Ulike typer lesevansker

«The simple view of reading» (Gough & Tunmer, 1986) forklarer leseforståelse som et produkt av avkoding og lytteforståelse. Formelen kan brukes til å gi en rask oversikt over ulike typer lesevansker, og gir grunnleggende føringer for kartlegging og tiltak.

Oversikt over ulike typer lesevansker

  • Formelen Leseforståelse = avkoding x lytteforståelse viser på en enkel måte at leseforståelse involverer to forskjellige prosesser og to sett av ferdigheter. Avkoding er evnen til å gjenkjenne skrevne ord, og kalles ofte for lesingens tekniske side. Lytteforståelse er den forståelsen barnet eller eleven har av muntlig språk, og er blant annet basert på generelle språkferdigheter. I denne sammenhengen betegner «lytteforståelse» og «muntlig språkforståelse» eller bare «språkforståelse»  det samme.  Ordkunnskap og grammatisk forståelse er særlig viktig.

    Ifølge «The simple view» er både avkoding og språkforståelse nødvendig for å forstå skriftlig tekst. Leseren må både finne ut hvilke ord bokstavene representerer og forstå hva ordene betyr. Derfor kan både svak avkoding og svak språkforståelse føre til dårlig leseforståelse. «The simple view» har god støtte i empiriske undersøkelser. Flere studier har funnet at forskjeller i avkodingsferdighet og muntlig språkforståelse forklarer det aller meste av variasjonen i leseferdighet mellom lesere. Dette gjelder på alle nivåer av leseferdighet, men den relative betydningen av henholdsvis avkoding og lytteforståelse endrer seg etter hvert som ferdighetene utvikles. Avkodingsferdighet forklarer mest på lavere trinn. Da er tekstene enkle, og kravene til ordkunnskap og grammatisk forståelse er beskjedne. Hvis avkodingen lykkes og ordene identifiseres, så er forståelsen som regel ikke noe problem. Ganske raskt blir imidlertid bidraget fra lytteforståelsen viktigere. Det skjer i takt med at elevene blir bedre ordavkodere og tekstene blir mer krevende både i form og innhold. I tråd med dette beskrives leseutviklingen fram til omkring 4. trinn ofte som en gradvis overgang fra «å lære å lese» til «å lese for å lære».

    «The simple view» gir også en første retning for kartlegging og tiltak: Dersom en elev strever med lesingen, må man finne ut hvilken rolle henholdsvis avkoding og språkferdigheter spiller. Er det avkodingen eller språkforståelsen som er problemet, eller en kombinasjon? Er problemet at eleven leser sakte og unøyaktig, eller at han ikke forstår det han leser? I praksis bør tiltak ha fokus både på avkoding og forståelse.  Dette kalles gjerne en «balansert tilnærming». Det er ikke desto mindre viktig å ha skillet mellom avkoding og forståelse klart for seg, slik at tiltakene kan tilpasses elevens faktiske vansker og behov best mulig.

    Med utgangspunkt i Gough og Tunmers formel kan man skille mellom flere typer lesevansker. Dette kan framstilles i en firefeltstabell, hvor den horisontale aksen representerer avkoding og den vertikale aksen representerer språkforståelse:


    Firefeltsmodellen i pdf


    Gruppe A,
    Dysleksi: Vansker med ordavkoding; kalles også spesifikk ordavkodingsvanske. Ordavkodingen er anstrengt, unøyaktig og langsom. Det medfører i sin tur svak leseflyt (ofte målt som antall korrekt leste ord per minutt ved tekstlesing). Vanskene gjør den tekniske siden ved lesingen svært tid- og ressurskrevende. Dette går ut over leseforståelsen. Hos personer med «ren dysleksi» er således svak leseforståelse en følge av avkodingsvanskene, og gjenspeiler ikke svak språkforståelse. Det er imidlertid en sterk tendens til at elever med dysleksi leser mindre enn elever uten dysleksi. Dette kan virke negativt inn på utviklingen av ordforrådet, fordi lesing er en viktig kilde til ordlæring i skolealder. Dermed risikerer elever med dysleksi å bli hengende etter i ordlæringen, selv om vanskene i utgangspunktet er knyttet til tekniske leseferdigheter.

    Gruppe B, Gode leseferdigheter. Både avkoding og språkforståelse er på nivå med det som forventes på det aktuelle trinn.

