Tilrettelegging ved lese- og skrivevansker

God leseferdighet legger vi grunnlaget for allerede i førskolealder. Da er det langt på vei mulig å forebygge at barn utvikler lese- og skrivevansker.

Barns språkinnlæring er lettest å påvirke når de er mellom halvannet og tre år. Barnehagen har en unik rolle som forebyggende arena for barn som er i risiko for å utvikle lese- og skrivevansker. Tidlig hjelp er god hjelp.

Ordforråd

Det er klar sammenheng mellom ordforråd i førskolealder og leseferdighet senere i livet. Barn som har et avgrenset ordforråd før skolestart, er ofte svake lesere gjennom hele grunnskolen, mens barn som har et rikt ordforråd, stadig øker forspranget til de svake leserne.

Systematisk arbeid med begrepslæring er derfor god tilrettelegging for barn i risikogruppa. Læringsressursene Grip omgrepa (energica.no) og En veileder om begrepslæring – en strukturert undervisningsmodell viser hvordan vi jobber med begreper i barnehagen.

Lesemiljø

Språk- og leseferdighet ved skolestart henger i stor grad sammen med det lesemiljøet barnet har vokst opp i. Jo større rolle bøker har i førskolebarnets liv, jo bedre forberedt er barnet på å lære å lese når det begynner på skolen. Start derfor med høytlesing før barnet begynner å snakke, og les for barnet hver dag. På lesesenteret.no kan du lese mer om høytlesing som språkstimulerende aktivitet.

Språklig bevissthet

Barn som er i risiko for å utvikle lese- og skrivevansker, strever ofte med formsiden i språket. De har for eksempel vansker med å rime, klappe stavinger og lytte ut lyder i ord. Systematisk arbeid med å styrke språklig bevissthet hos barn er derfor svært viktig for å forebygge lese- og skrivevansker. Eksempel på gode læringsressurser er

• Språksprell
• Språk og lek
• Språkleker

Elever med dysleksi trenger et opplæringstilbud som både fremmer lese- og skriveferdigheter og kompenserer for vansker.

Å lære å lese og skrive er en videreføring av naturlig språkutvikling hos barn. De fleste barna er modne for leseopplæring når de begynner på 1. trinn.

Språkstimulerende aktiviteter

Noen elever trenger derimot mer av de språkstimulerende aktivitetene de kjenner fra barnehagen. I begynneropplæringen er det derfor nødvendig å sette av tid til dette parallelt med lese- og skriveopplæringa. Flere læringsressurser gir gode tips til aktiviteter som kan styrke barnas språklige bevissthet.

Du finner tips til arbeid med begrepslæring i En veileder om begrepslæring.

Kartlegg eleven hyppig

Elever med dysleksi må arbeide systematisk for å bedre lese- og skriveferdighetene sine. For å tilpasse opplæringa må du som er lærer, kartlegge elevens nivå grundig og ofte. Tiltak har kun effekt når de er godt nok tilpasset elevens utviklingsnivå.

På mellom- og ungdomstrinnet er tilpassa leseopplæring ofte på et for høyt nivå for elever med dysleksi. Du finner tips til lese- og skriveopplæring for elever med dysleksi i Spesialpedagogisk leseopplæring – en veileder.

Alternativ til å lese

Elever med dysleksi har vansker med å tilegne seg kunnskap ved å lese. De har også vansker med å formidle seg gjennom skrift. Det finnes mange alternativ til å lese fagstoff. Elevene kan lytte, drøfte, se, snakke om og erfare. I stedet for å skrive kan de svare muntlig og ta i bruk lyd, bilde og film i fremføringer og presentasjoner.

Det finnes et rikt utvalg av kompenserende læringsressurser for elever med dysleksi. God bruk av disse kan være avgjørende for elevens faglige utvikling.

