I denne veilederen forklarer vi hvorfor barn som er blinde eller sterkt svaksynte, kan ha vansker med å spise. Vi gir også råd som kan avhjelpe vanskene.
Barn som er blinde eller sterkt svaksynte, kan ha vansker med å spise. For noen kan enkel tilrettelegging gjøre måltidene til en positiv opplevelse. For andre er vanskene så omfattende at det er behov for videre utredning.
Måltider er viktige av mange grunner. De handler om ernæring, sosialt fellesskap og om tilknytning mellom barn og foreldre.
Det kan være vanskelig å spise når en ikke ser. Barnet får ikke visuell informasjon om maten. Det ser heller ikke hvordan andre spiser, og får dermed mindre mulighet til å lære ved å etterligne andre. Barnet kan også ha vansker med å forstå hvordan ting henger sammen, som sammenhengen mellom mat og tallerken, skje og munn.
Barn med en alvorlig synshemning kan også være mer følsomme for sanseinntrykk som lyd, lukt, smak, konsistens og temperatur enn seende barn. Lukten av mat kan bli ubehagelig og påtrengende. Barnet kan i mindre grad bestemme hva slags mat og hvor mye mat det får i munnen.
Hos noen blinde barn kan vansker med å spise være uttrykk for et ønske om mer kontroll og oversikt. For de minste barna, og for barn på et tidlig utviklingsnivå, er kanskje dette en av de få mulighetene de har til å påvirke omgivelsene.
Barn spiser som oftest bra hvis de kan. Sterkt synshemmede barn kan imidlertid trenge ekstra tid på å lære ferdigheter knyttet til det å spise. Vanligvis handler det om å «ikke kunne». Hvis barnet derimot ikke vil, har det antakelig gode grunner til det.
Vansker med å spise blir gjerne omtalt som spisevegring, spiseforstyrrelser, spisevansker og forsinket eller avvikende spiseutvikling. Vi bruker begrepet spisevansker og tenker da på barn som
Barn som er blinde og sterkt svaksynte har ofte vansker med å spise. Statped gir derfor generelle råd og veiledning om blinde barn og spising. Forslagene bør ikke brukes dersom de kommer i konflikt med helsemessige eller ernæringsmessige hensyn.
For noen barn er imidlertid vanskene såpass omfattende at barna trenger utredning og veiledning av eksperter. Spiseteamet på Rikshospitalet eller den lokale habiliteringstjenesten kan utrede og gi råd om spisevansker.
En vanske kan skyldes
Små barn trenger hjelp til å spise ved at voksne mater dem. Forbered barnet på det som skal skje gjennom ord og berøring: berør barnets lepper med skjeen før du fører maten inn i barnets munn. Vent til barnet selv åpner munnen og viser at det er klart for å ta imot maten.
Når du skal hjelpe barnet under måltidet, er det fint å sitte nært inntil. Noen foretrekker å sitte bak barnet. I denne stillingen blir bevegelsene mer naturlige og gjør det enklere for barnet selv å være med å føre skjeen til munnen.
Her er flere praktiske tips:
Snakk med barnet og kos med det under måltidet slik at det blir en god opplevelse.
Etter hvert som barnet blir større, skal det spise selv. Å lære å spise selv er viktig fordi barnet
Barnet kan føle tap av omsorg og oppmerksomhet fra voksne når det lærer å spise selv. Derfor er det viktig å opprettholde nærheten og samspillet under måltidet også etter at barnet har blitt mer selvstendig.
Noen råd når barnet skal spise selv:
For å gjøre det enklere å rydde etter måltidet, kan barnet ha på seg en langermet smekke eller lignende. Du kan også legge et stort håndklede under barnets sitteplass. Vask og rydd etter at dere er ferdige med å spise, ikke underveis.
Et måltid skal være en positiv opplevelse. Forsøk derfor å legge til rette slik at barnet opplever måltidet som noe positivt. Sørg for at barnet
Unngå at måltidet tar for lang tid. Hvis barnet tydelig signaliserer at det ikke vil ha mat, kan du avslutte måltidet og prøve igjen litt senere.
Tving aldri barnet til å spise, selv om du er bekymret for om barnet får i seg nok mat. Ofte spiser barnet mer enn du tror gjennom en dag. Som oftest er det også viktigere at barnet spiser, enn hva det spiser.
Lag rutiner rundt måltidet og prøv å følge de samme rutinene hver gang. Det hjelper barnet til å forstå at «nå er det mat» og gjør det kjent med hvordan et måltid foregår.
Her er noen eksempler på rutiner:
For noen barn tar det lang tid å venne seg til nye smaker, lukter og konsistenser. Gå forsiktig frem og vær forberedt på at det kan ta lang tid å innføre noe nytt.
Start tidlig med å la barnet smake på forskjellig mat. Små barn som erfarer matvarer med ulik lukt, smak og konsistens uten tvang, får ofte et bredere utvalg av mat de liker når de blir eldre.
Her er noen praktiske tips når du introduserer noe nytt:
Det sosiale fellesskapet er en viktig del av måltidet. Etter hvert som barnet vokser til, er det naturlig at det spiser sammen med resten av familien. Vær en god rollemodell for barnet.
Spisevansker kan være svært krevende for både barnet og foreldrene. Når barnet har vansker med å spise, er det foreldrene som best kan vurdere hvilke råd som fungerer for deres barn.
Uavhengig av vanske er tid, ro og god stemning alltid viktig. Det gode måltidet kan være en fin arena for samvær, fellesskap, mestring og utvikling.
Norsk Helseinformatikk: Matkresne småbarn.
Brody, J. og Webber, L. (1994). Let's Eat: Feeding a Child with a Visual Impairment. Los Angeles, CA: Blind Childrens Center. 1994. (Print) 649.1511 BRO 1994
Opsal, Kari og Birketvedt, K. (2004) "Smelter på tumga" - konsistenstilpasset mat for barn.
