Til hovedinnhold

Multifunksjonshemming

Inkludering

Barn med multifunksjonshemming treng, som alle andre barn, ein fellesskap som er merksam på korleis dei kan utvikle seg og lære. Alle treng å bli sett, akseptert og verdsett.

Å inkludera alle barn i fellesskapen, er eit grunnleggande premiss for arbeidet i barnehagen, jamfør St.meld. nr. 41. (2008–2009) Kvalitet i barnehagen (regjeringen.no). Den inkluderande barnehagen er basert på verdiar og eit menneskesyn med respekt for menneskerettar og menneskeverd, jamfør Lov om barnehager § 1. Formål (lovdata.no).

I barnehagen

Det er eit stort mangfald i norske barnehagar. Barn kan delta i fellesskapen på ulike måtar. Mangfald blir ofte sett på som noko positivt, og som ein verdi som skal gi utviklingsrom for alle barna.

Å inkludera inneber endring, og dette er ansvaret til alle. Ved å gå gjennom hindringar for at eit barn kan delta, kan barnehagen oppdage at arbeidsmåtar, organisering og innhald i seg sjølv kan vere eit hinder. Dette kan bevisstgjere barnehagemiljøet om å tilpasse seg mangfaldet.

Kunnskap og fleirfagleg samarbeid

Barn med store og samansette funksjonsnedsetjingar er ei heterogen gruppe menneske. Som alle andre har dei behov for å bli forstått på variert vis, og for å få støtte og tilpassing i kvardagen. Slikt krev kunnskap og fleirfagleg samarbeid for å finne god ytre tilpassing som står i høve til dei indre behova hjå barnet. Omfanget på og organiseringa av korleis barnet deltar i fellesskapen, krev derfor at alle forstår kva god inkludering for kvar einskild vil seie. Å vurdere kva som er til beste for barnet er eit viktig grunnlag i denne prosessen.

Å utvikle eit inkluderande barnehagemiljø handlar om at barn blir verdsett som dei unike personane dei er. Da trengst fagpersonar med evne til å reflektere omkring haldningar, pedagogikk og verdiar, og ikkje minst til å omsetje dette i praksis i kvardagen i barnehagen.

Temasider om inkludering

I skolen

Idealet i den norske skolen er at alle elevar skal inkluderast i eit fagleg, kulturelt og sosialt fellesskap. Med eit stort mangfald i elevgruppa står skolen ovanfor ei stor utfordring og mange strever med å inkludere elevar med store og samansette funksjonsnedsetjingar i fellesskapet. Uansett funksjonsnivå har alle rett og plikt til opplæring. Statped skal i samarbeid med kommunar, skolar og barnehagar arbeide for gode inkluderande læringsmiljø.

For at skolen skal famne alle barn må den opne for mangfald og variasjon. Uansett kva barn det er som skal inkluderast i fellesskapet må det leggast til rette for aktivitetar der alle kan delta ut i frå sine føresetnader. Elevar med multifunksjonshemming har store lærevanskar og vanskar med å forstå. Nokon har også ulike formar for sansevanskar, motoriske vanskar og helseproblem. Disse elevane er ei heterogen gruppe og må som andre elevar ha tilpassa opplæring..

Viktige tiltak må vere på plass for å lykkast med inkludering i skolen (inspirert av Mitchell 2015):

  • Det må vere eit ønske om å samarbeide om å finne gode strategiar som kan føre til inkluderande praksis. Det stilles derfor krav til tilrettelegging, god kunnskap om eleven og motivasjon for at også disse elevane skal delta i fellesskapet. Det er viktig å ha god kunnskap om barnets indre behov for å etablere rammer barnet har nytte av.
  • Ved å rydde vekk hindringar for at eleven skal kunne vere deltakar i skolemiljøet, kan ein oppdage at arbeidsmåtar, organisering og innhald i seg sjølv kan vere eit hinder for deltaking. Dette ryddearbeidet kan føre til ei bevisstgjering når det gjeld skolemiljøet si evne til å tilpasse seg mangfaldet.
  • Eleven må ha plass i klasserommet. Omfanget og organiseringa av aktivitetane må tilpassast ut i frå kva som er best for eleven. Det er viktig å ha ein god balanse mellom aktivitet og kvile for barn med store vanskar, og mange treng å ha eit rom i tillegg til klasserommet.
  • Eleven må ha tilpassa individuell opplæringsplan, tilpassa vurdering og tilpassa undervisning.
  • Støtte og samarbeid. Inkluderande undervisning krev støtte frå eit lag av fagfolk som er inne, lærarar, assistentar, fysio- org ergoterapeut, rektor, PPT og eventuelt andre. Foreldre er viktige stemmer i samarbeidet.
  • Leiing av inkluderande prosessar er ein føresetnad for å samle prosessarbeidet, for å utvikle felles forståing og for at det å inkludera skal bli ein del av kulturen. Dette er viktig for å unngå fragmentert bistand.

