Tilpasset undervisning i den tidlige leseopplæringa | www.statped.no

Tilpasset undervisning i den tidlige leseopplæringa

Å lære å lese og skrive er et overordnet læringsmål de første skoleårene. Elevenes opplevelse av mestring, trivsel og glede ved å gå på skolen er ofte nært knyttet til hvordan de lykkes i lese- og skriveopplæringen. Senere blir lesing i økende grad et redskap for læring i alle fag og sammenhenger. Leseferdigheter er på alle nivåer forbundet med læring, trivsel og motivasjon i skolen. Å komme godt i gang som leser i løpet av de første skoleårene har stor betydning for den videre skolegangen. 

Elevene vi møter ved skolestart i første klasse, stiller imidlertid med svært ulike forutsetninger og er på ulikt nivå i den skriftspråklige utviklingen. Noen har ennå ikke skjønt sammenhengen mellom skriftspråk og talespråk, eller at bokstavene representerer lyder. Andre har knekt den alfabetiske koden og kan lese tekst på egen hånd.  

Det er ikke bare med hensyn til skriftspråklige ferdigheter og erfaringer at elevene stiller svært ulikt ved skolestart. Også når det gjelder generelle språkferdigheter, er det store individuelle forskjeller. Dette har også betydning for leseutviklingen. Det er blant annet funnet klare sammenhenger mellom barns ordforråd før skolestart og deres senere leseutvikling. 

Tilpasset opplæring

I norsk skole er prinsippet om tilpasset opplæring lovfestet i Opplæringsloven (§2-1). Det betyr at læreren skal tilpasse og differensiere undervisningen slik at alle elevene får oppleve mestring, utfordringer og best mulig progresjon ut fra sine forutsetninger. I første og andre klasse må det legges til rette på en slik måte at språkarbeidet i barnehagen videreføres. I den tradisjonelle leseopplæringen har man betraktet leseopplæringen som en særlig disiplin som skulle læres på en bestemt måte, der progresjonen skulle være den samme for alle i klassen, uansett språklig bakgrunn. Da tar man imidlertid ikke hensyn til at barna møter skolen med svært ulike språklige forutsetninger og erfaringer med skriftspråk. Oppgaven for skolen må være å møte hvert barn på det utviklingstrinn det faktisk befinner seg.  En forutsetning er at læreren får et klart bilde av elevens kunnskaper, ferdigheter og interesser. Dette kan skje gjennom samtale, dynamisk kartlegging, og ved hjelp av ulike kartleggingsverktøy.

Begrepet tilpasset opplæring er i stor grad knyttet til likeverd og inkludering. Inkludering handler om å delta i et felleskap, og tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er et grunnleggende element i fellesskolen. Lesing og skriving er ikke utelukkende individuelle aktiviteter, men handler også om deltagelse i sosiale og kulturelle fellesskap, for eksempel når elevene blir lest høyt for og snakker sammen om innholdet, eller skriver noe sammen. En bør tenke fellesskap der det er mulig, og sette lesing og skriving inn i en meningsfull kontekst.  

Et annet prinsipp ved tilpasset opplæring er å gi elevene meningsfulle og utfordrende arbeidsoppgaver. Når læreren vet hvor eleven er i sin leseutvikling, kan oppgavene og arbeidsmengden tilpasses. Tilpasset opplæring må ikke bare handle om å gjøre arbeidsoppgaver lettere. Hvis elevene erfarer at de mestrer oppgavene de får, styrkes også forventningene om ny mestring, noe som igjen kan gi økt lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. Dersom elevene ikke i tilstrekkelig grad opplever mestring, kan de fort komme inn i en negativ sirkel med lite motivasjon, dårlig selvtillit og redusert arbeidsinnsats.

Aktiviteter i begynneropplæringa: 

Fonemisk bevissthet:

For å kunne tilegne seg det alfabetiske prinsippet, må barnet oppdage at det er en sammenheng mellom tale og skriftspråk. Barn som er fonemisk bevisste, forstår at ord i talespråket består av og kan deles opp i enkeltlyder. De kan analysere ords lydstruktur ved å si ordet langsomt og framheve hver lyd. Dette er en viktig del av grunnlaget for å forstå bokstavenes funksjon, nemlig å representere lyder i talte ord. De fleste barn har en begynnende fonemisk bevissthet før skolestart, men for mange barn må styrking av fonemisk bevissthet stå sentralt i begynneropplæringa. Noen elever trenger å få jobbe med å styrke fonologisk bevissthet på et mer grunnleggende nivå, som å oppfatte og lage rim. Da bør det knyttes eksplisitt an til barnehagens arbeid med språkleker, sang, rim og regler.

Arbeid med å øke/styrke elevenes ordforråd

Studier viser at den gunstigste perioden for å jevne ut de store forskjellene i elevenes vokabular er førskolealderen og de første skoleårene. Men studier viser også at det jobbes for lite med denne siden av barnas språk i begynneropplæringen. Vi bør styrke elevenes ordforråd i begynneropplæringa ved å jobbe ikke bare med ord i hverdagsspråket, men også ord som i større grad brukes i skriftlige tekster, et mer akademisk språk. Dette bør være ord som barna møter i tekster beregnet for aldersgruppen. Akademiske ord og begreper er redskaper som gjør det lettere for elevene å tenke og kommunisere omkring faglig innhold med en høyere grad av presisjon. Det handler om å vite hva et ord betyr, men også om å ha et rikt assosiasjonsnettverk og kunnskaper om når og hvordan ordet brukes. 

