Pedagogiske innsatsområder for elever med dyp eller alvorlig utviklingshemming / multifunksjonshemming
Fysisk fungering
Alle har en kropp. Hvordan vi har det avhenger i stor grad av hvordan kroppen har det. Målområdet «fysisk fungering» handler om å utvikle eller opprettholde fysiske ferdigheter og å ha det best mulig i egen kropp. Fysisk fungering kan forbedres gjennom kroppslige erfaringer i hverdagslige og gjentagende situasjoner og gjennom ulike typer trening.
Mange elever har individuelle treningsprogram som er planlagt av fysioterapeut. Treningen kan være passiv – som tøying utført av en voksen, eller som belastningsstrening i et ståstativ. Den kan også være aktiv som å bevege seg i en “Walker”, gå i trapper eller delta i aktiviteter som “fys-mus”, en gruppeaktivitet der bevegelse og musikk kombineres.
Mål knyttet til fysisk fungering i dagliglivet kan for eksempel handle om økt bevegelighet, bedre styrke, større utholdenhet, bedre presisjon, bedre evne til tilsiktet handling eller reduksjon av kroppslige ubehag eller smerter. Det kan også handle om å gjenkjenne sanseinntrykk og lære at de er bærere av mening som hjelper til å gjenkjenne og forstå omgivelsene.
I skolehverdagen vil tilrettelegging for optimal fysisk fungering ofte handle om bruk av hjelpemidler, tilrettelegging av omgivelsene og strategier for hvordan nærpersoner kan støtte fysisk utfoldelse. Vi ønsker at eleven i størst mulig grad skal være delaktig i alle aktiviteter og situasjoner på skolen.
Vi vil for eksempel være opptatt av hvordan en elev kan komme seg opp i en rullestol eller en aktivitetsseng, hvordan eleven kan utforske verden gjennom forflytning, eller hvordan leker og andre gjenstander kan brukes.
For noen vil det være nødvendig med særlig oppmerksomhet på hvordan lemmer og kroppsdeler kan brukes for å påvirke omgivelsene. Noen vil trenge opplæring knyttet til bruk av hjelpemidler for omgivelseskontroll, som for eksempel tilpassede brytere som kan brukes til lek, deltagelse i dagliglivsaktiviteter eller styring av kommunikasjonsmidler.
Nova
Nova har en dyp grad av utviklingshemming, hjernesynshemming og epilepsi. Hun kan gå, men synsnedsettelsen hennes gjør at hun har vanskeligheter med å holde balansen. Læreren hennes har skrevet i IOP’en at Nova skal ha bevegelsesglede og størst mulig grad av kroppskontroll. Han gjør en interessekartlegging sammen med Novas næreste, og i sammenfatningen av denne kommer det frem at hun elsker å sitte på trampolinen når søsken hopper på den. Hun er også glad i musikkbevegelsesleker på skolen og sammen med besteforeldrene. Når hun er på hytta og det ikke er biler og sykler rundt henne kan hun gå fritt omkring og da liker hun å utforske naturen, både vannet i bekken som hun kjenner mellom fingrene, planter og blomster og steiner i steinrøysa.
Læreren lager en sanseløype for Nova. Han bruker engasjement som læringsindikator og har et diagram der han vurderer Novas engasjement i sanseløypen. Nova viser først ikke så mye engasjement – deretter mer og mer. Tre måneder etter at læreren innførte sanseløype på timeplanen viser Nova stor grad av forventning hver gang hun skal gjennom løypa. Et par uker senere daler engasjementet. Dette er læreren forberedt på og han har en sensorisk historie klar til å fylle plassen etter sanseløypen i timeplanen. På samme måte kartlegger lærerens Novas forventning, oppdagelse, utforskning, initiativ og utholdenhet for å finne ut hvor lenge denne historien engasjerer. Engasjement viser læringsverdien, og med gode mål hjelper det læreren å kartlegge og planlegge undervisningen.
Side 6 av 7