Til hovedinnhold

Veileder til samtale om følelser med barn og unge som er blinde eller sterkt svaksynte

Sentrale tanker om følelser

Denne veilederen hviler på fire forutsetninger eller påstander:

  1. Følelser er alltid sanne for den som har dem: Ofte besvarer vi helt vanlige følelsesuttrykk på måter som kan virke mot sin hensikt: «Nei, dette er da ingenting å være lei seg for» eller «du har absolutt ingen grunn til å være sint». Det som kan oppfattes som det underliggende budskapet her, er at fordi jeg ikke forstår hvorfor du har den følelsen, så er den ikke sann, eller du har ikke rett til å ha den. Men følelsen er alltid sann for den som har den. Riktig nok kan vi noen ganger lyve på oss følelser, men det er unntaksvis og som oftest ganske lett å avsløre.
  2. Det er ikke så viktig hvilke følelser vi har, men hva vi gjør med dem: Følelser kommer og går. Det er ikke alltid så mye vi kan gjøre for å kontrollere hvilke følelser vi har. Det vi kan gjøre noe med, er hvordan vi håndterer dem og når og hvordan vi skal la dem komme til uttrykk.
  3. Delt glede gir dobbel glede, og delt sorg gir halv sorg: Dette er et velkjent munnhell i vår kultur som hverken kan bevises eller motbevises. Det er likevel liten tvil om at mange opplever at det å bli lyttet til, bli tatt alvorlig og få mulighet til å dvele ved for eksempel en sorg sammen med et annet menneske, har ført til at det kjennes lettere å gå videre.
  4. Barn oppfører seg vanligvis bra hvis de kan: Et vanlig syn på barn er at de oppfører seg bra hvis de vil. Denne veilederen står nærmere den forståelsesmåten at «vanskelige» barn som oftest opplever at de har en god grunn til å reagere som de gjør, men at de ikke klarer å håndtere reaksjonene sine på en hensiktsmessig måte.

Hensikten med samtaletimer om følelser kan dermed oppsummeres slik:

  • Hjelp til selvregistrering, selvforståelse og god håndtering av følelser.
  • Hjelp til å vende oppmerksomheten og interessen inn mot seg selv. Det er der barnet kan finne svarene.
  • Bli hørt, sett og tatt alvorlig. Kan redusere ensomhetsfølelse dersom barnet har det vanskelig sosialt i barnehagen eller på skolen.
  • Bli sett og få anerkjennelse for egenskaper mer enn for handlinger og ferdigheter.

Det er mange typer følelsesuttrykk voksne kan gi en reaksjon på. De omfatter både handlinger, ord, lyder og kroppsspråk.

Side 5 av 27