Til hovedinnhold

Teknologitrender fra BETT-konferansen 2018

Utviklingen på teknologiområdet går raskt. Det kan oppleves utfordrende å fange opp hva som er nyttig for elever med spesielle behov. Hva kan vi bruke? Hva er nytt? Her følger noen erfaringer fra årets BETT-konferanse i London.

Bedre tilgjengelighetsfunksjoner, interaktive tavler, læringslandskap, koding, VR/AR og STEM/STEAM er noen stikkord for trendene som kan være interessante i inkluderende og spesialpedagogisk arbeid.

Elever bruker Microsoft Surface
Foto: Jack Terry

Tilgjengelighet

De store leverandørene legger mer og mer vekt på tilgjengelighetsfunksjoner i sine løsninger. Vi har tidligere omtalt både Apple, Android og Cromebook. Microsoft presenterte på BETT et inkluderende fokus på bruk av Windows 10. De har trukket frem synsvansker, hørselsvansker, fysiske utfordringer og kognitive utfordringer som satsningsområde og beskriver en rekke tilgjengelighetsfunksjoner utviklet for å hjelpe disse gruppene. De la spesielt vekt på hvordan alle mennesker kan dra nytte av disse funksjonene og hvordan dette kan bidra til inkluderende klasserom. Her er noen av funksjonene som kommer:

Diktering

Microsoft lanserer i løpet av kort tid sin dikteringsfunksjon i Word, Power Point, OneNote og Outlook. Klikk på dikteringssymbolet og les inn dine tanker og ideer. Dette vil være en interessant mulighet for elever som strever med skriving eller av andre grunner har behov for diktering.

Opplesning og markering av tekst

Denne funksjonen er en nyttig støtte for elever med lesevansker. Den er tilgjengelig i Word under fanen «Se gjennom». Marker tekstområde, trykk på play og juster farten til ønsket hastighet. Det gis hjelp til å følge opplesningen gjennom markering av ordene som leses opp.

Læringsverktøy

Med de nye læringsverktøyene kan elever med dysleksi videreutvikle sine leseferdigheter. Dette innebærer å få opplesning av tekst, markert tekstlinje og ord, endre skriftstørrelse og avstand mellom linjer, ord og bokstaver, dele ord i stavelser og få ulike ordklasser (verb, substantiv og adjektiv) markert. Funksjonene støtter flere ulike språk. Enkelte funksjoner er allerede tilgjengelige bl.a. i Word (se under fanen «visning») og kan lastes ned til OneNote gratis.

Ordprediksjon

I løpet av våren 2018 lanseres også ordprediksjon i Windows 10. Elevene får forslag til ord, noe som kan være en viktig støtte for elever med skrivevansker.

Office Lens

Appen fjerner skygger og vinkler slik at avbildede notater og informasjon fra tavler, menyer, skilt eller håndskrevne referater blir enklere å lese. Du kan trimme bildene og konvertere til PDF-, Word- og PowerPoint-filer og lagre bilder til OneNote og OneDrive.

Tilgjengelighetskontroll og automatiske ALT-tekster

I Word, Excel, PowerPoint, Outlook, OneNote og Visio er det mulig å gjennomføre en tilgjengelighetskontroll av dokumentet. Dette gjøres under fanen "se gjennom". PowerPoint og Word vil i løpet av kort tid gi muligheten til å legge til automatiske alternativ tekst (ALT-tekst) til bilder.

Foredrag med Microsoft med mange mennesker i salen.
Foto: Jack Terry

Interaktive skjermer og læringslandskap

En av trendene som ble vist frem på BETT var bruk av interaktive skjermer, gulv og tavler. En av leverandørene var OM Interactive. De leverer interaktive skjermer og en programpakke på flere hundre programmer som kunne brukes med disse skjermene. Et stort utvalg av programmene er rettet mot elever med autismespekterdiagnoser. Programmene kan brukes til blant annet trening på kommunikasjon og å tolke sosiale situasjoner og ansiktsuttrykk.

Som en videreføring av interaktive tavler ble vi introdusert for læringslandskap (immersive classrooms). Dette er klasserom som retter seg mot bruk i grunnskolen og spesialundervisningen med fokus på interaktivitet og en multisensorisk tilnærming til læring.

Klasserommene kan være innredet kun med interaktive tavler, eller de kan være mer avanserte. Mer avanserte klasserom kan være utstyrt med skjermer på flere vegger, samt oppkobling mot røykmaskin, lukt, vibrasjon i gulv og ulike lysfunksjoner.

Felles for læringslandskapene er at de setter inkludering av alle elever i sentrum ved å fokusere på aktiv deltakelse og mulighet for å bruke alle de ulike sansene i læringssituasjonen.

Elever og lærer står rundt interaktiv tavle og øver på å tolke ansiktsuttrykk.
Foto: OM Interactive LTD.
Elever bruker interaktivt gulv for å regne matematikk
Foto: OM Interactive LTD.

STEM og STEAM

STEM er en forkortelse for science, technology, engineering og mathematics. Det er flere som har tatt til orde for at også estetiske fag som kunst, håndverk og design bør tas med og A i STEAM står for art. STEM og STEAM er ikke uttrykk som er så godt kjente i Norge, men det er stort i for eksempel USA, Storbritannia og i enkelte asiatiske land. Hovedideen er at man lager undervisningsopplegg som går på tvers av disse fagene. Elevene skal ikke bare skal lære seg teori, men også kunne bruke kunnskapen i praksis ved å produsere fungerende prototyper av ulikt slag.

I arbeidet med å produsere slike prototyper må elevene gjerne planlegge, designe, gjøre ulike utregninger, finne de rette materialene, kode og fysisk lage dem.

På BETT promoterte store aktører som eksempelvis Microsoft og Lego ulike verktøy til bruk i STEM og STEAM-undervisning. Det var også en lang rekke andre tilbydere av ulikt materiell som kunne brukes til å bygge blant annet roboter, modeller av kjente landemerker med funksjon og kjøretøy.  

På skolebesøkene vi var på var det tydelig at elevproduksjon var noe som ble satset hardt på. Overalt var det utstilt elevarbeider. I samtaler med elevene kom det tydelig frem at de var stolte over det de hadde laget. En jente i 5. trinn kunne fortelle at hun gledet seg veldig til de kommende ukene for da skulle hun endelig få bygge sin modell av London Bridge med heve/senke-funksjon. Denne var designet, motoren var planlagt, MicroBiten var klar til koding og materialene var valgt ut. 

Kretskort med tilkobling til PC.
Foto: Jack Terry

Lær dem å spørre – svarene finnes på nettet

Hvilke konsekvenser digitaliseringen får for vår måte å drive opplæring på er et interessant tema. TEDx-legenden Alan November var opptatt av verdien av å la spørsmål være utgangspunktet for læring.

- Den viktigste egenskapen elever kan utvikle i en digital verden er å stille de riktige spørsmålene. Svarene finnes på nettet. Spørsmål og nysgjerrighet er grunnlaget for læring, sa November.

November mener å kunne dokumentere at elever som stiller spørsmål før de kjenner et tema godt, får bedre resulterer enn de som ikke gjør det. Det får hjernene i gang. Den store utfordringen er å snu skolens tradisjon fra at elever får svar og leverer svar, til å få dem til å stille spørsmål. November tok utgangspunkt i ressursen Wolfram Alpha som er et interessant søkeverktøy på opplæringsområdet.

Alan November holder foredrag.
Foto: Sveinung Wiig Andersen