Teknologibaserte kommunikasjonshjelpemidler gir muligheter til å utrykke seg med en egen stemme, og gir umiddelbar respons. Teknologien gir mulighet til selvstendig og uavhengig kommunikasjon. Det er dette som er den vesentligste forskjellen fra andre papirbaserte kommunikasjonshjelpemidler.
Her kan du se en erfaringsfilm fra barnehage i bruk av Pegasus som er et enkelt ferdiglaget kommunikasjonsverktøy.
Det finnes likevel noen begrensninger ved teknologiske kommunikasjonshjelpemidler – de har begrenset batterikapasitet, og i noen sammenhenger vil det ikke være mulig å ha de med. Derfor bør man alltid ha et (papirbasert) alternativ tilgjengelig når teknologien ikke strekker til.
Teknologibaserte kommunikasjonshjelpemidler kan tilpasses personer på forskjellige stadier i språkutviklingen. For dem som ikke kan lese bokstaver, er det vanlig å kommunisere ved bruk av bilder og/eller symboler. Funksjonelle lesere kan bruke vanlig tastatur, gjerne med et godt ordpredikasjonsprogram. Dette vil da komme «ut» som syntetisk eller innlest tale.
Disse hjelpemidlene gir muligheter for deltakelse og inkludering, til å være en del av en gruppe på helt egne premisser. De vil kunne bruke maskinen - stemmen sin – for å samhandle med andre mennesker, både når det gjelder faglige og sosiale sammenhenger, og er avgjørende for læring og utvikling.
Se erfaringsfilm i bruk av teknologi for elever som bruker ASK i skolen
Teknologien har hatt stor utvikling med økt tilgjengelighet, både teknisk og økonomisk. Teknologien blir stadig bedre og også rimeligere. Spesielt gjelder dette bruk av apper for nettbrett og smarttelefoner. Når personen har en pc eller et nettbrett tilgjengelig for selvstendig betjening, gir programmet ofte også muligheter til å kommunisere på avstand, ved bruk av e-post, SMS og sosiale medier som er viktige kommunikasjonsformer i dagens samfunn.
Se erfaringsfilm fra Charlottenlund barnehage i bruk av appen BookCreator for inkludering og samhandling med andre barn, og kommunikasjon og erfaringsutveksling med nærpersoner.
Det er nødvendig med en grundig utredning for å få kunnskap om personens forutsetninger og behov, valg av hjelpemiddel og kommunikasjonsformer. I tillegg til utredning av personens fysiske forutsetninger, som for eksempel syn, hørsel og motorikk, er det viktig å ta høyde for personens kognitive forutsetninger når man skal gjøre et utvalg. Dette handler om hvilke forutsetninger personen har for å kunne nyttiggjøre seg hjelpemidlet. En for enkel løsning, med for eksempel et begrenset ordforråd, vil kunne begrense en person i utvikling, samtidig som en for komplisert løsning vil kunne gjøre det samme. Her må man gjøre en grundig kartlegging, og være realistisk.
Det er viktig at nærpersonene til personen som bruker et teknologibasert kommunikasjonshjelpemiddel, får grundig opplæring i tilpasning og bruk av hjelpemidlet.
Teknologibaserte kommunikasjonshjelpemidler kan, etter individuelle vurderinger, søkes om fra NAV hjelpemiddelsentral.