Artikulasjon og nasalitet

Talevansker hos barn født med leppe-kjeve-ganespalte.

Normal språklydsutvikling

I de første ukene etter fødselen gir barnet uttrykk for ulike behov, gjennom varierte måter å gråte på og refleksmessige vokaliseringer. Fra to-tre måneders alder begynner barnet å lage viljestyrte lyder, og etter hvert eksperimenterer det med ulike typer lyd.  

Fra rundt seks måneders alder begynner barnet å sette sammen konsonant- og vokallyder til stavelser, som for eksempel «ma-ma». Dette kjenner vi som babling. I denne perioden begynner barnet også å imitere setningsmelodi og tonefall. Barnet blir i stand til å lage raske, rytmiske bevegelser med kjeve, tunge og lepper.  

Vi hører gjerne at barnet koser seg med å lage ulike lyder som «mamama» og «bababa». Denne formen for lek med lyder, samt lytting, er viktig for alle barn. Gjennom dagligdagse gjøremål som bleieskift, vasking og mating kan foreldrene hele tiden stimulere barnet til å kommunisere. 

Rundt ettårsalderen har mange barn en rik språklydsproduksjon.  Det er ofte i denne perioden vi hører de første ordene. Barnet begynner etter hvert å kombinere flere konsonanter innenfor en stavelse og morsmålets prosodi kommer frem. De som er sammen med barnet forstår hva det mener ut fra tonefall, kroppsspråk og sammenheng. Samspill med barnet oppmuntrer det til å fortsette å tilegne seg nye ord, ordsammensetninger og etter hvert bedre uttale.  

Fra barnet er rundt halvannet år og fram til fire-femårsalder, skjer det ofte en eksplosiv utvikling av talespråket. Det er likevel store individuelle forskjeller, og det er ikke unormalt at noen barn bruker lengre tid. 

Språklydsutvikling hos barn født med leppe-kjeve-ganespalte

De fleste barn som er født med leppe-kjeve-ganespalte der den bløte gane er involvert, vil utvikle normal tale uten noen form for tiltak. Imidlertid vil en del av barna ha behov for logopedisk oppfølging, og rundt en tredjedel trenger ytterligere kirurgi.  

Talevanskene som krever lang behandlingstid, skyldes som regel avvikende organiske forhold i gane- og svelgområdet. Når man skal vurdere en talevanske hos et barn som er født med leppe-kjeve-ganespalte, er det viktig å kjenne til hvilke organiske forhold som kan påvirke talen.  

Talevansker knyttet til velofaryngal insuffisiens (VPI)**

Dersom lukkefunksjonen i gane- og svelgområdet er utilstrekkelig, vil dette påvirke talen. Luftstrømmen som normalt hovedsakelig sendes ut gjennom munnen, vil lekke opp i nesen, og lydbølgene forplanter seg også der det er åpent.  

S. 93.jpg

Språklyder som utales feil kan inndeles i passive og aktive taleavvik

Passive taleavvik

Passive taleavvik er et resultat av manglende mulighet til å stenge av passasjen mellom munn- og nesehule under tale. Et passivt taleavvik er alltid relatert til en organisk defekt, eller nedsatt funksjon i gane- og svelgområdet. Passive taleavvik kan deles inn i ulike hovedområder:

Hypernasalitet vil si at talen har en åpen nasal klang. Årsaken til dette er oftest et ufullstendig lukke mellom bløte gane og bakre svelgvegg. Hypernasalitet registreres best på de trange vokalene /i y u/ og på stemte konsonanter, for eksempel /b d g v l/. En /b/ vil da i varierende grad høres ut som /m/, som i dette lydeksemplet. 

hodeprofil_begge_enkeltark-14.jpg

Hyponasalitet vil si at talen har en lukket, nasal klang. Årsaken til dette er for trange forhold i nese- og/eller svelgområdet. Dette kan for eksempel være skjev neseskillevegg, store polypper eller andre innsnevringer i nese eller svelg. Mange av oss blir hyponasale når vi er forkjølet. Hyponasalitet registreres på nasale konsonanter /m n ng/ som i dette  lydeksempelet. 

hodeprofil_begge_enkeltark-16.jpg

Nasalt luftutslipp oppstår når luftstrømmen ikke bare går gjennom munnhulen, men også opp i nesen under tale. Nasalt luftutslipp skyldes et manglende lukke mellom bløte gane og bakre svelgvegg under tale. Nasalt luftutslipp registreres best på ustemte plosiver, for eksempel /p t k/ og på frikativer, for eksempel /f s/. I dette lydeksempelet kan nasalt luftutslipp høres på ‘ball’ og andre gang barnet sier ‘bake’ (/b/ uttales ustemt i begge ordene).