    Gruppe C, Dysleksi og språkvansker: Vansker med både avkoding og språkforståelse.  En betydelig andel elever med dysleksi har også mer omfattende språkvansker. En måte å se dette på, er at de fonologiske vanskene som ligger til grunn for dysleksi, ofte forekommer i rammen av bredere vansker med muntlig språk. Det er i dag vanlig å betrakte utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) og dysleksi som to distinkte vansker, som ofte opptrer sammen. Anslag over hvor vanlig det er at vanskene opptrer sammen, varierer noe, og er blant annet avhengig av hvordan DLD og dysleksi defineres i ulike studier. Det er imidlertid vanlig å anta at om lag halvparten av alle barn som får påvist lesevansker, også har betydelige språkvansker. Dette understreker hvor viktig det er å undersøke språkforståelse ved utredning av dysleksi.

    Gruppe D, Svak leseforståelse: Normal avkoding og leseflyt, men svak leseforståelse. Kalles også «spesifikke vansker med leseforståelsen». Her finner vi elever som har avkodingsferdigheter innenfor normalområdet, mens leseforståelsen er betydelig under. Ut fra «the simple view» gir det seg at en slik profil henger sammen med svakheter i den muntlige språkforståelsen. Spesifikke vansker med leseforståelsen oppdages ofte senere enn dysleksi. Mange elever i denne gruppen flyter på gode avkodingsferdigheter de første årene av leseopplæringen. Vanskene oppdages først når tekstene blir mer språklig krevende, eller de kan forbli uoppdaget. Leseforståelsesvansker svekker gjerne motivasjonen for å lese. Barn i denne gruppen leser derfor mindre, noe som igjen hemmer utviklingen av leseferdighetene, og en ond sirkel oppstår.                   

  • Personer med dysleksi har utfordringer med lesing og skriving som følge av en medfødt vanske. Dysleksi er en lærevanske som hovedsakelig medfører utfordringer med nøyaktig og/eller flytende lesing av ord og tekst. Personer med dysleksi har også vansker med rettskriving. Det er viktig at elever med dysleksi får god oppfølging i skolen.

    Årsaker

    Det er ikke helt klart hva som er årsaken til at noen utvikler dysleksi. Sannsynligvis dreier det seg om ulike årsaksforhold som virker sammen. Vi vet at arv kan gjøre oss disponert for å utvikle dysleksi. Denne genetiske komponenten innebærer at de med dysleksi ofte har andre i familien med tilsvarende vanske, men dette er ikke tilfellet for alle. Flere definisjoner av dysleksi fremhever at vanskene med lesing og skriving ofte er uventet, når de sees i sammenheng med barnets ferdigheter på andre områder og opplæringen som er gitt.

    Det er bred enighet om at dysleksi som regel henger sammen med vansker på det fonologiske området. Dette innebærer blant annet å ha utfordringer med å oppfatte og skille språklyder i ord fra hverandre. Fonologiske vansker gjør det også vanskeligere å lære hvilke lyder som tilhører bokstavene. En rekke studier viser at personer med dysleksi ofte har utfordringer med oppgaver som krever fonologisk bevissthet, og særlig oppgaver som krever bevissthet om enkeltlyder i ord (fonemisk bevissthet). Vi vet også at personer med dysleksi kan ha et svakt verbalt korttidsminne, og at noen har vansker med hurtig benevning av kjent informasjon (RAN).

    Dysleksi – en avkodingsvanske

    Elever med dysleksi strever med å avkode ord, det vil si at de har vansker med den tekniske delen av lesingen. «The simple view of reading» er en modell som ofte brukes for å beskrive leseprosessen:

    Lesing = avkoding x forståelse

    Modellen viser at lesing krever ferdigheter innen to kritiske områder. Man må kunne avkode ordene i en tekst, og i tillegg forstå det språklige innholdet. Elever med dysleksi vil som oftest ikke ha utfordringer med å forstå innholdet i tekst. Allikevel kan de ha vansker med leseforståelse. Dette kan skyldes at de bruker mye energi på selve avkodingen, noe som medfører at de har begrenset kapasitet til å få med seg innholdet i det de leser. Mindre leseerfaring kan også få til følge at elever med dysleksi ikke utvikler like gode strategier for lesing og leseforståelse. Hvis en tekst leses høyt, vil mange barn med dysleksi fint greie å få med seg og forstå innholdet. Derfor er lydbøker eller smartbøker med mulighet for opplesing av tekst, ofte et godt hjelpemiddel for elever med dysleksi.

