Sareptas afasikrukke

Logoped Elsie Dalåmo ved Logopedisk senter i Trondheim laget våren 2010 et bildespill om en av sine brukere, Anne-Lise, som forteller om sine opplevelser med å leve med afasi. Anne-Lise har gitt sin tillatelse til at dette bildespillet er tatt med i Sareptas afasikrukke 2 med tanke på at det kan vises til andre som har afasi.

Elsie Dalåmo har formidlet denne informasjonen om Anne Lise

”Anne-Lise er 35 år når hun 9. desember 2006 blir lagt inn på St. Olavs Hospital i Trondheim med subarachnoidal blødning. Det ble etter hvert påvist en aneurisme som senere utviklet seg til infarkt i venstre hjernehalvdel.

Etter utskriving fra sykehuset, hadde hun et tverrfaglig rehabiliteringsopphold i 1 ½ måned ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på Munkvoll i Trondheim, og her hadde hun 5 timer med logoped i uka. Det ble så et opphold på 2 måneder før hun fikk et tilbud ved Logopedisk senter i mai 2007. I disse årene har Anne-Lise hatt perioder med intensiv trening 3 ganger i uka, og hun har deltatt i gruppe. De siste par årene har stort sett bestått av gruppetrening.

Anne-Lises afasi gir seg utslag i et ikke-flytende talepreg. Hun har noen vansker med helhetsbeskrivelse av situasjoner og å snakke i fullstendige setninger. Videre strever hun med ordmobilisering, og hun har noe taleapraksi. Hun synes ikke å ha reseptive vansker av betydning for dagliglivet og mener selv at hun forstår godt både muntlig og skriftlig språk. Hun klarer å skrive litt med høyre hånd selv om hun har nedsatt motorikk i den. Hun lyderer seg fram når hun skriver og får det som regel rett, men hun bruker lang tid.

Anne-Lise er ivrig og motivert og har svært gode kommunikasjonsferdigheter, og hun forteller at hun bestandig har vært glad i å prate. Det siste året har hun jobbet som frivillig i afasigruppene her på senteret, og hun er et svært viktig bidrag til trivsel og motivasjon for å trene og kommunisere.”