Å undervise i lesing på videregående skole | www.statped.no

Å undervise i lesing på videregående skole

Hva lesing består av og hva som kan bli krevende å få til  

Like viktig som å tilrettelegge undervisning og bruke kompenserende hjelpemidler for elever med lesevansker, er det også å styrke deres leseferdigheter på de områdene som byr på utfordringer. For å få til det er det nødvendig å innhente kunnskap om hva hver enkelt elev sliter med og organisere adekvate tiltak. Noe kan ivaretas og styrkes gjennom den ordinære fagundervisningen og noe kan kun avhjelpes gjennom individuell leseundervisning eller intensive lesekurs for mindre elevgrupper. For å få det til kreves det felles kunnskap om lesing.  

Lesing foregår som et sårbart samspill mellom leserens ferdigheter, kvaliteter ved teksten og situasjonen det skal leses i. Dette er tre viktige faktorer, leser, tekst og situasjon, som alltid vil stå i et sårbart forhold til hverandre. I denne sammenhengen handler det om elever som skal lese fagtekster skrevet for elever i videregående skole og med forventinger om effektivitet, forståelse og læring. Dette kan være krevende å få til av flere grunner. Beskrivelse av funksjonelle leseferdigheter vil derfor også variere med elevene og de kravene hver enkelt elev blir stilt ovenfor. Noen ganger skal en kort instruks utenpå en maskin måtte leses med presisjon, andre ganger kan det være snakk om å tolke en litterær tekst osv. Tiltak vil alltid handle om en kombinasjon mellom å avlaste, kompensere for og styrke lesingen til hver enkelt elev, der det trengs for å kunne fullføre skole eller fungere i arbeid.

Dersom man ser på lesing som prosess, uavhengig av tekst og situasjon, består lesing av to hovedområder, avkoding og forståelse. Avkoding innebærer å lese ord og setninger riktig, uten at det i seg selv krever oppmerksomhet og anstrengelse. Å forstå innebærer å kunne hente ut riktig informasjon, forstå forfatterens språkbruk, mening og intensjoner og tilegne seg adekvat kunnskap, når det trengs. Vi vil her skissere kort hva disse to hovedområdene består av, hva som kan være vanske med referanser til ytterligere informasjon og beskrivelser av tiltak.      

Når det er forståelse som er vanskelig

For å forstå en fagtekst kreves det at elevene behersker fagenes begreper og språkbruk, har relevante forkunnskaper og, ikke minst, at de aktivt søker etter mening når de leser eller lytter til en tekst. Tekstens kvaliteter spiller selvsagt inn i forhold til dette. Tekster med språklige fortetninger, nominaliseringer og passive setninger er ikke uvanlig i fagtekstene på dette nivået, noe som kan gjøre de vanskelig tilgjengelige for unge lesere eller lesere som ikke har norsk som sitt morsmål. God forståelse avhenger ikke bare at elevene forstår språket, men også at de kobler informasjonen de finner til egne forkunnskaper, slutter seg til implisitt innhold og stiller spørsmål til både teksten og seg selv. Det er viktig å være årvåken i forhold til egen forståelse, oppklare uklarheter og oppsummerer det mest relevante innholdet, når man skal lære noe fra en tekst. Kunnskap kan så sammenkobles og organiseres på tvers ulike kilder og tekster. Det kan være ved bruk av verktøy som tankekart, rammenotater eller annet. Elevene trenger et sett av ulike strategier, noen gjelder alltid, mens andre kan velges og justeres på underveis. Det er vanlig å skille mellom utdypende og organiserende strategier, uten at dette skille kan være for strikt. En strategi handler om hva en person ønsker å oppnå, med f.eks. å lage et tankekart.  Det handler om å sikre at elevene utvikler tilstrekkelige verktøy til å kunne fungere selvregulerte måter og få styrket sin tro på egne muligheter. Når det gjelder undervisning i strategibruk kan dette gjøres i form av introduserende kurs, men vil ha liten effekt om ikke strategibruken samtidig er en integrert del av lærernes måte å undervise på, tydelig modellert og forklart, innenfor og på tvers av de ulike fagene. Når ungdommer sliter med språkforståelsen, må de få hjelp til å forstå språket. Dette skal være en viktig del av lærernes ordinære undervisning, men enkelte elever vil kreve noe mer enn det. Dette skyldes ofte manglende norskkunnskaper på grunn av ulike livssituasjoner, men kan også skyldes at elever har spesielle vansker med å tilegne seg språk, uavhengig av deres bakgrunn.

Det er viktig i videregående skole å være oppmerksom på disse elevene og å utvikle tiltak for disse. Det kan være snakk om en samordning av tiltak i og utenfor fellesundervisning. Like viktig som det er å sørge for god språkforståelse hos elevene, er det å hjelpe dem til selv å bruke gode strategier for å lære seg nye ord eller å finne ut av vanskelige formuleringer i tekstene de leser. Det er imidlertid også slik at elever som har strevd med avkoding over lengre tid har vansker med forståelse når de må lese selv. Det kan være anstrengende, bli for mange feil, eller elever ha gitt opp å forstå og lære noe på skolen  Lesestrategier – middel, ikkje mål, av Ingeborg M. Berge (Lesesenteret).

