Matematikkvansker og tidlig innsats

Tidlig innsats innebærer å komme raskt i gang med tiltak, helst før det har oppstått noen vansker.

Dersom vanskene allerede fins, handler det om å ta raskt tak i utfordringene. Tidlig innsats er ikke forbeholdt tidlig alder i barnehagen, men gjelder en pedagogisk innstilling på alle trinn i skolen.

En pedagog/lærer som er innstilt på tidlig innsats, vil være opptatt av:

  • Tidlig å få kunnskap om hvilke erfaringer, kunnskaper og ferdigheter barn og unge har med seg for å kunne planlegge og tilpasse hvert nytt matematisk tema ut fra dette. Det kan vi undersøke blant annet gjennom observasjoner, samtaler, intervjuer, raske individuelle notater eller kartlegging om et tema. Dette gjør vi for å inkludere alle og forebygge vansker.
  • Å legge til rette for varierte måter som barn og unge kan vise sine erfaringer, kunnskaper og ferdigheter på, gjennom utstrakt bruk av konkreter og representasjoner (tegninger, bilder, figurer). Ta rede på hva barnehagen og skolen har av hjelpemidler, og lære barn og unge å bruke det i sammenheng med ulike matematiske tema.
  • Å tilrettelegge aktiviteter/oppgaver der barn og unge blir invitert til å undersøke, mene, snakke sammen, forklare, resonnere og vise sine metoder for hverandre. Dette kan vi organisere i form av læringspartnere eller grupper som skiftes kontinuerlig. Dette vil styrke barn og unges uavhengighet av pedagogen og fremme læring med forståelse.

Tidlig kartlegging av ferdigheter i matematikk

Tidlig kartlegging bidrar til å oppdage vansker og sette inn tiltak.

Les om matematikk i barnehagen på statped.no

Les om matematikkvansker før skolealder

Matematikkvansker på skolen

Oppdage_matematikkvansker_illustrasjon_av_prosess_for_kartlegging.JPG

Figur som illustrerer tre faser i tidlig kartlegging av ferdigheter i matematikk. Fasene beskrives nedenfor. Forhold og bevegelser mellom faser og tiltak følger av om utbytte i én fase er tilfredsstillende eller ikke.

Det er ikke slik at det bare er prøver eller skriftlig arbeid som gir informasjon om elevenes læringsarbeid. Det kan like gjerne være dialog eller observasjoner av praktisk arbeid som gjøres underveis i opplæringen. Denne praksisen bør starte fra dag én.

Fase 1: Tilpasning i klassen

Det er viktig å tidlig oppdage elever som ikke oppnår tilfredsstillende utbytte av opplæringen i matematikk, slik at en raskt kan sette inn målrettede tiltak. Enkelte ganger kan foreldrene uttrykke bekymring allerede ved skolestart eller i løpet av den første tiden på skolen. Dette kan ha utgangspunkt i at de selv har strevd i matematikkfaget, at de er redde for at de ikke kan hjelpe barna sine, eller at de er bekymret for at barna skal få de samme vanskene. Andre ganger opplever de at barnet ikke tilegner seg tall så raskt som forventet. Det er viktig å ta foreldrenes bekymring på alvor og følge med på elevens utvikling. Vanligvis er det læreren som ser at eleven strever, for eksempel at barnet ikke mestrer så godt å arbeide med tall og mengder.

Når en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal det gjennomføres en kartlegging. Standardiserte tester kan si noe om nivå i forhold til alderstrinnet, mens dynamisk kartlegging vil gi god retning med tanke på tiltak.

Fase 2: Behov for ekstra tilpasning

Dersom de første tiltakene ikke gir økt læringsutbytte for eleven, plikter skolen å vurdere ytterlige endringer og prøve ut nye tiltak innenfor den ordinære oplæringen. For å kvalitetssikre er det viktig at skolen har rutiner for når og med hvilke verktøy elevenes ferdigheter skal kartlegges. Lærer må ha tydelige kriterier for når en skal gjennomføre individuell kartlegging. Elevsamtalen vil være vesentlig for å møte eleven der han eller hun er.

Tiltakene og evalueringene skal dokumenteres. Hvis ikke bekymringen allerede er drøftet med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), er det på høy tid at PPT tas med på råd angående tilpasninger og drøfting for eventuell henvisning.

Fase 3: Spesialundervisning

I dette ligger det at eleven er henvist til PPT og skal utredes med tanke på eventuelt behov for spesialundervisning. PPT lager en tilråding til skolen som anbefaler hvilket opplæringstilbud eleven skal ha. Skolen mottar tilrådingen, og rektor har ansvar for å fatte et enkeltvedtak for eleven som innebærer å bestemme innhold, omfang, organisering og kompetanse for opplæringstilbudet til eleven.

I henhold til enkeltvedtaket utformes det en individuell opplæringsplan (IOP) som skal være skolens verktøy for å sikre eleven et best mulig opplæringstilbud.

Eksempel på et konkret og visuelt matematikkmateriell til bruk i barnehage og skole:

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!