Matteangst | www.statped.no

Matteangst

Matteangst kan beskrives som en opplevelse av frykt, engstelse og stress i møte med matematikk. Trygghet er en forutsetning for å avhjelpe matteangst, og kan etableres med tilrettelegging.

Mange barn, unge og voksne opplever matteangst. Forskning tyder på at så mange som en fjerdedel av voksne er rammet av dette.

Hva er matteangst?

Matteangst dreier seg om negative følelser - som frykt, engstelse og stress - i møte med matematikk. Matteangst kan gi en stressreaksjon i hjernen, som igjen kan påvirke arbeidshukommelsen. Redusert arbeidshukommelse skaper vanskeligheter ved arbeid med matematikk.

Matteangst finnes i ulike grader, fra stress i enkelte situasjoner i møte med matematikk til frykt hver gang man skal forholde seg til tall, både på skolen og i dagliglivet. Noen opplever det for eksempel som ubehagelig å gå på matbutikken, fordi man der må forholde seg til penger og priser. 

Typiske stressende situasjoner for elever med matteangst:

  • når man må svare raskt på matematikkoppgaver eller spørsmål, særlig foran andre
  • når læreren går rundt i klasserommet ved oppgavearbeid
  • under prøvesituasjoner 

Elever med matteangst er ofte redde for å bli avslørt som noen som ikke får til matematikk. Prøvesituasjoner kan være spesielt store triggere for matteangst. Man kan i noen tilfeller spørre seg om man måler angstnivå heller enn forståelse og ferdigheter når man kartlegger og tester disse elevene.

Hvem rammes av matteangst?

Det er en del flere jenter enn gutter med matteangst, selv om jenter generelt ikke er dårligere i matematikk enn gutter.
Mange elever med matematikkvansker har matteangst. Matteangst kan også ramme elever med sammensatte lærevansker og slik være en del av et komplekst vanskebilde.

At en elev har matteangst betyr imidlertid ikke nødvendigvis at eleven har matematikkvansker. Også elever med høye prestasjoner i matematikk kan oppleve matteangst.
Det er gjort forskning på hvor tidlig matteangst kan oppstå, og man har funnet dette hos barn helt ned i første klasse i grunnskolen.

Et barn sitter med hodet i hendene og får ikke løst oppgaven det har foran seg.
Matteangst: Eleven sitter med hodet i hendene og får ikke gjort oppgavene sine. Foto: Lovleah/Colourbox

Konsekvenser for læring og livsvalg

Matteangst kan ha store konsekvenser for læring, fordi det kan påvirke og redusere evnen til å tenke matematisk og løse matematiske problemer. Man mener også at matteangst fører til negative tanker relatert til matematikk, og at disse tankene stjeler ressurser og kapasitet som man trenger for å arbeide med faget.

Fordi angsten påvirker evnen til å løse matematiske problemer, kan matteangst bidra til lavere prestasjoner i matematikkfaget. Matteangst kan også føre til at man unngår matematikk – at man unngår å delta aktivt i timen og gjør lite lekser i faget, som igjen kan føre til dårligere prestasjoner.
Det er også vanlig at de som opplever matteangst unngår studier og yrker hvor det er behov for matematikkunnskap. Matteangsten kan med andre ord ha store konsekvenser for livsvalg.

Tilrettelegging for elever med matteangst

For å avhjelpe matteangst er trygghet en forutsetning. Vi lærer og fungerer best når vi er trygge. Det er viktig å skape trygghet i elevgruppa, i undervisningssituasjonen, i relasjonen mellom lærer og elev og i eleven selv.

Eksempler på tilrettelegging

  • Bruk tid på å bygge relasjon mellom lærer og elev. Dette er avgjørende for elevens forhold til matematikk og for hvordan eleven har det i matematikktimene.
  • Involver eleven i tilretteleggingen. Mange elever kan fortelle om hvilke situasjoner som er spesielt vanskelige for dem og har tanker om hva som kan hjelpe. Mange har stor glede av jevnlige korte samtaler med læreren sin. Å høre elevens stemme og ta hensyn til elevens meninger, ønsker og behov er i tråd med Barnekonvensjonen.
  • Skap et læringsmiljø hvor elevene er trygge på hverandre og vet at alle er forskjellige, at vi lærer forskjellig og har forskjellige behov. I et slikt læringsmiljø kan elever være muntlig aktive, og de kan tørre å si ifra om at de ikke forstår.
  • Gi gode erfaringer med matematikk. For mange elever med matteangst er pugging av regnefakta og undervisning hvor målet er å komme raskt fram til riktig svar, noe som trigger matteangsten. En mer åpen, kreativ, nysgjerrig og utforskende tilnærming til matematikkfaget kan bidra til bedre erfaringer. Det er viktig at elevene opplever at det ikke alltid er viktig å svare raskest, men at man får tid og ro til å tenke seg om når man arbeider med matematikk. Denne tilnærmingen til matematikkfaget følger prinsippene i Fagfornyelsen/LK20(udir.no) 
  • Legg til rette for mestring og faglig utvikling. Nyere forskning tyder på at matteangst reduseres av å bli bedre i matematikk.
  • Dynamisk undervisning. Dette er en undervisningsform som blant annet har som mål å styrke elevers bevissthet om egen læring. Undervisningsformen vektlegger samtale og samhandling, og elever arbeider med problemløsning i fellesskap. Dynamisk undervisning kan bidra til å skape et trygt læringsmiljø og å gi gode erfaringer med matematikk. Les mer om dynamisk undervisning på våre nettsider 
  • Tilrettelegg slik at matteangsten i så liten grad som mulig trigges under kartlegginger og prøver. Snakk med eleven om hva som trigger og hva eleven tror vil hjelpe. En kartleggingsform som vi har god erfaring med for elever med matteangst, er dynamisk kartlegging. Se dynamisk kartleggingsprøve i matematikk på statped.no
  • Lær elevene å skille mellom matteangst og matematikkvansker. Dersom man har det ene, har man ikke nødvendigvis det andre.
  • Motbevis ødeleggende holdninger som at eleven ikke har mattehjerne og at jenter er dårligere i matematikk enn gutter. Det er viktig å hjelpe eleven med å tro på seg selv når det gjelder muligheter til mestring i matematikkfaget.  
Voksen hjelper barn med oppgaver
Tilrettelegging: Læreren hjelper elevene med matematikkoppgavene. Foto: Colourbox.

Lesetips om temaet matteangst

(Forskningsartikler)

  • Ashcraft (2002) Math Anxiety: Personal, Educational, and Cognitive Consequences
  • Ramirez et. al. (2018) Math Anxiety: Past Research, Promising Interventions, and a New Interpretation Framework, Educational Psychologist, 53:3, 145-164
  • Westfall et. al. (2020): The Influence of Implicit Math Anxiety on Math Achievement

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!