Skriveutvikling | www.statped.no

Skriveutvikling

Vanlig skriveutvikling består av faser, men den kan av ulike årsaker avvike fra det som er adekvat for alderen. Barn møter skriftspråket med ulik kulturell, sosial og språklig bakgrunn. Dette vil være med på å påvirke den skriftspråklige utviklingen og hvordan, når og om de går gjennom de ulike fasene.

Barn lærer å skrive ved å delta i miljøer hvor det blir lest og skrevet. De blir stimulert gjennom møter med skriftspråk både hjemme, i barnehagen, i skolen og der de ellers ferdes. Den skriftspråklige utvikling begynner tidlig.

Skriving er kommunikasjon. Vi koder inn et budskap ved hjelp av bokstaver som vi senere kan lese. Skriving for hånd har en nevrologisk og motorisk side. Det vil blant annet si at hjernen lagrer bokstaver og ord som nerveimpulser fra skrivebevegelsene, og ikke bare som visuelle minnebilder. Det er derfor viktig at barna lærer seg en hensiktsmessig måte å forme bokstaver på.

Barna lærer seg skriftspråksystemet ved å delta i skriftspråklig samspill med andre. De danner seg noen hypoteser og regler som de prøver ut i egen skriving. Ved å se på andres bruk av skriftspråket vil de korrigere og justere egne oppfatninger. Det blir viktig at barna har interesserte samspillpartnere som tar imot og gir respons på innholdet i den skriftlige formidlingen. Den voksne må ikke henge seg opp i den ufullkomne språklige formen. 

Faser i vanlig skriveutvikling

1. Skribling

Skriveskribling er en etterligning av den skriften barnet observerer rundt seg. Barna fester seg ved visse karakteristiske trekk ved skriftspråksystemet i den kulturen de vokser opp i. De prøver å gjengi den skriften de ser omkring seg.

2.Bokstavutforsking

Barna oppfatter først skrift som bølgende linjer, men merker seg også tidlig at skriften er oppdelt i små tegn. Etter hvert oppdager de bokstavene. I bokstavutforskning kan vi se en parallell til den tidlige muntlige språkutviklingen: Slik barnets lydproduksjon mer og mer ligner på språklydene i morsmålet, likner barnets produksjon av bokstavformer mer og mer på bokstavene i alfabetet.

Det er karakteristisk for den tidlige bokstavutforskningen at barnet først og fremst blir opptatt av bokstavene i sitt eget navn. Særlig den første bokstaven i navnet er viktig. Det henger sammen med barnets identitetsutvikling: “Jeg er Tine, og bokstaven min er T. Denne bokstaven betyr meg”. Også forbokstavene til barnets nærmeste personer er med å gjøre bokstavene kjent for barnet. På dette stadiet er det ikke først og fremst lyden bokstaven representerer som er det sentrale, men andre sider ved bokstaven står mer i fokus. Også bokstavens visuelle form har betydning for barnet.

Det er mest typisk at barna først og fremst utforsker de store bokstavene. Det har sammenheng med at navn skrives med store bokstaver. Skilt, logoer og lignende som først vekker barnas interesser for bokstaver, er ofte skrevet med store bokstaver. I dag blir barna også presentert tidlig med et tastatur og der er bokstavene på tastaturet store. Å bruke tastatur for å finne kjente bokstaver kan gi inspirasjon til å utforske bokstavene og skriving.

Det kan ta tid før barna har god nok finmotorikk til å få frem ulik lengde på strekene eller den riktige krummingen på buene. Det er lettere å gjenkjenne og gjengi store bokstaver enn de små. De store bokstavene er jevnhøye og består stort sett av rette streker. De små bokstavene har ulik størrelse og har langt flere buer.

Barnehagen er et ideelt sted for bokstavutforskning. Barnehagen skal ikke begynne med strukturert læringsøkter der målet er bokstavinnlæring, men la barna møte symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger. I barnehagen kan barna bli kjent med bokstaver som konkrete gjenstander uten press på seg verken om å huske navnet eller lyden. Det ser ut til at for mange barn er det lettere å få tak i lyd-bokstav-forbindelsen gjennom skriving enn gjennom muntlig tale og lytting.

Tidlig bokstavkunnskap er den ferdigheten som best samsvarer med senere god leseferdighet. Samspillet omkring bokstavutforskningen fører til at barnet etter hvert skiller ut bokstavene i sitt eget navn og skriver det, og tar det første steget over i det neste stadiet i skriveutviklingen.