    Noen elever har språkvansker i tillegg til dysleksi. Disse barna kan ha vansker med å forstå hva ord og setninger betyr, i tillegg til at de strever med å avkode ord. Elever med dysleksi som ikke oppfyller kriteriene for språkvansker, kan allikevel ha lettere språklige forsinkelser og utfordringer. Vi vet at språk- og leseutvikling henger sammen. For eksempel ser vi at barn med fonologiske vansker kan ha utfordringer med å lære nye ord. Et begrenset vokabular kan gå ut over leseforståelse og påvirke avkoding negativt. Flere studier viser at barns ordforråd ved skolestart har betydning for leseutviklingen gjennom hele grunnskolen. Også kunnskap om grammatikk og setningsoppbygging har betydning for lesing. Arbeid med språk bør derfor være i fokus både i barnehagen og i skolen.

    Hvordan kan vanskene komme til uttrykk?

    Kjennetegnene på dysleksi endrer seg med alder og lese- og skriveutvikling. I barnehagen skal man være oppmerksom på barn som viser liten interesse for bokstaver og høytlesing, og som har vansker med å rime, klappe stavelser og lytte ut første lyd i ord når de nærmer seg skolealder. Det er for tidlig å si om barn har dysleksi når de går i barnehagen, men hvis de viser tidlige risikotegn er det all grunn til å sette inn tiltak. Barnehagen har en unik rolle som forebyggende arena for barn som er i risiko for å utvikle lese- og skrivevansker.

    I den begynnende leseopplæringen kan barn med dysleksi streve med å forstå det alfabetiske prinsippet. Det vil si å forstå at ord kan deles opp i lyder, og at bokstavene representerer disse lydene. Noen lærer seg flere bokstaver, men

    skjønner ikke hvilken funksjon de har. Disse barna kan stagnere i en tidlig fase av leseutviklingen, hvor de “leser” ved hjelp av visuelle holdepunkter. Dette innebærer at de prøver å huske hvordan ord ser ut ved å se på for eksempel bokstavformer og lengden på ordet. De kan ikke avkode ukjente ord. Det er viktig at disse barna fanges opp tidlig og får tilpasset leseopplæring.

    Elever med dysleksi kan lese unøyaktig med mange feil, og noen tilegner seg en uheldig lesestrategi ved at de gjetter mye når de leser. Noen leser nøyaktig, men avkodingen går sakte og er anstrengende for eleven. Staving og rettskriving er vanskelig for elever med dysleksi. Eldre elever med dysleksi gjør ofte samme type feil som yngre barn, og vansker med dobbeltkonsonant og ikke-lydrette ord er vanlig. Man kan også se at barn med dysleksi blander bokstaver som er auditivt og/eller visuelt like, for eksempel d og b.

    Tilrettelegging

    Elever med dysleksi har særlig behov for at opplæringen tilpasses. For å greie å gjøre denne tilpassingen, må læreren ha kunnskap om forutsetninger for en god lese- og skriveutvikling. Det er viktig at læreren jevnlig kartlegger utviklingen til eleven, slik at tiltakene kan tilpasses. Noen elever med dysleksi kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen innen det ordinære opplæringstilbudet. Andre vil ha behov for spesialundervisning.

    Når man tilrettelegger for elever med dysleksi må man ha fokus både på utvikling av lese- og skriveferdigheter, og på kompenserende tiltak. Fra mellomtrinnet i skolen er lesing hovedsakelig et verktøy for å tilegne seg kunnskap. Da er det svært viktig at elever med dysleksi får benytte hjelpemidler som kompenserer, slik at ikke lese- og skrivevanskene står i veien for læring av fag.

    God og tidlig tilrettelegging er vesentlig for at elever med dysleksi skal opprettholde motivasjon og lærelyst i skolen. Det er vanlig at vansker med lesing og skriving påvirker elevens motivasjon og tro på egen mestring. Elever med dysleksi kan havne i et negativt spor hvor de er lite motiverte for å lese og skrive, og derfor ikke får den treningen som er nødvendig for å bli bedre. Både skolen og foreldre bør har fokus på å forebygge en uheldig utvikling, og hjelpe eleven til å utvikle selvtillit og tro på egne ressurser.

  • Dysleksi er en lese- og skrivevanske. Noen barn med dysleksi har også vansker med språk, matematikk, konsentrasjon eller atferd.

    Disse tilleggsvanskene kan gjøre utfordringene med å lese og skrive enda større. Det er derfor nødvendig å følge med på utviklingen også på andre områder.

    Dysleksi og språkvansker

    Lesing og skriving er språklige prosesser og en naturlig del av språkutviklingen. Noen barn har likevel vansker med å lese og skrive. Enkelte kan ha et større språkproblem der flere språklige funksjoner er involvert. Det er derfor ikke uvanlig at et barn både har dysleksi og språkvansker. I tillegg til vansker med å lese og skrive har de utfordringer knyttet til

    • språkforståelse
    • minne
    • talespråk
    • kommunikasjon
    • ordforråd
    • oppmerksomhet

    Les mer om spesifikke språkvansker

    Andre samtidige vansker

    Barn med dysleksi har en hyppigere forekomst av

    Noen ganger er det derfor behov for  tverrfaglige utredninger av barn med dysleksi.

