Veileder til samtale om følelser med barn og unge som er blinde eller sterkt svaksynte
Betingelser som øker sannsynligheten for å lykkes
Det er en klar styrke hvis flere av personalet engasjerer seg i «følelsestimene» og i barnets arbeid med følelser. Vår erfaring er at det å være den eneste i personalet som befatter seg
med disse samtalene, lett gir en opplevelse av å være for alene. Det blir også svært sårbart ved sykdom eller annet type fravær. Når samarbeid mellom flere blir koblet med støtte fra ledelsen, kan arbeidet få både en kollegial og en administrativ forankring.
Det ideelle er om alle som arbeider med barnet på skolen eller i barnehagen, blir enige om å prioritere arbeidet med følelser i en periode. Det betyr at følelser kan settes på dagsorden i ulike sammenhenger på tvers av fag og temaer. Når musikk står på planen, kan personalet sammen med barnet, finne fram til de gjenstandene som passer med de stemningene og følelsene musikken gir. Disse gjenstandene kan komme i tillegg til de følelsesgjenstandene barnet har fra før. Dermed kan personalet få et større repertoar til å møte følelsene til barnet i ulike sammenhenger, når mulighetene byr seg.
Vi anbefaler at følgende avklares:
- Hvem kjenner barnet godt og har interesse og tilstrekkelig kompetanse til å ha hovedansvar for opplegget?
- Hvem andre enn den som er hovedansvarlig skal ha en rolle i samtalene om følelser? Kan flere dele på å ha timene?
- Er det noen som er klar til å ta imot følelsesreaksjoner i andre situasjoner i løpet av en barnehage- eller skoledag?
- Hvor kan personalet be om bistand dersom det kommer opp temaer eller reaksjoner som er vanskelige å håndtere?
- Er det noen som kan delta i faglige drøftinger rundt følelsestimene?
- Er det en faglig leder eller annen kompetent fagperson på skolen eller i barnehagen som kan være tilgjengelig på relativt kort varsel dersom utfordringene kjennes for store?
- Er det satt av tilstrekkelig ressurser til gjennomføring, planlegging og samarbeid?
- Hvor skal samtalene finne sted og hva trengs av utstyr?
Samarbeid med foreldre/foresatte kan være avgjørende. De kjenner barnet best og vil kunne bidra med verdifull erfaring og kompetanse både med tanke på tilretting av slike samtaler, innhold og form.
Vi anbefaler at det gjøres evalueringer både underveis og ved avslutning. Det bør avklares hvilke tidsressurser som må avsettes til evaluering, og dette bør forankres hos ledelsen i barnehagen / på skolen.
Side 6 av 27