3.Helordsskriving

Med helordsskriving mener vi at barnet skriver enkelte ord som er utenatlært. Barnet har dannet seg et visuelt bilde av ordet som de klarer å gjengi skriftlig. Dette kalles også logografisk skriving. Barnet har ikke forstått det alfabetiske prinsippet ennå, det vil si at bokstavene representerer lyder i ordet. Det vet helheten, hvilket ord som ble skrevet, men vet ikke hvorfor akkurat disse bokstavene ble skrevet. Det er først og fremst sitt eget navn barn skriver på denne måten. Skriving av navn er “nøkkelen til” skriftspråket. Navnet på familiemedlemmer og andre blir også gjerne skrevet som helord. Det samme gjør gjerne ordene til og fra. “Til og fra tekstene” er så typiske at de har blitt kalt en spesifikk småbarnssjanger. Etter hvert oppdager barnet at helheten kan analyseres i mindre enheter som kan settes sammen i nye kombinasjoner etter et visst system.

Samspillet med en skrivekyndig blir viktig for den videre utviklingen. Barnet har nå begynt å stille spørsmål når det analyserer ordene det vil skrive: “Sant første bokstav i nisse er n? Hva er de andre bokstavene i nisse?” Nå er den voksne med og holder hver lyd lenge slik at barnet, sammen med den voksne, identifiserer lydene med tilhørende bokstaver. Den voksne er med og bygger et stillas omkring barnets første forsøk på å stave ord. Etter hvert som barnet oppdager prinsippet med at vi skriver en bokstav for hver av lydene vi sier i ordet, begynner barnet å bli selvstendig i sin skriving.

4.Fonologisk skriving

Fonologisk skriving er at barnet skriver en bokstav for hver av lydene de klarer å identifisere i de ordene de vil skrive. Fonologisk skriving innebærer at barnet har oppdaget det alfabetiske prinsippet. Barnet skriver ut fra hvordan de oppfatter lydene i ordet.  Man kan si at barnet støtter seg på øret og ikke på øyet under skrivingen. Fonologisk staving er ikke feil, men et stadium på veien mot målet som er ortografisk staving.

Det fonologiske stadiet er viktig for barnets forståelse av det alfabetiske prinsippet. Nå arbeider barnet med forbindelsen mellom lyd og bokstav (fonem-grafem), og bruker logikk i skrivemåten sin heller enn den offisielle rettskrivingen. Fonologisk skriving er en sårbar skriving, og påpeking av feil i skrivemåten (ortografien) kan lett føre til at barnet mister motivasjonen for å skrive. Den ortografiske skrivemåten kommer når barnet har langt mer erfaring med skriftspråket enn det har i denne begynnende fasen som skriver.

I det fonologiske skrivestadiet bygger barnet den solide brua over kløfta mellom talespråk og skriftspråk, fra lyd til bokstav.

5. Ortografisk skriving

På dette stadiet beherskes de fleste reglene og retningslinjene som gjelder for korrekt skriftspråk. De fleste ordene blir skrevet riktig uten at barnet må tenke på stavemåten. Skrivingen er tilnærmet automatisert.  Ortografi læres først og fremst ved at barnet får mye erfaring med skriftspråk gjennom lesing og skriving. Ved å lese erfarer barnet skriftspråket i den korrekte ortografiske formen. Mye tyder på at barn ubevisst analyserer og finner regler for skriftspråket når det leser, for eksempel bruk av stor bokstav og punktum. Overgangen til ortografisk skriving fører til at barnet får en større bevissthet om selve språksystemet.

Hvordan du kan være skrivestøtte for barn:

Samspillet med de voksne er viktig for barns skrivetilegnelse og skriveutvikling.

  • Vis interesse for barnets skriving og skriv sammen med barnet.
  • Legg til rette for skriving ved å ha blyant og papir lett tilgjengelig.
  • Utforsk skrivingen sammen med barnet.
  • Hjelp med akkurat den støtten barnet trenger til enhver tid. For eksempel:
    • Vise bokstaven til lyden barnet etterspør
    • Demonstrere hvordan bokstaven skrives
    • Hjelpe barnet med å lytte ut lyder i ord
    • Gjøre barnet oppmerksom på ord som skrives annerledes enn de sies
    • Vise interesse og entusiasme over det barnet skriver uansett hvordan barnet skriver
  • Ta gjerne utgangspunkt i læringsprosessen i den nærmeste utviklingssone (Vygotsky):
  1. Modellæring: den voksne viser en modell for hvordan skrivingen kan utføres. Bruk språket aktivt som støtte.
  2. Samarbeid: barnet får skrive selv det den voksne har vist.
  3. Prøve ut på egen hånd: når barnet mestrer skrivingen sammen med den voksne og med den voksnes støtte, forsøker det på egen hånd.
  4. Automatisering og overføring: barnet skriver selv uten støtte og styrer hva som skal skrives og hvordan det skrives selv.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!