Til hovedinnhold

Å berøre barn som har synshemming

Berøring er den første formen for kommunikasjon mellom barn og foreldre. Berøringssansen har særlig stor betydning for barn med synsnedsettelse fordi mye av verden erfares via denne sansen. Her finner du råd om hvordan berøring kan brukes i samspill med barn som har nedsatt syn.

Berøring er viktig i tilknytningen mellom barn og foreldre eller andre personer som står barnet nært. Berøring kan øke tryggheten i samspillet og styrke det følelsesmessige båndet dem imellom. Berøringen kan være

  • spontan, som en lett berøring på hodet eller holde i hånden
  • i rutinesituasjoner, som i stell og daglige aktiviteter
  • mer systematisk, som for eksempel massasje eller felles bruk av hender

Berøringssansen

Berøringssansen er en av de første sansene som utvikles i fosterlivet. Den har betydning for alle spedbarn og småbarn. Berøringssansen omfatter alt vi oppfatter gjennom reseptorer i huden, slik som berøring, trykk, temperatur, smerte og vibrasjon.

Viktig for kroppsbevissthet og selvoppfattelse

Berøringssansen er grunnleggende for den sansemotoriske utviklingen. Når barnet beveger seg, blir tatt opp, stelt og kost med, får det berøring og trykk. Barnet lærer om sin kropp gjennom berøring. Hver gode berøring sender nerveimpulser til hjernen og styrker barnets utvikling. Hos barn fra 0-1 år er berøringssansen sterkt konsentrert omkring lepper og tunge, og håndflater og fotsåler.

Berøring brukt i kommunikasjon og samspill bekrefter at barnets initiativ er «sett», og støtter dermed barnets selvfølelse og selvaktelse. Psykologen Ernest Becker (1964) var en av de første som skrev om hva som skal til for å bygge opp og bevare selvaktelse hos mennesker – altså opplevelsen av å være god nok som den jeg er. Å bli fysisk berørt på gode måter nevner han som en av de viktigste forutsetningene for å bygge opp og bevare selvaktelse hos mennesker.

God berøring

Vi har alle grenser for hva vi oppfatter som god berøring. Faktorer som hvem som berører, når vi berøres og hvordan vi berøres, virker inn på om berøringen oppfattes som behagelig eller ikke.

Når vi tar på et annet menneske, er vi innenfor et menneskes personlige rom. Hvordan vi opplever berøringen er avhengig av hvilken relasjon vi har til den som berører. Dette er det ekstra viktig å være bevisst på når vi berører noen som ikke kan formidle med ord hva de liker, slik tilfellet er for de yngste barna.

Noen kjennetegn på god berøring:

  • Den oppleves som god.
  • Den blir gitt av en vi ønsker skal berøre oss.
  • Det er god nok balanse mellom avstand og nærhet.
  • Den som berører er oppmerksom på, og respekterer, signaler om å avslutte.

Å berøre barn som ikke ser

Berøringssansen har særlig stor betydning for barn med en synsnedsettelse fordi mye av verden skal erfares nettopp via denne sansen.

Allsidig bruk og bevisstgjøring av kroppen er viktig. Barn som ikke ser, oppfatter ikke visuelt hvordan andre bruker kroppen sin. De ser ikke mimikk og kroppsbevegelser og går glipp av blikkontakt og mye av den ikke-språklig kommunikasjonen. Derfor må invitasjon til samspill og kontakt skje gjennom nærhet og kroppskontakt. Bevegelse og blikk kan formidles gjennom andre sanser, blant annet gjennom hørselen eller ved å bli tatt på. Små barn blir bevisst på egen kropp når vi berører kroppen og gjerne sier navnet på kroppsdelen samtidig. Å være bevisst egen kropp, henger også sammen med å oppfatte rom og retning. Begreper som foran og bak, opp og ned, er sentrale. Hvor er kroppen min i omgivelsene?

  • Et eksempel: Barn blir vanligvis oppmerksom på egne føtter når de er rundt fem måneder gamle. De ser føttene over seg og tar etter dem. Barn som ikke ser, får ikke øye på sine egne føtter. De har stor nytte av at en voksen tar på føttene sammen med dem, og sier navnet på kroppsdelen.
  • Et annet eksempel: Et seende barn strekker fram hånden sin. Barnet kan se hånden, bevegelsen, at den voksne strekker seg etter hånden, og til slutt at hendene møtes. Resultatet er fysisk kontakt og en hånd å holde i. Denne enkle bevegelsen som fører til kontakt, blir forsterket av synsinformasjon og hele prosessen kan ofte gjennomføres ved å bruke blikket for å få kontakt.

