Veileder til samtale om følelser med barn og unge som er blinde eller sterkt svaksynte
Planlagte samtaler om følelser
For å komme i gang med samtaler om følelser, er det vanligvis best å «timeplanfeste» dem fra begynnelsen av. Samtalene har hatt ulike navn for de barna vi har fulgt: pratetime, skravletime, følelsestime, snakketime. I noen tilfeller kan det være barnet som bestemmer navnet, andre ganger den voksne. I det følgende bruker vi alle betegnelsene, men de betyr det samme: følelsessamtale.
Samtalene kan fort bli så viktige for barna at det blir naturlig å sette dem på dagsorden flere ganger i uka. Vi har erfart at barn i perioder har hatt samtaler hver dag som avslutning på dagen. I tillegg kan det komme flere spontane og kortere samtaler med de voksne som jobber med dem. Ofte kan slike samtaler komme i dagligdagse sammenhenger, for eksempel i skolegården eller korridoren. Faste samtaletimer kan fungere som en form for friminutt eller pause, særlig i vanskelige tider. De kan være samvær uten mye krav og med lite grunnlag for konfrontasjoner. For barnet kan det være en lettelse når egne følelser blir tatt imot, tålt og akseptert.
Side 11 av 27