I begynneropplæringen er de fleste tekstene elevene skal lese selv preget av lydrette ord fra et dagligspråk som de fleste elevene kjenner.  Men raskt øker kravene til språklige ferdigheter, både når det gjelder vokabular og syntaks. En kan jobbe med nye ord som blir presentert i relasjon til et allerede kjent ord i en tekst. Ved å knytte an til eksisterende kunnskaper kan læreren utdype elevens forståelse, ved å forklare hva ordet betyr og hvordan ordet brukes i denne sammenhengen. I neste omgang må eleven selv få bruke ordet i ulike settinger. 

Tverrfaglig samarbeid om innføring av akademiske ord og begreper er en arbeidsform som er svært gunstig. Møter med ord i varierte kontekster i ulike fag vil styrke elevenes semantiske nettverk og bidra til mer nyansert forståelse av ordene. Så langt mulig bør barna få mulighet til å knytte førstehåndserfaringer til ord og begreper, for eksempel i praktisk-estetiske fag eller på turer og ekskursjoner utenfor skoleområdet.

Høytlesing med lesestopp, dialogisk høytlesing

Høytlesing gir barna tilgang til tekst uavhengig av tekniske leseferdigheter. De som strever med lesingen, vil derfor også kunne delta i samtaler om tekst og ha mulighet for å vise kompetanse når det gjelder å tolke og reflektere omkring tekster. Ha bilder tilgjengelig som barna kan se på mens teksten blir lest opp. Underveis i lesingen legges det inn flere lesestopper for å la elevene gå på oppdagelsesferd i teksten. For at elevene skal få sjansen til å fylle tomrommene i teksten og oppdage de verdener som ligger mellom linjene, må de få trening i dette. Den litterære samtalen skal være preget av elevenes reaksjoner, observasjoner, refleksjoner og spørsmål til teksten. Samtalen med elevene skal være preget av autentiske spørsmål som skal få elevene til å tenke og reflektere, i stedet for å huske og reprodusere. Selv om elever kan streve med avkoding, kan de ha god evne til å reflektere og tenke abstrakt.

Å omforme tekst til tegneserie kan være en fin metode for å arbeide videre med innhold, ord og begreper i en tekst elevene har lest, eller som er blitt lest høyt. Ta utgangspunkt i et tema fra læreplanen og jobb med temaet gjennom ulike tekster og samtaler om temaet. Bruk tid på å hjelpe elevene til å forstå ord som kan være vanskelige å forstå, og/eller av ulike grunner er vanskelige å avkode. Elevene kan omforme tekster og tema og lage en tegneserie ut fra innholdet og temaet. Gi elevene et ark med for eksempel tre ruter som utgangspunkt for tegneserien. Før elevene går i gang med arbeidet kan en snakke med elevene om hva slags bilder som bør være med, og hvordan man uttrykker det som sies eller tenkes i tegneserier. Gjennom tegneserien kan elevene demonstrere kunnskaper om og forståelse for temaet selv om de har kommet ulikt i sin lese- og skriveutvikling.

Å fremme lesing gjennom skriving

Når elevene har skjønt det alfabetiske prinsippet, og klarer å koble sammen bokstav og lyd, er det mange som opplever at det er enklere å stave (fonologisk) enn å lese. Arbeid med skriving har og vist seg å være en effektiv tilnærming for å fremme leseferdigheter, særlig for barn med svak fonologisk bevissthet. Å legge til rette for daglige skriveøkter kan bidra til å fremme både lese- og skriveferdigheter. Det analysearbeidet elevene må gjøre når de skriver, bidrar til å styrke den fonemiske bevisstheten. Staving inviterer til å “smake” på ord og utforske lydstrukturen. I arbeid med skriving får elevene også anledning til å studere bokstavmønstre i skrevne ord, inkludert de korte, høyfrekvente ordene, og oppdage at noen ord ikke uttales nøyaktig slik de staves (og, deg, som). Dette arbeidet er også med på å styrke elevenes ortografiske ferdigheter. Såkalt talende tastatur, hvor elevene får høre lyden til bokstaven de taster i hodetelefonen, kan ha mye for seg i begynneropplæringen, og bidra til å styrke og automatisere kunnskapen om sammenhengen mellom bokstav og lyd.

Skriveøkter trenger ikke bare å omfatte tradisjonell håndskrift og tastatur. Også bokstavbrikker, magnetbokstaver, puslespill, kryssord og interaktive tavler eller nettbrett kan brukes til å eksperimentere med bokstaver og skriving. La elevene få forske på ord: Hvilke ord kan vi lage med disse bokstavene? Hva er det lengste ordet dere klarer å skrive? Hvor mange ord kan dere finne som slutter med -ål? 

Tilpasset opplæring for alle, spesialundervisning for de få

Noen elever har så store utfordringer i møtet med skriftspråket at både et forebyggende opplegg, tilpasset undervisning innenfor ordinære rammer eller intensiv leseopplæring etter Opplæringslovens § 1-4 ikke er tilstrekkelig. Da er det behov for en grundigere utredning av vanskene og enda mer spissede tiltak. All effektiv undervisning må ta utgangspunkt i elevenes ståsted. Det er elevens vansker som bestemmer hva vi gjør, og hvordan vi gjør det. PP-tjenesten bistår med utredning av vanskene og utarbeidelse av sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal både beskrive elevens vansker og styrker og foreslå tiltak og tilrettelegging. Den skal være klar og tydelig med hensyn til både innhold, organisering og arbeidsmåter i den spesialpedagogiske leseopplæringen, samt hvilken kompetanse som kreves hos den eller de som skal stå for den praktiske gjennomføringen.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!