For barn med synsnedsettelse kan vi benytte berøringsøvelser for å lære barnet å kjenne etter hva kroppen faktisk gjør. Gode eksempler er sanger som stimulerer kroppsbevissthet gjennom berøring, som for eksempel «klappe kake» og «hode, skulder, kne og tå». Barn som er blinde, kan ikke umiddelbart forstå invitasjonene til samspill og kontakt fordi det ikke kan lese ansikter. For å utvikle selvtillit og trygghet hos barn som ikke ser, er det derfor avgjørende med fysisk nærhet som svar på at man ser barnet og dets initiativ.

Felles oppmerksomhet

Felles bruk av hender, også kalt «hånd over hånd», kan omfatte minst to måter et barn og en voksen kan bruke hendene sammen på.

Den ene er når den voksnes hånd er en beskytter eller «buffer» for barnets hånd. Den voksnes hånd er særlig nyttig hvis barnet skal berøre noe som kan være ubehagelig eller skremmende, som noe klissete eller et levende dyr. Hvis barnet har sin hånd oppå den voksnes og den voksne begynner å ta på gjenstanden, har barnet frihet til

  • å kjenne litt på tingen mens den store hånden er der som buffer
  • å skyve den voksnes hånd bort og utforske videre alene
  • å ta hånden sin bort og vise at hun ikke ønsker å utforske

Den andre varianten er å «se» sammen ved å bruke hendene i stedet for øynene. Dette er en god måte å legge til rette for felles oppmerksomhet med et barn som ikke ser. Å ha felles oppmerksomhet med andre er et av de viktigste elementene i et lite barns utvikling.

Felles oppmerksomhet med et seende barn gir barnet bekreftelse gjennom to sansekanaler samtidig: gjennom synet og gjennom hørselen. Den voksne kommenterer opplevelsen eller sier hva de ser på. Med et barn som ikke ser, kan vi fremme felles oppmerksomhet ved å ta på en gjenstand sammen med barnet og samtidig si hva det heter. «Ja, det er klokka til mamma, det!». Barnet får bekreftelse gjennom berøring og lyd samtidig.

Haptisk kommunikasjon

Berøringssansen omfatter alt vi oppfatter gjennom reseptorer i huden. Et annet ord for berøringssansen er den taktil-haptiske sansen.

Haptisk kommunikasjon er signaler som blir gitt til en person ved berøring, gjerne på rygg eller overarm. Signalene beskriver omgivelsene og kan komme i tillegg til annen kommunikasjon. Med haptisk kommunikasjon mener vi her et taktilt tegn eller berøringssystem som supplerer tale. Et eksempel er å bruke ryggen til den vi snakker med for å vise hvordan et rom ser ut. Vi kan beskrive hvem som sitter hvor, hvor utgangsdøren er, høyde, mengde og retning. Når vi bruker ryggen som tavle, kan den synshemmede danne seg indre bilder og et inntrykk av de fysiske omgivelsene. Det går også an å lage berøringstegn på barnets kropp som forteller at vi skal gå bort litt, eller at vi er kommet tilbake. Det kan være som supplement til å si det med ord eller i stedet for tale.

Massasje

Massasje kan lindre smerte, uro og angst og bidra til en opplevelse av trygghet og velvære. En studie fra University of Warwick konkluderte med at småbarnsmassasje førte til bedre søvnmønster og mindre gråt. Field (1993) beskriver virkninger av massasje på en gruppe spedbarn som hadde tenåringsmødre med høy grad av depresjon. Etter et to ukers opplegg med daglig massasje sovnet barna fortere, de var mindre rastløse, viste mindre fysisk uro og viste mer positive følelser i samværet med mor.

Småbarnsmassasje er en varsom og ikke-invaderende form for berøring. Den kan hjelpe barn med nedsatt syn til å bli mindre engstelige for å bli berørt og for å ta på ting selv. Det er en god måte for et lite barn å lære om sin egen kropp og utvikle en forståelse av hvor den begynner og slutter.

