Kommunikasjon | www.statped.no

Multifunksjonshemming

Kommunikasjon

Kroppslig kommunikasjon

Kroppslig kommunikasjon er viktig fordi kognitive, motoriske og sansemessige funksjonsnedsettese begrenser mulighetene for språklig og symbolsk kommunikasjon. Dette fordrer at nærpersoner evner å forstå hvordan opplevelser, ønsker og følelser kommer kroppslig til uttrykk hos den som har funksjonsnedsettelse. For å være gode kommunikasjonspartnere må nærpersonene

  • være oppmerksomt til stede
  • søke å gå inn i felles meningsskapende handlinger med fysisk nærhet

I barnehage og skole må de ansatte kjenne

  • opplærings- og utviklingsmål som kan være innenfor rekkevidde
  • pedagogiske prinsipper som må ligge til grunn for å understøtte godt samspill og god samhandling

Den gode kommunikasjonspartneren

En god kommunikasjonspartner har kunnskap om barnets forutsetninger, erfaringsverden og interesser, og har evne til å

  • være oppmerksomt til stede
  • fortolke hva som er meningen bak uttrykk og handlinger så fornuftig som mulig 
  • se hvordan temaer som inngår i samspill, kan utvides
  • se hvordan nye temaer kan introduseres
  • skape strukturer i samspill som gir erfaringer og kommunikasjonsferdigheter, for eksempel delt oppmerksomhet, turtaking og enkle intensjonelle ekspressive uttrykk
  • understøtte mulighet til å delta, involvere seg og kommunisere i alle dagliglivets situasjoner og aktiviteter

Styrk kommunikasjonsferdighetene

Kroppslig basert kommunikasjon er viktig, men ekspressive og impressive kommunikasjonsferdigheter er også noe som barnehagen og skolen må lære barn og elever med multifunksjonshemming. Eksempler er gester, konkreter eller symboler. Mange barn og elever i denne gruppen kan øve opp et visst repertoar av slike ferdigheter. Et barn som lærer seg å uttrykke noe på tilsiktet vis, vil i større grad kunne delta og være med på å bestemme. 

Å styrke kommunikasjonsferdighetene dreier seg om koordinert innsats på tre områder:

  1. Utvikle en forståelse for hvordan den enkelte uttrykker seg, og gjennomføre tiltak som forbedrer uttrykksmulighetene, for eksempel ved å bruke alternative kommunikasjonsformer.
  2. Gjennomføre tiltak som styrker personalets kompetanse som kommunikasjonspartnere.
  3. Utvikle aktiviteter som gjør at barnet eller eleven lærer kommunikasjonsferdigheter ved å repetere erfaringer.

Digitale læringsressurser i ASK

Ideer når du skal utvikle tiltak: Se vår E-læring i alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Ideer til kommunikasjon som baseres på kroppslige uttrykk, se: 

Arenaoverskridende samarbeid en nødvendig for å lykkes med kommunikasjonsarbeid. Barnehagen og skolen må finne gode løsninger sammen med foreldre og andre nærpersoner.

For å vise hvordan barnet/eleven uttrykker seg og hvordan nærpersone kan opptre for å være gode kommunikasjonspartnere så kan det være gunstig å utvikle et kommunikasjonspass. 

Kommunikasjonspass

Mennesker med multifunksjonshemming uttrykker seg ofte gjennom kroppen med enkle meningsbærende uttrykk, for eksempel i form av lyder, bevegelser og gester. For disse menneskene kan et kommunikasjonspass være en måte å samle og presentere informasjon på, i et kort, lettfattelig format. 

Kommunikasjonspass er et hjelpemiddel som på en praktisk og personsentrert måte kan styrke kommunikasjonsmulighetene til mennesker med lite eller utydelig talespråk. Det er en papirbasert eller elektronisk framstilling av hvordan en person uttrykker seg og hvordan kommunikasjon best kan foregå.

Den som har andre uttrykksformer enn det som er vanlig, kan være vanskelig å tolke. Ofte vil andre variere i sin oppfatning av hva vedkommende uttrykker. Laget rundt personen må derfor samarbeide om å finne ut hvordan ulike kroppslige uttrykk arter seg, og hva de kan tenkes å bety i ulike situasjoner. De må også finne ut hvordan de best kan besvares. Kunnskapen man får gjennom slikt samarbeid kan framstilles gjennom et kommunikasjonspass. I noen tilfeller vil prosessen med å lage et kommunikasjonspass bli bedre om man bruker verktøyet IPCA, som kartlegger kommunikative uttrykk. 

Tips når du skal lage kommunikasjonspass:

  • Arbeidet med å utarbeide og vedlikeholde kommunikasjonspasset gjøres av nærpersoner på tvers av livsarenaer. Nærpersonene tar stilling til hvordan det skal brukes og når det skal revideres.
  • Kommunikasjonspasset kan gjerne lages i jeg-form, det skal være personens stemme.
  • Personen skal fremstilles på en positiv måte.
  • Det er ønskelig at det skal være iøynefallende og lettfattelig utarbeidet.
  • Det bør inneholde en kort presentasjon av personen og personens interesser.
  • Kommunikasjonspasset er et levende dokument som skal følge personens kommunikasjonsutvikling.

Kommunikasjonspass i papirutgave

Kan bestå av bilder og tekst.

Elektronisk løsning for kommunikasjonspass

KnowMe, se informasjon på knowme.no. Verktøyet kan søkes om via Hjelpemiddelsentralen. 

Side 5 av 8

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!