hodeprofil_begge_enkeltark-15.jpg

Nasal turbulens høres ut som en bilyd eller skurrelyd i talen. Denne lyden oppstår når det er en liten passasje mellom gane og bakre svelgvegg, og luft presses gjennom denne passasjen. Nasal turbulens registreres best på ustemte plosiver /p t k/, eller på frikativer /s f skj kj/.  I dette lydeksemplet uttales /d/ og /g/ ustemt, og turbulens høres på begge disse språklydene, samt på /t/.  

hodeprofil_begge_enkeltark-15.jpg

Trykksvake konsonanter oppstår dersom noe av luftstrømmen lekker opp i nesen. Da reduseres trykket på konsonantene under tale og det blir nedsatt tydelighet, som i dette lydeksempelet.

hodeprofil_begge_enkeltark-15.jpg

Aktive taleavvik

Når et barn ikke mestrer normal artikulasjon, blir ofte språklyden realisert på et annet sted i munnen. Dette kaller vi kompenserende artikulasjon. Kompenserende artikulasjon relatert til leppe-kjeve-ganespalte er et tillært artikulasjonsavvik der en språklyd blir erstattet med en annen. På grunn av avvikende organiske forhold i gane- og svelgområdet klarer ikke barnet å realisere språklyden korrekt. Barnet finner dermed en kompenserende måte å lage språklyden på. Dette kan gi ulike typer taleavvik.  

Artikulasjonsavvikene deles inn etter hvor i taleorganene de dannes. Vi pleier å dele inn avvikene i foran og bak velofarynks*.  

  • Foran velofarynks vil si feiltyper plassert i munnhulen. 
  • Bak velofarynks vil si feiltyper relatert til nesehule, svelg eller strupehode. 

En slik inndeling er nødvendig med tanke på eventuelle tiltak. Taleavvikene foran velofarynks er av en mildere vanskegrad enn feiltypene bak velofarynks.  

Taleavvik foran velofarynks*

Palatalt og velart område
Taleavvik foran velofarynks opptrer ofte i det palatale eller velare området. Oftest dreier det seg om alveolare konsonanter som uttales lenger bak i munnen, mot den harde eller bløte gane. Dette kaller vi for tilbaketrukket artikulasjon. For eksempel kan alveolare språklyder som formes med tungespissen rett bak tennene i overkjeven (t, d, n, s, l) være vanskelige å uttale korrekt for barn født med leppe-kjeve-ganespalte. Disse språklydene uttales gjerne lengre bak i munnen, slik at /t/ blir /k/ (‘tante’ uttales ‘kanke’) og /d/ blir /g/ (‘dame’ uttales ‘game’).

Taleavvik bak velofarynks*

Artikulasjonsavvik bak velofarynks oppstår i det faryngale og det glottale området. Når artikulasjonsavvikene realiseres bak velofarynks, er det en form for kompenserende artikulasjon.

Faryngalt område***

Faryngal realisering av /s/ er et uvanlig taleavvik, men forekommer hos barn som er født med leppe-kjeve-ganespalte. I disse tilfellene presses tungen så hardt mot bakre svelgvegg at det oppstår friksjon. Dette kalles faryngal frikativ. 

Glottalt område****

Glottale støt lages ved at stemmeleppene holdes tett sammen og spennes sterkt. Det oppnås et fullstendig lukke med stemmeleppene i stedet for et lukke eller en innsnevring på det aktuelle artikulasjonsstedet i munnen. Glottale språklyder inngår ikke i norsk. Glottisstøt registreres som en kompensasjon, for eksempel for plosiver /p t k/ og for frikativer /s f/. Lydeksempel.

s105.jpg

Aktiv nasal frikativ lages ved å sende luftstrømmen ut nesen i stedet for ut munnen, og registreres som oftest som en kompensasjon for /s/. Lydeksempel.

s177.jpg

Forklaringer 

* Velofarynks er gane- og svelgområdet. 

** Velofaryngal insuffisiens (VPI) er utilstrekkelig lukkefunksjon i gane- og svelgområdet. 

***Farynks er svelget 

****Glottis er mellomrommet mellom stemmeleppene 

Orale konsonanter dannes ved at bløte ganen løfter seg og stenger av mot nesen slik at luftstrømmen går ut munnen. De fleste konsonantene er orale, for eksempel /p t k f s/.  

Nasale konsonanter dannes ved at ganen er i hvilestilling og luftstrømmen går fritt ut nesen, for eksempel /m n ng/. 

Stemte språklyder dannes ved å sette stemmeleppene i vibrasjon, for eksempel /b d g/. 

Ved ustemte språklyder er stemmeleppene i hvilestilling, for eksempel /p t k/. 

En plosiv dannes ved at det skapes et kortvarig fullstendig lukke i talekanalen, før luften / lyden slippes ut av munnen, som /p t k/ og /b d g/. 

En frikativ har en sterk innsnevring i talekanalen. Når luften presses ut gjennom den trange åpningen, dannes en friksjonslyd, for eksempel /f s/. 

Mer informasjon finner du i boka Talevansker hos barn med Leppe-Kjeve-Ganespalte

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!