Oppdage matematikkvansker

Tidlig kartlegging av ferdigheter i matematikk er viktig med tanke på å oppdage vansker og sette inn tiltak.

Matematikkvansker i barnehagen

Gå til Matematikkvansker før skolealder

Matematikkvansker på skolen

Figur som illustrerer tre faser i tidlig kartlegging av ferdigheter i matematikk. Fasene beskrives nedenfor. Forhold og bevegelser mellom faser og tiltak følger av om utbytte i én fase er tilfredsstillende eller ikke. 

Det er ikke slik at det bare er prøver eller skriftlig arbeid som gir informasjon om elevenes læringsarbeid. Det kan like gjerne være dialog eller observasjoner av praktisk arbeid som gjøres underveis i opplæringen. Denne praksisen bør starte fra dag én.

Fase 1: Tilpasning i klassen

Det er viktig å oppdage elever tidlig som ikke oppnår tilfredsstillende utbytte av opplæringen i matematikk, slik at en raskt kan sette inn målrettede tiltak. Enkelte ganger kan foreldrene uttrykke bekymring allerede ved skolestart eller i løpet av den første tiden på skolen. Dette kan ha utgangspunkt i at de selv har strevd i matematikkfaget, at de er redde for at de ikke kan hjelpe barna sine, eller at de er bekymret for at barna skal få de samme vanskene. Andre ganger opplever de at barnet ikke tilegner seg tall så raskt som forventet. Det er viktig å ta foreldrenes bekymring på alvor og følge med på elevens utvikling. Vanligvis er det læreren som ser at eleven strever, for eksempel at barnet ikke mestrer så godt å arbeide med tall og mengder.

Når en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringa, skal det gjennomføres en kartlegging. Standardiserte tester kan si noe om nivå i forhold til alderstrinnet, mens dynamisk kartlegging vil gi god retning i forhold til tiltak.

Fase 2: Behov for ekstra tilpasning

Dersom de første tiltakene ikke gir økt læringsutbytte for eleven, plikter skolen å vurdere ytterlige endringer og prøve ut nye tiltak innenfor den ordinære oplæringen. For å kvalitetssikre er det viktig at skolen har rutiner for når og med hvilke verktøy elevenes ferdigheter skal kartlegges. Lærer må ha tydelige kriterier for når en skal gjennomføre en individuell kartlegging. Elevsamtalen vil være vesentlig for å møte eleven der han eller hun er.

Tiltakene og evalueringene skal dokumenteres. Hvis ikke bekymringen allerede er drøftet med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), er det på høy tid at PPT tas med på råd angående tilpasninger og drøfting for eventuell henvisning.

Fase 3: Spesialundervisning

I dette ligger det at eleven er henvist til PPT og skal utredes i forhold til behovet for spesialundervisning. PPT lager en tilråding til skolen som anbefaler hvilket opplæringstilbud eleven skal ha. Skolen mottar tilrådingen, og rektor har ansvar for å fatte et enkeltvedtak for eleven som innebærer å bestemme innhold, omfang, organisering og kompetanse for opplæringstilbudet til eleven.

I henhold til enkeltvedtaket utformes det en individuell opplæringsplan (IOP) som skal være skolens verktøy for å sikre eleven et best mulig opplæringstilbud.