Eksempel på dette er å stryke hender langs en kroppsdel og samtidig si navnet på kroppsdelen. Hvis du setter navn på kroppsdelene mens du masserer, vil det bidra til mer kroppsbevissthet og styrke språk- og begrepsforståelse om egen kropp.

Småbarnsmassasje gir god mulighet til å legge merke til barnets signaler, og til å forstå barnet. Det gir også mulighet for kommunikasjon av felles opplevelse, og skaper mye av det samme grunnlaget for kommunikasjonsutvikling som delt oppmerksomhet gjennom syn.

Vi kan også se på småbarnsmassasje som taktil kommunikasjon. Barnet lærer å kjenne sin taktile sans/berøringssans, også som et middel for nærhet til den voksne. Dette er spesielt nyttig for barn med synshemming.

Musikk, sang og massasje

Sanger og musikk har en klar begynnelse og slutt. Å synge eller ha på musikk samtidig som vi berører barnet, kan dermed ramme inn situasjonen enda tydeligere. Hvis du berører barnet på faste steder med faste bevegelser i sangen eller musikkstykket, kan dette bidra til å gi barnet oversikt over situasjonen. Musikken skaper en struktur for berøringen slik at barnet forventer hva som skal skje. Dette kan også bidra til at barnet selv tar initiativ til berøring og foregriper faste bevegelser.

Massasjeprogram med ferdig innspilt musikk

Det finnes bevegelsesprogrammer med ferdig innspilt musikk og instruksjoner på bevegelser. Et program som har vært mye brukt er «Kontaktbevissthet, Kontakt og Kommunikasjon». Programmet ble utarbeidet av Christopher og Marianne Knill. Siste reviderte utgave ble utgitt i 1991 og er fortsatt i bruk.

Berøring og massasjelek

Etter hvert som barnet blir større kan en leke ulike «massasjeleker» med elementer av berøring.

Et eksempel er å leke «vaskemaskin». Denne leken passer for barn fra 3-4 år og oppover og gjøres med flere barn sammen. Leken går ut på at ett barn er en bil som skal vaskes. De andre barna er en bilvaskemaskin. De sitter på knærne tett ved siden av hverandre i to rekker med ansiktene vendt mot hverandre. Det må være nok plass mellom rekkene til at det blir en liten passasje som et barn kan krabbe gjennom. Barnet som skal «vaskes» (få massasje) stiller seg på alle fire ved inngangen av rekkene. Før barnet begynner å krabbe, spør den voksne eller et annet barn:

  • Hvor er bilen skitten?
  • Hvor vil du bli vasket?
  • Er bilen veldig skitten, eller bare litt på taket, eller hjulkapslene?
  • Vil du vaskes bare på speilet, eller over hele bilen? Og så videre.

Barnet kan da kontrollere aktiviteten og den voksne bør styre leken gjennom egne bevegelser slik at «vasken» tilpasses det enkelte barn. Når barnet med eller uten hjelp har bestemt graden av vask, krabber det inn i og gjennom «vaskemaskinen» mens alle barna i rekkene vasker barnet/bilen ved å ta hendene sine i sirkler høyt eller lavt, hardt eller lett, ut fra det barnet har bestemt.

Et annet eksempel er å «lage pizza». Denne leken passer fra 2 ½ år og oppover. Barnet ligger på magen på gulvet. Den voksne eller andre barn sier at de skal lage «pizza». Lederen spør hva barnet vil ha på «pizzaen». Barnet svarer for eksempel tomatsaus, og lederen og de andre barna later som om de smører tomatsaus på ryggen. Deretter later barna som de legger på flere ingredienser, for eksempel pølsebiter, skinkebiter, paprika eller ost. Alt kan legges på med ulike type bevegelser. Til slutt settes «pizzaen» i stekeovnen – et lite teppe kan legges over ryggen til barnet.

Stor betydning

Veiledning om berøring er en viktig del av den oppfølgingen Statped gir til foreldre og personale om små barn som har synshemning. Disse barna har et enda større behov for berøring og fysisk nærhet enn det seende barn har. Det kan være lett å glemme den store betydningen berøring har, både for informasjon, bekreftelse, kontakt og kommunikasjon.