Overganger

Barn med multifunksjonshemming krever mye tilrettelegging og kompetanse rundt seg i overgangen fra barnehage til skole. Derfor må alle involverte tilrettelegge for en god skolestart.

Overgangen til skolen er en milepæl for alle barn, men overgangsperioder kan være sårbare. Det er viktig at overgangen planlegges nøye og i god tid slik at barnet og familien opplever både forutsigbarhet og kontinuitet.

Læringsutbytte

En god overgang mellom barnehage og skole handler om å legge til rette for et helhetlig skoleløp som ivaretar barnets behov. Det handler om at trygghet, helse og læringspotensial må ivaretas, støttes og utvikles fra første skoledag og at barnet i det videre skoleløpet får mulighet til å bygge på kunnskaper, ferdigheter og erfaringer det bærer med seg fra hjem og barnehage.

I arbeidet med å forberede skolestart må barnehagens ansatte ta stilling til hvordan de best mulig kan få delt sin kunnskap om barnet med skolens ansatte når det gjelder

  • personlighet
  • kommunikasjonsmåter
  • mulighet til å delta
  • favorittaktiviteter
  • helsebehov

De kan f.eks. dele kunnskap gjennom samtaler, overlevering av skriftlig dokumentasjon (individuelle utviklingsplaner, kommunikasjonspass etc.) eller visning av film som dokumenterer gode aktiviteter.

Tverrfaglig samarbeid

Skolen må på sin side invitere barnehageansatte og foreldre med på innhenting av kunnskap i god tid før skolestart. For å skape gode skoledager for eleven trenger skolen tilgang på mangfoldet av erfaringer som finnes hos elevens nærpersoner.

Kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT) har ansvar for å ha gjort konkrete faglige vurderinger av elevens pedagogiske behov, hvilke pedagogiske virkemidler som er hensiktsmessige, og hva slags kompetanse det pedagogiske personalet må ha. PPT kan ha en viktig rolle som bindeledd mellom foreldre, barnehage, skole og kommunens planleggere for å forberede skolestart.

Tilrettelegging

Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov, og skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til de elevene ved skolen som har særskilte behov. Elever med multifunksjonshemming vil som oftest trenge mange hjelpemidler og et tilrettelagt fysisk miljø som ivaretar helse, trivsel og pedagogiske behov. Et godt skoletilbud kan for eksempel kreve heis, flytteanordninger, stellerom og rom for aktiviteter og hvile.

Nøkkelen til en god skolestart for barn med multifunksjonshemming ligger i gode planleggingsprosesser. Ett til to år før skolestart bør planleggingen være i gang.

Lek

Barn med multifunksjonshemming har bevegelses- og forståelsesvansker og hørsels- og synsutfordringer som er barrierer for å delta i lek. Omsorgspersoner og pedagoger må finne måter å overvinne disse barrierene på.

I pedagogisk sammenheng kan vi se på lek både som et mål og en metode. Lekens egenverdi for barnet gjør at barnehagen og skolen må være opptatt av å skape muligheter for lek. Lekens potensial for læring gjør at den må få form og innhold som styrker barnets forståelse og mestring av den sosiale og fysiske verden.

Strukturerte lekeaktiviteter som inkluderer alle barn, må ha et innhold som begeistrer alle, og som gir deltakelsesmuligheter til alle.

De voksnes tilrettelegging og oppfølging er avgjørende for at barn med multifunksjonshemming kan få ta del i leken med de andre. Teamet rundt barnet må gå målrettet til verks for å utvikle gode lekeaktiviteter:
Improvisert lek kan være like verdifull som den som er strukturert.

For barnets omsorgspersoner og pedagoger gjelder det å ha et våkent blikk for når det er mulig

  • å melde seg inn i lek som andre barn er opptatt av
  • å invitere andre barn med på noe morsomt som foregår

Mye av barns lek handler om bruk av leker. For barn med multifunksjonshemming må vi ofte gjøre en spesiell innsats for å finne leker som appellerer og lett lar seg påvirke. I noen tilfeller kan det være fornuftig å bruke leker som går på strøm, og som lett lar seg styre ved hjelp av tilpassede brytere. Da kan selv barn med svært begrenset bevegelighet få mulighet til å sette i gang spennende leker.

Lek med klosser: Aktivitet som alle kan delta i.
Lek med klosser: Aktivitet som alle kan delta i.

Mer om barns lek

Leken betyr mye for barn. Den byr på trivsel, glede og læring. Den har stor egenverdi og er ikke styrt av ytre press eller spesielle målsettinger. Gjennom lek tilegner barn seg et bredt spekter av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Når barn leker sammen, trer de inn i et fellesskap som danner grunnlag for både kjennskap og vennskap.

Lek kan være enkel eller avansert og beskrives på mange ulike måter. Den kan være improvisert eller strukturert. Et barn kan leke alene eller sammen med andre. I tidlig alder handler lek om repetisjon, spennende forventning og utforsking av egen påvirkningskraft. Etter hvert kan leken i større grad styres av regler som må forstås, og oppgaver som må løses. Ganske tidlig dukker rolleleken opp.

Side 6 av 8