Til hovedinnhold

Veileder til samtale om følelser med barn og unge som er blinde eller sterkt svaksynte

Håndtering, bearbeiding og regulering

For noen barn kan det være en hjelp å få noen forslag for å forstå og bearbeide følelsen.

V: «Nå ble du sint, jeg lurer på hva det kom av, jeg. Kanskje du tenkte at …?»

Det vil ofte være nødvendig å komme med flere undrende forslag, helt til det kommer et som treffer.

Barn som har vansker med å gradere følelser, kan bli like fortvilet og lei seg av en trist hendelse, uansett om den er stor eller liten og like sint uansett grad av provokasjon.

Da kan det være grunn til å prøve en «følelsestrapp». Følelsestrappen er en kasse med tre til fem rom over hverandre der gjenstanden kan plasseres; fra litt glad til kjempeglad, fra litt sinna til rasende, fra litt lei meg til kjempetrist.

  • Hvor sterkt føler du nå?
  • Hvor sterkt følte du da? Hvor sinna ble du da …? / blir du når …?
  • Hvor sterke følelser kan du få når/hvis …?
  • Hvor sterkt tror du den andre følte da?

Et av barna vi har arbeidet med, var svært opptatt av følelsestrappa. Han kunne plassere følelsesgjenstanden ut fra hvor sterk følelsen var. Rett etter en konflikt med en kamerat, hadde han en pratetime der han fikk snakke om hva som utløste sammenstøtet. Han fikk snakke om hvor sinna han ble og hvor sint han trodde den andre var. Etter det ble han roligere.

Du kan gi et eksempel på noe som du tror gjør barnet glad og deretter noe du tror barnet blir enda gladere for. Barnet får ikke lov til å sette følelsesgjenstandene i samme rom. Det går også an å utforske hvert rom i følelsestrappa: Hva pleier du å gjøre når du er rasende, når du er sint, når du er sur, når du er irritert?

Med noen barn går det an å drøfte eller tenke høyt sammen: Var det andre måter du kunne ha reagert på? Hvis noe liknende skulle oppstå i framtida, hva kan du gjøre da? Kanskje du kan gjøre noe annet enn å dytte?

Foreslå noen sinnemestringsstrategier: Telle til 10 forlengs eller baklengs, puste dypt tre ganger og kjenne etter at pusten går gjennom neseborene eller munnen, selvinstruksjoner.

Høre om barnet kan generalisere og eventuelt ha nytte av det: «Er det andre ganger du kan huske at du har hatt den samme følelsen?»

Hjelpe barnet å skille her-og-nå-følelser fra fortida. Her følger to eksempler på utsagn som har blitt benyttet for å hjelpe barn med dette skillet:

V: «Ja, du ble veldig redd da det skjedde hjemme i helgen. Nå er vi to sammen her på skolen.»

V: «Du ble nok veldig redd da det skjedde. Når høres du mer lei deg ut.»

Prøve med å flytte følelsen over på andre, utnytte barnets innlevelsesevne: Hva er det mamma blir sint for? Hvordan viser hun at hun er sint? Hva er det søsteren din blir glad for? Hva er det som kan gjøre pappa glad?

Side 23 av 27