Når det er avkodingen som er vanskelig  

Avkoding av ord og setninger er avhengig av at den som leser behersker språkets form, som lyder, rytme, meningsdeler og grammatikk. Alt dette er talespråklige detaljer som skal gjenkjennes i skrevne ord og setninger, og som gjør at skrift kan gi mening. Blir lydene feil eller ortografiske detaljer oversett, blir det feil ord og naturlig nok feil forståelse. Avkoding krever hurtig gjenkjenning av bokstavenes lyder, enkle og sammensatte ( a, b, c .., ng, kj…), stavelser (o-pe-ra-sjon), meningsbærende og grammatiske detaljer i ord og setninger. Undervisning i ordavkoding innebærer å sikre at elevene får tilgang til slik kunnskap og anledning til å utforske disse detaljene i skriftspråket, slik at uttale, ortografi og mening kobles sammen uten at det blir for mange feil. Dette innebærer for eksempel å kunne skille mellom flaske/flakse/falske, vite forskjell på gått/godt, love/låve osv., og lese lange og sammensatte fagord uten anstrengelse osv. Videre blir det viktig å vite hvordan ordene settes sammen i setninger og hvordan setninger bindes sammen til større språklige strukturer, noe også flerspråklige elever og elever med språkvansker kan slite med, ikke bare de med avkodingsutfordringer.  

Det er mulig å skille mellom elever med ulike avkodingsvansker. Det kan være elever som har prøvd å lære seg ord som overfladiske bilder, eller omriss, eller det kan være elever som har lært grunnleggende avkoding på et enkelt nivå, men ikke godt nok til å mestre mer avanserte fagtekster. Disse elevene blir avhengige av å kompensere for manglende eller svak avkoding med å gjette ut fra konteksten, eller unngå å lese, så langt det lar seg gjøre. Begge disse gruppene sliter med også staving pga manglende eller svake detaljkunnskaper om ord.  

Så er det andre elever som fokuserer for mye på enkeltbokstavene og detaljer når de leser. Disse elevene både avkoder og staver ord riktig, men sliter mye med et for langsomt lesetempo. De klarer ikke å følge klassens tempo og bruker for mye tid på skolearbeid og lekser. Gode lese- og studiestrategier blir svært viktig, sammen med bruk av lesehjelpemidler når lesemengden er stor. De må også få hjelp til å avgrense arbeidsmengde og ha fritid om ettermiddagene, slik at de kan være sammen med andre ungdommer.  

Logografiske og usikre lesere trenger å lære, eller repetere, det mest grunnleggende når det det språklyder, bokstaver og ortografi, slik at de kan lære å avkode og stave både lydrette og ikke-lydrette ord riktig. De langsomme leserne må lære seg å se på større språklige strukturer som setningsdeler og setninger, og å bruke strategier, som skumlesing, søkelesing og oppsummering av hovedmomenter osv. Disse tre elevgruppene har fått avkodingsvansker på ulike tidspunkter ved førstegangs leseopplæring. Det gjelder derfor å gå tilbake til det punktet der disse elevene fikk problemer første gang og undervise derfra, også når det er nødvendig    å lære å lese helt på nytt. Flere år med bruk av feilstrategier og uheldige leseknep krever også avlæring like mye som ny læring, slik at tilstrekkelig med tid og mye emosjonell støtte må til.

For å vite hvordan man kan undervise disse elevene er det mulig å hente ut et hefte fra statped Spesialpedagogisk leseundervisning, en veileder, av Godøy og Monsrud. Der er også mulig å søke etter annen informasjon om Helhetslesing på Statpeds hjemmesider. De arbeidsmåtene som er beskrevet der kan tilpasses ungdommer og voksne elever. Det kan man gjøre ved å bruke ord og tekster som omhandler det de skal lære på skolen, slik at de kan bruke det de lærer om lesing når de like etterpå er med i fagundervisning eller ute i praksis. Tekster, materiell og oppgaver må velges eller lages slik det passer til hver enkelt elev, når det gjelder innhold, nivå og avkodingsutfordringer. Det kan vanskelig tenkes at slikt skulle finnes ferdig laget av andre enn elevenes egne lærere. 

Selv om leseopplæring skal være en del av fagundervisningen, er det nødvendig å hjelpe disse elevene også utenfor den ordinære fagundervisningen. Det vil derfor være nødvendig å organisere periodevise og intensive lesekurs for mindre elevgrupper, og legge til rette for individuell leseundervisning av elever som trenger det. Dette kan gå på tvers av annen undervisning og kan by på utfordringer, men likevel svært viktig for de dette gjelder.         

Tilbud om intensive lesekurs kan kun fungere gjennom et tett samarbeid lærere imellom, slik at elevenes behov på flere områder kan ivaretas selv om noe settes på pause for en periode.  En helhetlig vurdering av hva som er viktigst på et gitt tidspunkt, og ikke minst, gode samtaler og avtaler med elevene selv er nødvendig. For elever under 18 år er samarbeid med hjemmet nødvendig, slik at alle kan enes om det som skal gjøres. Tvil, usikkerhet og uenighet vil skape hindringer, mens enighet og samarbeid styrker mulighetene for å få det til.                      

I heftet Spesialpedagogisk leseopplæring, er det organisatoriske beskrevet like mye som innhold og arbeidsmåter. Det gjelder kun å tilpasse det til elevenes alder og videregående skoles rammer og muligheter.   

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!