som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon skal få mulighet til å utvikle vennskap med medelever, krever det støtte fra voksne, vennestrategier og systematisk arbeid. Og ikke minst at eleven er til stede og samhandler med elever i den ordinære klassen. Det viser Jørn Østviks doktorgradsstudium fra NTNU.
Jevnaldrende barn verdsetter vennskap med barn som bruker alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), men opplever slike vennskap som annerledes enn andre vennskap. Det er lite forskning om vennskap blant barn som bruker ASK. Denne artikkelen av Jørn Østvik med flere er et litteraturstudium som beskriver kunnskapsstatus.
I denne studien undersøkte vi forholdet mellom narrative ferdigheter (Renfrew Bus Story Test) og andre språkferdigheter (vokabular, grammatikk og språklig hukommelse) ved 4 år, og sammenhengen mellom disse språkferdighetene ved fire år og språk- og lytteforståelse ved 7 år hos 215 barn. Hovedformålet med studien var å se om narrative ferdigheter hadde en unik påvirkning på senere språkferdigheter og lytteforståelse.
Hvor godt kan celf-4 og ccc-2 identifisere utviklingsmessige språkforstyrrelser (Artikkel)
Vi vet lite om hvor nøyaktig norske kartleggingsverktøy identifiserer hvilke barn som har, og hvilke barn som ikke har, språkforstyrrelser. I denne studien undersøkte vi sensitiviteten og spesifisiteten til språktesten CELF-4 og spørreskjemaet CCC- 2.
Oppdrag 2021-019 01.10.2021
Associations between lesion size, lesion location and aphasia in acute stroke (Artikkel)
Hjernerystelse - akutte tiltak og tilrettelegging i barnehage og skole (Artikkel)
I denne artikkelen presenteres ny forskning og kunnskap om hvilke symptomer vi bør være obs på og hvordan vi best kan tilrettelegge i barnehage og skole for å forebygge og avhjelpe mulige senskader.
Hva er en grevlingby? (Artikkel)
En undersøkelse av hvordan nylagde sammensetninger fortolkes av personer med og uten afasi
Innhold i bildebeskrivelser: Normalspråklig variasjon hos voksne (Artikkel)
Afasi på mange språk: En deskriptiv kasusstudie (Artikkel)
"Kan du fortelle meg hva som skjer på dette bildet?" (2016) (Artikkel)
Om observasjon, transkripsjon og analyse av sammenhengende tale.
Samtaler om helse (2017) (Artikkel)
Kan musikkutøvelse ha god innvirkning på mobilitetsferdigheter hos barn og unge med synshemming? Det drøftes i denne artikkelen.
Rapporten gir en kunnskapsgjennomgang om tidlig innsats overfor barn i alderen 0-4 år med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), som har store motoriske utfordringer som påvirker kommunikasjonen, men som ikke har uttalte kognitive funksjonsnedsettelser.
Tegnspråkopplæring i barnehage (Bok/hefte)
Tegnspråkopplæring i barnehage og grunnskole (Bok/hefte)
Rapport fra kartlegging av tegnspråkopplæring i barnehage og grunnskole.
DIAS - Diagnostisk verktøy for taleapraksi (Artikkel)
Artikkelen omhandler arbeidet med å oversette og standardisere DIAS, samt at den gir et teoretisk innblikk i bakgrunnen for testen. I artikkelen beskrives også oppbyggingen, gjennomføring og skåring av testen. Til slutt presenteres kasusbeskrivelser og eksempler på hvordan DIAS kan brukes i klinisk praksis.
