Til hovedinnhold

Programmering for elever med nedsatt syn

Blokkprogrammering og tekstprogrammering

Kodeverktøyene i skolen kan deles i tre grupper;
- programmering av roboter
- blokkprogrammering på skjerm
- tekstprogrammering

Det kan være utfordrende å vite hvilke verktøy som vil passe til elever med redusert syn, og det er mye å velge mellom. For de aller yngste barna, gjerne fra barnehagen, er det vanligst med programmering av fysiske roboter. Roboter programmeres ved å trykker på knapper på roboten eller ved at brikker settes i en bestemt rekkefølge. Enkelte roboter kan også programmeres med PC/iPad.

I blokkprogrammering på skjerm lages kode ved å flytte brikker på skjermen med musepeker, såkalt drag-n-drop. I skolen er dette den vanligste formen for programmering, og forlagene har gjerne ressurser på dette. Siden eleven må navigere med musepeker, er ikke blokkprogrammering på skjerm funksjonelt for elever med blindhet. Det resulterer i at du gjerne må se etter alternativer for disse elevene, først og fremst tekstprogrammering.

Illustrasjon: fargerike blokker som stables

Tekstprogrammering betyr at kode skrives i et programmeringsspråk etter helt bestemte regler. Følges ikke reglene, vil ikke koden fungere. Tekstprogrammering brukes mest fra ungdomsskolen og oppover, men elever med blindhet har ofte behov for å lære dette tidligere da det er begrenset med alternativer.

Programmering av robot passer til alle elever med synshemning, så fremt roboten blir merket. Roboten kan enten styres med fysiske knapper på roboten eller fysiske kodebrikker. For elever med blindhet kan det være aktuelt å merke med punktskrift eller annen taktil merking. For elever med moderat synshemming kan merkingen bestå av å fargelegge knapper på roboten slik at det blir gode kontraster. For elever med lite behov for forstørring, vil det ikke alltid være nødvendig med tilpasninger. De vil kunne få tilstrekkelig forstørring med å redusere avstanden til roboten.

Illustrasjon: tekstbasert programkode på skjerm

Når elever med blindhet programmerer roboter fungerer ofte selve programmeringen med den omtalte taktile merkingen. Det som derimot kan være krevende, er å følge med hva som skjer når roboten kjører. Et råd kan være å legge hånda forsiktig på roboten mens den kjører. Da vil eleven kunne registrere hvor langt roboten kjører fram, og når den snur. Det kan også være en fordel om roboten produserer lyd. Mange vil i tillegg ha nytte av et taktilt kart som de kan bli kjent med på forhånd. Dette kommer vi tilbake til under beskrivelse av underlag til roboter.

Blokkprogrammering på skjerm vil ofte fungere for barn som har lite behov for forstørring. Det vil ofte være gunstig med en stor skjerm (vanlig skjerm i stedet for skjerm på bærbar PC). I tillegg bør du vurdere om det er mulig og hensiktsmessig å forstørret skjermbildet i nettleser (Ctrl + pluss/musehjul) eller ved innstillinger i operativsystemet. Enkelte vil være tjent med høykontrastfarger.

Gruppe med Blue-Bot roboter

Trenger eleven ytterligere forstørring må forstørringsprogram vurderes; enten innebygde forstørringsprogram i enheten eller eksterne programmer. Dersom forstørringsbehovet er stort, kan det være krevende å navigere i programmet. Derfor bør det alltid testes om den valgte løsningen passer eleven.

Som nevnt tidligere, vil ikke blokkprogrammering være tilgjengelig for elever med blindhet, og følgelig må man se etter alternativet i tekstprogrammering.

Tekstprogrammering vil fungere for alle synshemmede så fremt man får riktig tilrettelegging. Har man lite behov for forstørring, så holder det kanskje å bruke en ekstern skjerm og kort arbeidsavstand til skjermen. Er behovet for forstørring større, mådet kanskje suppleres med et forstørringsprogram - enten innebygde forstørringsprogram (PC, Mac, Chromebook, iPad) eller med et eksternt forstørringsprogram på PC som Supernova eller Zoomtext.

For elever som bruker skjermleser, vil tekstprogrammering fungere fint med de programmene som støtter leselist, men det kan selvsagt være krevende å lære seg programmeringsspråket for de yngste elevene. De øvrige elevene lærer som regel blokkprogrammering først, og begynner med tekstprogrammering på ungdomsskolen.

I tabellen under har vi laget en grovmasket oversikt over hvilken type programmering som vil passe til elever med ulik grad av synsnedsettelse.

Type programmering for ulik grad av synsnedsettelse
Blokkprogrammering av robotBlokkprogrammering mot skjermTekstprogrammering
Barn med lite forstørringsbehovOk. Eventuell merking av robot og underlag.Ok. Stor skjerm, skjerminnstillinger.Ok. Vurder større skjerm og bruk av forstørringsprogrammet i operativsystem.
Barn med stort forstørringsbehovOk. Merking av robot og underlag.Ok, men ikke mulig for alle.Ok. Større skjerm og forstørringsprogram.
PunktskriftbrukereOk når det brukes fysiske brikker som er taktilt tilpasset eller programmerer direkte på roboten. Underlag må merkes. Kart av underlag må vurderes.Ikke tilgjengelig. Tekstprogrammering eller kodebrikker kan være alternativer.Ok, men undersøk først om programmet støtter leselist.

Side 4 av 33