    Les mer om samansette lærevansker.

    Følger av svake lese- og skriveferdigheter

    Lite erfaring med tekst kan føre til at barn med lese- og skrivevansker får
    • avgrenset ordforråd fordi de leser lite
    • svakere fagkunnskap fordi de leser sakte og forstår mindre av det de leser
    • vansker med å produsere sammenhengende tekst og stave ord riktig
    Det er derfor svært viktig at disse barna møter tekster på andre måter enn å lese selv. De kan for eksempel bruke Skolelydbøker og Talesyntese for å få tekst lest opp. 

    God bruk av digitale tjenester kan bidra til at barn med dysleksi ikke får ytterligere vansker.

    Les mer om dysleksi og teknologi som kompenserende læringsressurser.

  • ADHD er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse, kjennetegnet ved et vedvarende mønster av uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Forstyrrelsen innebærer først og fremst økt uro og vansker med oppmerksomhet, men tilstanden rammer også eksekutive funksjoner, som ofte fører til nedsatt verbalt og non-verbalt arbeidsminne og umoden selvregulering. Tilstanden kan eksistere sammen med andre utviklingsforstyrrelser, deriblant spesifikke lærevansker, inkludert lesing og leseferdigheter.

    Ifølge International Dyslexia Association har omtrent 30% av de med dysleksi også ADHD. Ifølge Folkehelseinstituttet har 25% av barn og unge (6-17 år) med ADHD-diagnose også språkforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser      (FHI, 2016). Språkbaserte lærevansker og oppmerksomhetsvansker forekommer altså nokså ofte samtidig. Oppmerksomhetsfaktorer i seg selv antas ikke å kunne forklare vansker med grunnleggende leseferdigheter, men noen barn med ADHD har også utfordringer med språk og fonologi.

    Dysleksi kjennetegnes av vansker med nøyaktig og sikker ordgjenkjenning, staving og leseflyt. Lesevansker hos en elev med ADHD kan skyldes forhold som ikke nødvendigvis kan knyttes til språk og fonologi, men heller til utfordringer som kan forklares av ADHD.

    Med komorbiditet menes at tilstandene ADHD og dysleksi kan fremstå sammen og samtidig, uten at de forårsaker hverandre. Man vet derimot lite om de påvirker hverandre. Selv om diagnosene er forskjellige, kan de dele mange trekk. For eksempel kan barn med dysleksi og barn med ADHD ha problemer med å opprettholde konsentrasjon og oppmerksomhet under leseaktiviteter. Andre fellestrekk kan være at de ofte unngår å lese, har redusert leseflyt, og at de ikke liker å skrive for hånd.   

    Dårlig leseflyt hos en person med dysleksi skyldes typisk problemer med nøyaktig og sikker ordavkoding, og ofte bruk av uhensiktsmessige, kompenserende strategier. Redusert leseflyt hos en elev med ADHD kan for eksempel ha sammenheng med at eleven hopper over tegnsetting, utelater deler av ord eller hele ord. Svak leseflyt kan ha negativ innvirkning på leseforståelsen hos begge grupper.  

    Videre ser det ut til at begge grupper har ofte liten glede av å skrive. Elever med dysleksi strever med staving, grammatikk og organisering av stoffet, mens eleven med ADHD har størst utfordringer med organisering av arbeidet. Begge grupper vil da kunne profittere på kompensering for vanskene ved hjelp av et hensiktsmessig, digitalt hjelpemiddel. Når det gjelder organisering av stoff, kan det være nyttig med opplæring i skrivestrategier.

    Oppmerksomhet og språklige ferdigheter bør kartlegges og støttes med tiltak så raskt man har mistanke om utfordringer hos barnet. For å kunne forstå betydningen av kompleksiteten i begge vanskeområder, anbefales det en flerfaglig vurdering.

    Det er ikke uvanlig at elever med dysleksi og ADHD fremstår som underytere i skolen, selv om de har normale læreevner.  Det må derfor settes pedagogiske mål med utgangspunkt i elevenes muligheter. Det er avgjørende at barn med disse utfordringene vurderes nøye, for tiltak for den ene vansken kan være forskjellig fra den andre. Unøyaktig kartlegging og diagnostisering kan føre til uhensiktsmessig intervensjon og forsinke en god utvikling for eleven.

    Les mer om ADHD.