Pedagogiske innsatsområder for elever med dyp eller alvorlig utviklingshemming / multifunksjonshemming
Egenomsorg
Egenomsorg handler om å gjenkjenne egne kroppslige og psykologiske behov, og å kunne sørge for at disse blir møtt. Det gjør vi gjennom handlinger som gjør at vi får det bedre, eller ved å be andre om hjelp.
Evnen til å ivareta seg selv er viktig for egen trygghet og trivsel, og det er derfor nødvendig at det pedagogiske teamet har som mål å styrke elevens muligheter for egenomsorg. Vi snakker her om kunnskaper og ferdigheter som tangerer andre områder som kommunikasjon og praktiske ferdigheter, og som for eksempel kan dreie seg om å gi uttrykk for følelser eller å aktivt delta i hverdagens rutiner.
Det er et ønske at elever skal være kjent med de omsorgsmessige rutinene de møter i hverdagen og kan delta etter evne i disse. Dette kan handle om fysisk deltakelse i på/avkledning, måltider, stell og trening. For at eleven skal kunne delta må tempoet følge elevens forståelse, og bestemmes av eleven. Det er viktig med god kontakt mellom den som utfører omsorgsoppgavene og eleven, slik at begge er mentalt til stede og kan kommunisere om det som foregår så godt som mulig.
Det å kjenne igjen kroppslige signaler som har med følelser, ubehag eller smerte, og å kunne uttrykke hva det er snakk om kan være vanskelig for mange. Siden det her er snakk om indre tilstander som er uobserverbare for andre er læringsprosessen knyttet til dette også krevende for vanlige barn.
Ønsket er at elever skal evne å fortelle andre hvordan de har det og hva de trenger. Nærpersoner må hjelpe elevene å rette oppmerksomhet mot kroppslige fornemmelser, ved å anerkjenne fornemmelsene når de antas å være der, snakke om dem, og å sørge for at behov møtes og dekkes når dette er mulig. Teamets gode samarbeid der tanker og kunnskaper deles, er nødvendig for å lykkes med dette.
Oppfølging av elevers psykologiske og kroppslige behov krever nærpersoner som er omsorgsfulle, sensitive og som kjenner elevens livsverden.
Mio
Mio, 9 år, har en alvorlig grad av utviklingshemming og en spastisk CP. Han sitter i rullestol eller ligger i en flyttbar seng når han er på skolen. Han spiser gjennom en knapp på magen, en gastrostomi (PEG). Noen ganger har han luftsmerter i magen. Det kan gjøre veldig vondt, og Mio kan ikke selv få luften ut eller bytte stilling for å lindre smerten. Mio kan lage lyder som er skarpe og bli spent og spastisk i kroppen. Når de voksne forsto at dette betyr at Mio har smerter så laget de en liste over mulige årsaker til ubehaget. Alle som har omsorg for Mio har denne listen, og listen blir lengre og endres ettersom han vokser. En sykepleier veileder nærpersonene til Mio, og etterhvert føler alle seg trygge i hva de kan gjøre når han har luftsmerter, smerter i ledd og muskler, hjelpemidler som strammer eller om han ønsker å flyttes nærmere andre elever eller vil lytte til favorittmusikken. Voksne føler seg tryggere i å ivareta Mio og Mio opplever at han blir lyttet til. Dette gjør at han ikke trenger å rope så høyt, men kan si fra med lyder, og svare “uh” (som betyr “ja”) når han blir spurt om han trenger hjelp med luftsmertene. De voksne bruker en spørreteknikk kalt partnerstøttet auditiv skanning (PAS) og Mio opplever at han kan påvirke sin situasjon. På denne måten blir han bedre til å delta i å dekke egne behov.
Side 7 av 7