Pedagogiske innsatsområder for elever med dyp eller alvorlig utviklingshemming / multifunksjonshemming
Nærhet og samhørighet
Vi utvikler oss som menneske blant andre mennesker. Kontakt med og tilhørighet til andre mennesker er et grunnleggende premiss for psykisk helse og trivsel. I Norge er vi opptatt av at vi alle er likeverdige medlemmer av fellesskapet uansett kjønn, funksjonsevne, seksuell legning, alder og religion.
For å komme noen vei med læringsmål som handler om nærhet og samhørighet må eleven ha andre å tilhøre. I opplæringsloven slåes det fast at elevgrupper skal settes sammen slik at alle utvikler sosial tilhørighet.
Tiltak for å nå læringsmål knyttet til nærhet og samhørighet kan handle om sosiale aktiviteter i større eller mindre grupper, knyttet for eksempel til kulturelle aktiviteter, fellessamlinger, lek, musikk, fysisk utfoldelse, eller måltider. Læreren med støtte fra ledelsen må sørge for at elevene får anledning til å bli kjent med hverandre og anledning til å delta i samlinger som er meningsfulle for hver enkelt.
I de største kommunene organiseres gjerne spesialgrupper og spesialskoler der elevene kan gå sammen med andre som har behov for liknende opplæring som de har selv. I slike skoletilbud kan elevene kjenne seg igjen i hverandre. Det kan lages grupper der elevene kan ha noe felles og knytte bånd, kanskje for livet. Mindre steder vil ha nærskolen som eneste skoletilbud og skoleklassen eller gruppen vil gjenspeile mangfold. Her er lærerens oppgave å skape meningsfulle fellesskap på tvers av funksjonsnivå.
Gina
Gina går i en fådelt skole der 1.-3. trinn har samme lærer. Gina har en alvorlig grad av utviklingshemming og en CP som trenger rullestol. Hun snakker ikke, men forstår en del av det som blir sagt, og kan også forstå noen bilder. Flere av barna kjenner Gina fra barnehagen og nærmiljøet. Før hun startet på skolen gjennomførte foreldre, søsken og alle som kjente Gina, en interessekartlegging. Slik fikk de tak i Ginas “stemme” og de tenkte seg at hennes medbestemmelse ble forsøkt ivaretatt slik. Det Gina trives godt med å gjøre, forsto de som at hun ønsket mer av i livet og også i skoledagen.
Fordi de voksne har vært opptatt av å vise barneflokken hvem Gina er, hva hun synes er morsomt, og hva hun synes er vanskelig, så har de andre barna funnet ut av hvordan de kan ta med Gina i aktivitetene i skolegården og klasserommet. De lærer henne nye ord, og læreren finner frem bilder som ordene representerer og legger de inn i kommunikasjonspermen hennes. Barna bruker sjelden denne, fordi de sier at de forstår Ginas kroppsspråk og lyder, men de voksne er opptatt av at Gina skal ha bilder hun kan peke på for å vise at hun forstår, og for å kunne uttrykke seg om mennesker, dyr og situasjoner som er utenfor kontekst. Gina kjenner seg som en av barneflokken og deltar i fellesskapet på sine egne premisser.
Side 3 av 7