Ulike typer lesevansker | www.statped.no

Ulike typer lesevansker

«The simple view of reading» (Gough & Tunmer, 1986) forklarer leseforståelse som et produkt av avkoding og lytteforståelse. Formelen kan brukes til å gi en rask oversikt over ulike typer lesevansker, og gir grunnleggende føringer for kartlegging og tiltak.

Formelen Leseforståelse = avkoding x lytteforståelse viser på en enkel måte at leseforståelse involverer to forskjellige prosesser og to sett av ferdigheter. Avkoding er evnen til å gjenkjenne skrevne ord, og kalles ofte for lesingens tekniske side. Lytteforståelse er den forståelsen barnet eller eleven har av muntlig språk, og er blant annet basert på generelle språkferdigheter. I denne sammenhengen betegner «lytteforståelse» og «muntlig språkforståelse» eller bare «språkforståelse»  det samme.  Ordkunnskap og grammatisk forståelse er særlig viktig.

Ifølge «The simple view» er både avkoding og språkforståelse nødvendig for å forstå skriftlig tekst. Leseren må både finne ut hvilke ord bokstavene representerer og forstå hva ordene betyr. Derfor kan både svak avkoding og svak språkforståelse føre til dårlig leseforståelse. «The simple view» har god støtte i empiriske undersøkelser. Flere studier har funnet at forskjeller i avkodingsferdighet og muntlig språkforståelse forklarer det aller meste av variasjonen i leseferdighet mellom lesere. Dette gjelder på alle nivåer av leseferdighet, men den relative betydningen av henholdsvis avkoding og lytteforståelse endrer seg etter hvert som ferdighetene utvikles. Avkodingsferdighet forklarer mest på lavere trinn. Da er tekstene enkle, og kravene til ordkunnskap og grammatisk forståelse er beskjedne. Hvis avkodingen lykkes og ordene identifiseres, så er forståelsen som regel ikke noe problem. Ganske raskt blir imidlertid bidraget fra lytteforståelsen viktigere. Det skjer i takt med at elevene blir bedre ordavkodere og tekstene blir mer krevende både i form og innhold. I tråd med dette beskrives leseutviklingen fram til omkring 4. trinn ofte som en gradvis overgang fra «å lære å lese» til «å lese for å lære».

«The simple view» gir også en første retning for kartlegging og tiltak: Dersom en elev strever med lesingen, må man finne ut hvilken rolle henholdsvis avkoding og språkferdigheter spiller. Er det avkodingen eller språkforståelsen som er problemet, eller en kombinasjon? Er problemet at eleven leser sakte og unøyaktig, eller at han ikke forstår det han leser? I praksis bør tiltak ha fokus både på avkoding og forståelse.  Dette kalles gjerne en «balansert tilnærming». Det er ikke desto mindre viktig å ha skillet mellom avkoding og forståelse klart for seg, slik at tiltakene kan tilpasses elevens faktiske vansker og behov best mulig.

Med utgangspunkt i Gough og Tunmers formel kan man skille mellom flere typer lesevansker. Dette kan framstilles i en firefeltstabell, hvor den horisontale aksen representerer avkoding og den vertikale aksen representerer språkforståelse:


Firefeltsmodellen i pdf


Gruppe A,
Dysleksi: Vansker med ordavkoding; kalles også spesifikk ordavkodingsvanske. Ordavkodingen er anstrengt, unøyaktig og langsom. Det medfører i sin tur svak leseflyt (ofte målt som antall korrekt leste ord per minutt ved tekstlesing). Vanskene gjør den tekniske siden ved lesingen svært tid- og ressurskrevende. Dette går ut over leseforståelsen. Hos personer med «ren dysleksi» er således svak leseforståelse en følge av avkodingsvanskene, og gjenspeiler ikke svak språkforståelse. Det er imidlertid en sterk tendens til at elever med dysleksi leser mindre enn elever uten dysleksi. Dette kan virke negativt inn på utviklingen av ordforrådet, fordi lesing er en viktig kilde til ordlæring i skolealder. Dermed risikerer elever med dysleksi å bli hengende etter i ordlæringen, selv om vanskene i utgangspunktet er knyttet til tekniske leseferdigheter.

Gruppe B, Gode leseferdigheter. Både avkoding og språkforståelse er på nivå med det som forventes på det aktuelle trinn.

Gruppe C, Dysleksi og språkvansker: Vansker med både avkoding og språkforståelse.  En betydelig andel elever med dysleksi har også mer omfattende språkvansker. En måte å se dette på, er at de fonologiske vanskene som ligger til grunn for dysleksi, ofte forekommer i rammen av bredere vansker med muntlig språk. Det er i dag vanlig å betrakte utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) og dysleksi som to distinkte vansker, som ofte opptrer sammen. Anslag over hvor vanlig det er at vanskene opptrer sammen, varierer noe, og er blant annet avhengig av hvordan DLD og dysleksi defineres i ulike studier. Det er imidlertid vanlig å anta at om lag halvparten av alle barn som får påvist lesevansker, også har betydelige språkvansker. Dette understreker hvor viktig det er å undersøke språkforståelse ved utredning av dysleksi.

Gruppe D, Svak leseforståelse: Normal avkoding og leseflyt, men svak leseforståelse. Kalles også «spesifikke vansker med leseforståelsen». Her finner vi elever som har avkodingsferdigheter innenfor normalområdet, mens leseforståelsen er betydelig under. Ut fra «the simple view» gir det seg at en slik profil henger sammen med svakheter i den muntlige språkforståelsen. Spesifikke vansker med leseforståelsen oppdages ofte senere enn dysleksi. Mange elever i denne gruppen flyter på gode avkodingsferdigheter de første årene av leseopplæringen. Vanskene oppdages først når tekstene blir mer språklig krevende, eller de kan forbli uoppdaget. Leseforståelsesvansker svekker gjerne motivasjonen for å lese. Barn i denne gruppen leser derfor mindre, noe som igjen hemmer utviklingen av leseferdighetene, og en ond sirkel oppstår.                        

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!