Programmering for elever med nedsatt syn
Statpeds kodebrikker
Hvordan virker de?
Statpeds kodebrikker består av et brett med langsgående kanter og med markerte kanter som avgrenser brettet øverst og mot venstre. Selve kodebrikkene er utformet med spor på undersiden som passer inn i kantene på brettet. Både brett og brikker produseres på en vanlig 3D-printer.
Kodebrikker kan bestilles av Statped gjennom din kontaktperson. Du kan også produsere kodebrikker selv på egen 3D-printer. Hør med din kontaktperson for mer informasjon om dette. Du bestemmer selv hva som skal stå på brikkene.
Kodebrikkene gjør ingenting av seg selv, men fungerer som et støtteverktøy for forskjellige typer programmering. Det egner seg godt til både fysisk programmering, programmering av roboter og tekstprogrammering. Kodebrikkene viser hvordan programmering handler om å bruke ulike instruksjoner i en bestemt rekkefølge. Kodebrikkene vil danne kontinuitet gjennom hele skoleløpet.
Brikkene har tekst i punktskrift og varierer i lengde avhengig av lengden på teksten på de enkelte brikkene. Kantene på brettet brukes til å holde brikkene på plass, og er også til hjelp når enkelte brikker skal ha innrykk fra venstre kant. Brikkene kan produseres i både 6- og 8-punkt. 6-punkt er ofte tilstrekkelig, men 8-punkt er en stor fordel hvis du skal bruke brikker med programkode (for eksempel Python).
Det er også mulig å lage blanke brikker uten punktskrift. Da kan du i stedet lime på egen punktskrift med dymotape.
Tilrettelegging for elever med synshemming
Hensikten med kodebrikkene er å lette overgangen til tekstprogrammering for elever med alvorlig synssvekkelse som leser visuelt og for elever som bruker punktskrift. Disse elevgruppene vil ikke klare å bruke visuelle, blokkbaserte løsninger som for eksempel Scratch, Code Studio og MakeCode. Mange av dem har allerede erfaring med fysisk programmering (programmering med kroppen) og med diverse roboter som Blue-Bot, Cubetto og MatataLab. Flere av disse robotene programmeres ved hjelp av klosser eller brikker der hver kloss representerer en instruksjon. Statpeds kodebrikker bygger videre på dette.
En stor fordel med kodebrikkene er fleksibiliteten. Selv om de opprinnelig ble laget for å lette overgangen til tekstprogrammering, er det en fordel å innføre brikkene før eleven skal i gang med dette. Da kan brikkene brukes i forbindelse med for eksempel roboter og ha instruksjoner som tilsvarer instruksjonene på roboten. Eleven vil da venne seg til å bruke brikkene tidlig.
Eksempel 1: Kodebrikker med Blue-Bot og underlag
Roboten Blue-Bot er utbredt i skolen og er et godt egnet verktøy for elever med synsnedsettelse.
Bruk brikker med instruksjoner som tilsvarer instruksjonene på Blue-Bot (fremover, bakover, høyre, venstre). Dette vil da altså være teksten i punktskrift på brikkene. Her er det tilstrekkelig med 6-punkt.
En ulempe med Blue-Bot, er at man kun får én sjanse til å programmere den riktig. Gjør man feil, må man begynne helt på nytt. Da kan det være bedre å la eleven lage programmet sitt med kodebrikkene først. Eleven vil da til enhver tid ha full oversikt over alle instruksjonene på brettet. Og det vil være enkelt å gjøre endringer. Når eleven er tilfreds med programmet på brettet, kan hun kopiere det til Blue-Bot.
Hvis Blue-Bot brukes sammen med et underlag med rutemønster, kan en oppgave være at roboten skal programmeres til å kjøre fra én rute til en annen. Når eleven har laget programmet for dette med kodebrikkene, kan eleven lese programmet fra brettet med en hånd og simulere hva som vil skje på underlaget med den andre. Hvis resultatet blir riktig, kan eleven programmere Blue-Bot og deretter kjøre den samme ruta med roboten.
Med kodebrikkene kan eleven får en bedre forståelse for at et program består av flere instruksjoner som kommer i en helt bestemt rekkefølge.
Eksempel 2: Kodebrikker med Python og micro:bit
Bruk brikker med instruksjoner som tilsvarer instruksjoner i et lite Python-program for micro:bit. Her er det en fordel om brikkene er i 8-punkt.
Når kodebrikkene skal brukes til Python-kode, er det viktig at brikkene ikke bare har tekst som tilsvarer de enkelte Python-instruksjonene. Det er like viktig at brikkene kan vise innrykkene som brukes i koden. I Python er innrykk en veldig viktig del av syntaksen. Kodebrikker med instruksjoner som krever at de neste kodebrikkene skal ha innrykk, har et hakk i underkant. Når Python krever innrykk, flyttes den aktuelle kodebrikken ett hakk mot høyre på brettet.
På denne måten kan elver som bruker kodebrikkene øve på å lage programmer i Python der de ikke bare tar hensyn til selve Python-instruksjonene, men også øver på å bruke riktig syntaks. Når de senere skal programmere Python i en kodeeditor, kan de bygge videre på dette.
Undervisningsopplegg
Side 9 av 33