Se vår temaside om digital lese- og skrivestøtte

I videregående skole arbeider elever med dysleksi vanligvis mindre med lese- og skriveinnlæring og mer med å lære seg å bruke kompenserende læringsressurser. God tilrettelegging handler derfor i stor grad om å hjelpe elevene med å bruke teknologi effektivt.

Lærerens digitale kompetanse påvirker i stor grad hvordan elevene bruker teknologi i opplæringen. Derfor må alle lærere ha god kjennskap til aktuelle teknologiske løsninger og programvare. Dette for at elever med dysleksi skal kunne nytte seg av kompenserende læringsressurser.

Les mer på temasiden om digital lese- og skrivestøtte.

Lærere har ansvar for å lære elevene å bruke teknologiske læringsressurser og følge opp bruken av disse. Derfor må læreren ta særlig hensyn til behov for kompensering som elever med dysleksi har, når de planlegger og gjennomfører undervisningen.

Også i videregående skole har mange elever med dysleksi vansker med å tilegne seg kunnskap ved å lese. De har også vansker med å formidle seg gjennom skrift. Lærere må finne gode alternativer for elevene slik at lese- og skrivevanskene ikke blir et hinder i læringen i faget. Elevene kan for eksempel lytte, drøfte, se, snakke om og erfare. I stedet for å skrive kan de svare muntlig og bruke lyd, bilde og film i fremføringer og presentasjoner.

Les mer om dysleksi og teknologi og dysleksi og læringsressurser.

Personer med lese- og skrivevansker har lovfestet rett til individuell tilrettelegging når de studerer og arbeider.

Tilrettelegging for studenter

Læringsmiljøet ved universiteter og høgskoler skal utformes etter prinsippene for universell utforming i tråd med "Lov om universiteter og høyskoler".

Studiestedet skal, så langt det lar seg gjøre, legge til rette for studenter med dysleksi, men uten å redusere faglige krav. Det innebærer individuell tilrettelegging av undervisning, læremidler og eksamen.

Behovet for tilrettelegging er individuelt og varierer med oppgavene som skal løses. Eksempel på tilrettelegging kan være å

• få notat fra forelesere
• ha pensumlitteratur som lydbøker
• bruke digitale lærebøker
• bruke studentassistent
• bruke PC med egnet stavekontroll og talesyntese
• få utvidet tid på eksamen
• ha muntlig eksamen
• få sekretærhjelp på eksamen
• få lest opp eksamensoppgaver

Tilretteleggingsplikten gjelder bare hvis den ikke medfører for stor byrde for studiestedet. Hos dysleksinorge.no kan du lese mer om dette og generelt om tilrettelegging for studenter.

Søk i lydbøker som pensumlitteratur (nlb.no)

Les mer om dysleksi og tilrettelegging ved eksamen

Tilrettelegging for arbeidstakere

Arbeidsgiver er pålagt å tilrettelegge individuelt for personer med dysleksi. Plikten er nedfelt i § 26 Rett til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetslova (lovata.no). Arbeidstakere har krav på egnet individuell tilrettelegging hvis lese- og skrivevanskene gjør det vanskelig å utføre arbeidsoppgaver.

Behovet for tilrettelegging er ulikt fra person til person og varierer med hvilke oppgaver han eller hun skal utføre. Eksempel på vanlig tilrettelegging er

• PC med egnet stavekontroll og talesyntese
• skannerpenn eller skannermus
• elektronisk informasjon slik at en kan benytte digitale hjelpemidler heller enn å lese selv
• avlastning eller hjelp til visse typer oppgaver
• tale-til-tekst-funksjon på nettbrett og smarttelefon

Tilretteleggingsplikten gjelder bare hvis den ikke medfører for stor byrde for arbeidsplassen. Hos dysleksinorge.no kan du lese mer om dette og generelt om tilrettelegging i arbeidslivet.

Lese mer om dysleksi og teknologi og dysleksi og læringsressurser.

Personer med dysleksi kan låne lydbøker gratis (nlb.no) fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.