Til hovedinnhold

Multifunksjonshemming

Læring

Elever med multifunksjonshemming vil ikke ha forutsetninger for å følge de ordinære kompetansemålene i den nasjonale læreplanen. De trenger derfor et personlig pensum innrettet mot økt mestring, deltagelse og livsutfoldelse.

Læringsmål

I den nasjonale læreplanens generelle del formuleres overordnede mål som har gyldighet for alle elever.

  • «Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre»
  • «Opplæringens mål er å utvide barn, unges og voksnes evne til erkjennelse og opplevelse og til innlevelse, utfoldelse og deltagelse»

I Utdanningsdirektoratets veileder for Spesialundervisning løftes det fram fem overordnede områder som kan være utgangspunkt for å utforme av opplæringsmål for elever med multifunksjonshemming. Disse målene er

  • kommunikasjon
  • nærhet og samhørighet
  • egenomsorg
  • praktiske ferdigheter
  • verdsatt sosial rolle

Målene (pensum) som formuleres både kortsiktig og langsiktig må ha sin basis i elevens forutsetninger for forståelse, kommunikasjon og fysiske utfoldelse. De bør være orientert mot deltagelse i hverdagsaktiviteter og læring av kognitive og kommunikative grunnlagsferdigheter. Det som gleder, interesserer og gir eleven best mulig livskvalitet må tillegges stor vekt når mål blir valgt.

Oppsummert kan vi si at et pensum for elever med multifunksjonshemming må være

  • individualisert
  • funksjonelt og aktivitetsbasert
  • interesseorientert
  • deltagelsesorientert

PPT har ansvaret for å klargjøre hvilke mål det skal arbeides mot gjennom utarbeidelse av en sakkyndig vurdering. Skolen sørger for at målene konkretiseres i elevens individuelle opplæringsplan.

Læringsmiljø

Multifunksjonshemming begrenser i stor grad mulighetene til å delta og lære i ordinære sammenhenger.

Læring er et aspekt ved all menneskelig handling. Læring og utvikling handler om å delta, erfare og oppleve sammen med andre, enten det er hjemme, i barnehage, på skole eller på avlastning. Læring og utvikling skjer i interaksjon, samspill og samhandling med andre og i forhold til omverdenen.

Vi legger forholdene best mulig til rette for å skape et godt læringsmiljø for mennesker med sammensatte vansker.

Sosialt og pedagogisk læringsmiljø

Dette handler om

  • kunnskap, væremåte og praksis i personalet i møte med barn, unge eller voksne med multifunksjonshemming
  • kreativitet og blikk for barnets iboende muligheter til å være aktiv deltaker som selvstendig individ og på ulike sosiale arenaer
  • å bidra på ledernivå til barnehagens eller skolens ideologi og kultur, samt vilje og ressurser til å gi likeverdige tilbud

Fysisk miljø og hjelpemidler

Samhandling med andre og læringsarenaen skal bli tilgjengelig for alle.

  • Universell utforming handler om retningslinjer som skal gjøre samfunnet tilpasset for alle.
  • Fysisk miljø må ivareta tilgjengelighet, inkludering og deltakelse i fellesskapet, samt tilrettelegge sansemessige behov.
  • Fysiske hjelpemidler kan bidra til at barn, unge eller voksne kan samhandle, være i bevegelse eller forflytte seg.
  • Teknologiske hjelpemidler kan tilpasses til kommunikasjons- og opplevelsesbehov slik at de gir mulighet til å sanse, leke, påvirke og delta, samt å lære i samhandling med andre.

Individuell opplæringsplan

Alle elever med multifunksjonshemming skal ha en individuell opplæringsplan (IOP). Den skal beskrive elevens læringsmål og hvordan undervisningen skal bedrives. Opplæringsplanen skal være et hjelpemiddel for lærerne i deres arbeid og bidra til å kvalitetssikre skoletilbudet.

Det er lærerne som utformer opplæringsplanen, på bakgrunn av PPTs sakkyndige vurderinger, og egen kjennskap til elevens ståsted og muligheter. Målene i IOPen vil ofte være mer konkretisert enn de som er å finne i sakkyndig vurdering.

I utdanningsdirektoratets veileder for spesialundervisning pekes det på at enkelte elever vil ha bruk for mål som retter seg inn mot andre områder enn de tradisjonelle fagmålene i læreplanen.

Eksempler på slike områder kan være:

  • Kommunikasjon
  • Nærhet og samhørighet
  • Egenomsorg
  • Praktiske ferdigheter
  • Verdsatt sosial rolle

For elever med multifunksjonshemming kan det være fornuftig å rette opplæringen inn mot økt grad av deltagelse i naturlige aktiviteter og læring av grunnleggende kommunikative og kognitive ferdigheter.

For å sikre at elevens læringsutbytte skal kunne evalueres og at lærerens oppfølging skal bli så god som mulig, er det viktig å konkretisere læringsmålene. Konkretisering kan innebære at man ved en gitt aktivitet, velger målformuleringer som handler om at eleven:

  • gjør noe oftere
  • gjør noe med større tydelighet
  • gjør noe med større intensitet
  • framviser nye handlinger
  • trenger mindre hjelp
  • viser at han/hun skjønner noe nytt

Ulike kommuner opererer med ulike IOP–maler for sine elever. En spesiell type plan utviklet for elever med «omfattende og kombinerte lærevansker» er det som kalles «deltagelsesfokusert IOP».

Sakkyndig vurdering

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller annen sakkyndig instans skal utarbeide sakkyndig vurdering og medvirke til at elever får et likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud i barnehage og skole.

Vanskene som barn og elever med multifunksjonshemming har, gjør at de ikke vil få et tilfredsstillende utbytte av ordinære pedagogiske tilbud. De treng et tilbud som i stor grad er individuelt tilpasset.

Gode sakkyndige vurderinger trengs for at spesialpedagogiske tilbud skal bli tilfredsstillende. Vurderingene legger grunnlaget for at skolen kan gjøre et enkeltvedtak og skape en god individuell opplæringsplan for eleven.

God kvalitet

Kvalitet i alle ledd trengs for å gi eleven en god skolegang:

  • Skole og PPT må finne ut hver elev står når det gjelder kunnskaper og ferdigheter.
  • PPT må gjøre en sakkyndig vurdering som klargjør hva eleven trenger.
  • Skolen må fatte et enkeltvedtak der de klargjør skolen sitt tilbud og innrettingen på undervisningen.
  • Læreren må lage en individuell plan (IOP) for opplæringen som klargjør hva slags læringsmål som gjelder, og hva slags pedagogiske virkemiddel som skal brukes.
  • Skolen må se til at skoledagen får et innhold som er preget av god pedagogisk praksis.
  • Undervegs i skolegangen må skolen og PPT vurdere læringsutbyttet og læringsbehovet til eleven (se pkt. 1). Om det trengs, må de gjøre endringer av mål og framgangsmåter. I slutten av hvert skoleår må skolen lage en rapport om det pedagogiske arbeidet med eleven.

Krav til sakkyndig vurdering

Utdanningsdirektoratet har gitt ut Veilederen Spesialundervisning (udir.no), som er tydelig på kravene til sakkyndig vurdering. Vurderinga skal

  • være utførlig, klar, tydelig og individualisert
  • munne ut i konkrete anbefalinger om mål og tiltak knytt til det metodiske arbeidet med barnet/eleven
  • si noe om kva kompetanse det pedagogiske personalet må ha

Når PPT lager sakkyndige vurderinger for barn og elever med multifunksjonshemming, må de vurdere andre fagtema enn de vi finner i Kunnskapsløftet. Veilederen Spesialundervisning , kapittel 8.3 Hva skal IOP-en inneholde? (udir.no) omtalar desse fem alternative måla knytt til elevar med elever med læringsmål som avviker fra ordinær læreplan:

  • egenomsorg (å kunne ta vare på seg selv, kropp og helse)
  • kommunikasjon (å kunne gjøre seg forstått og forstå andre)
  • nærhet og samhørighet (å ha kontakt med og tilhørighet til andre mennesker)
  • verdsatte sosiale roller
  • praktiske ferdigheter

Spesialundervisning for voksne

Voksne mennesker med multifunksjonshemming kan ha rett på spesialundervisning i kommunal regi for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter.

Utdanningsdirektoratet sier i sin veileder at målene for opplæringen for eksempel kan være knyttet til områder som:

  • ADL-trening (opplæring i daglige gjøremål)
  • Egenomsorg (å kunne ta vare på seg selv, kropp og helse).
  • Kommunikasjon (å kunne gjøre seg forstått og forstå andre).
  • Sosial kompetanse
  • Praktiske ferdigheter

Siden voksne elever som regel bor i egen bolig og har dagaktivitetstilbud utenom boligen, må opplæring relateres til behov de har på disse livsarenaene. Personal som står for oppfølging i det daglige må være skolens samarbeidspartnere. For at opplæringsmål skal nås må lærer i tillegg til å være direkte involvert med eleven også ha en veiledningsrolle ovenfor personalet.

Elever som innvilges voksenopplæring vi gjerne få tildelt et visst antall årstimer. Enkelte skoler velger å gi disse timene som en pedagogisk ressurs, dvs at de kan brukes fleksibelt hvis det er hensiktsmessig å intensivere innsatsen i perioder.

Elever som bor i omsorgsboliger eller institusjoner vil være omfattet av «Forskrift om kvalitet i helse og omsorgstjenester». Der slås det fast at grunnleggende behov skal imøtekommes, f.eks. muligheter for selvstendighet og styring av eget liv og tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. Dette er områder der det er lett å se at personer med multifunksjonshemming kan ha opplæringsbehov, og hvor det følgelig kan være aktuelt å søke om voksenopplæring.

Voksenopplæring innvilges på grunnlag av en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Skolen følger opp med et enkeltvedtak som klargjør innretning og omfang av det tilbudet som gis. Med utgangspunkt i sakkyndig vurdering, enkeltvedtaket og informasjon innhentet gjennom observasjoner og samtaler med nærpersoner utformer så spesialpedagog elevens individuelle opplæringsplan (IOP). Opplæringen skal dokumenteres og evalueres i en egen pedagogisk rapport.

Veilederen – Spesialundervisning for voksne (udir.no)

Side 7 av 8