Pedagogiske innsatsområder for elever med dyp eller alvorlig utviklingshemming / multifunksjonshemming
Praktiske ferdigheter
Målområdet «praktiske ferdigheter» handler om det vi kan kalle livsmestring. Målområdet kan være delvis overlappende med andre målområder som «kommunikasjon», «verdsatt sosial rolle» og «egenomsorg», men er i større grad knyttet opp selvstendighet og det å håndtere dagliglivets utfordringer.
Pedagogiske ambisjoner for å styrke dagliglivsferdigheter kan spenne vidt, fra det å kunne åpne munnen bedre når det serveres ei skje med mat, til det å kunne gå på butikken og handle frukt med minst mulig hjelp. Ikke alle kan kle på seg selv, tilberede egne måltid eller handle i butikk, men det å lære selvstendighet på egne premisser kan gi mestring og frihet. Det er uvurderlig i et livsløpsperspektiv. Hverdagslige aktiviteter som måltid, av- og påkledning og det som skjer på badet utgjør hverdagens refreng. Det har stor verdi at disse stundene fungerer godt.
Når vi snakker om elever som utviklingsmessig befinner seg på et førskolenivå kan vi også spørre oss om ikke også om ferdighetene som inngår i det å leke også kan kalles praktiske ferdigheter. I slike situasjoner vil for eksempel det å gripe, riste, kaste eller dytte være handlinger som er betydningsfulle for å kunne oppleve mestring, i den kanskje mest betydningsfulle av alle barneaktiviteter.
Å lære bort praktiske ferdigheter er å anerkjenne elevens eget tempo, legge til rette for fokus på oppgaven, trygghet i innlæringen og tålmodighet med mange repetisjoner. Det er fornuftig å ha et langsiktig perspektiv på hva som skal læres allerede når elevene starter på skolen, for det som læres skal vedlikeholdes og brukes hele livet.
Det langsiktige målet kommer frem i sakkyndig vurdering og i IOP. Læreren bryter målene ned til delferdigheter som det arbeides for i hverdagen. Slik blir det lettere å gjenkjenne delvis måloppnåelse, og å dokumentere og evaluere.
Ali
Ali er 6.trinnselev og har alvorlig utviklingshemming, autisme, synsnedsettelse og en enkeltsidig CP. Uten en særlig tilrettelegging for læring opplever han omgivelsene som kaotiske og blir engstelig. Da stikker han fingrene i ørene eller kan bite seg selv i armen eller hånden. Han bruker lang tid på å gå, og kan sette seg ned når han blir overveldet. Lærerne hans vet at han trenger et oversiktlig lydbilde og at støy er vanskelig. De er tre elever i gruppen, og han bruker litt tid til å lytte til, og gå inntil og lukte på, alle som er til stede. Han har friheten til å utforske, og når han setter seg ned eller putter fingrene i ørene går læreren inntil ham og tar ham i hånden. Sammen oppsøker de lydkildene og finner ut av hva og hvem som lager lydene. De kan også undersøke lukten fra makrell i tomat som spises i lunchen, og kaffelukten fra mocca-masteren.
Ali har lært seg at han kan ta hånden til en av de voksne når han blir redd, i stedet for å sette seg ned og bli overveldet av situasjonen. Oppdagelsesturene er blitt en interessant læringsaktivitet.
Gjennom hele barneskolen har lærerne vært opptatt av at Ali lærer for livet. Han fikk sette på seg lua selv før han skulle ut, og da det var innarbeidet var det jakkens tur. God tid, færrest mulig distraksjoner, varm humor og stor tålmodighet gjorde at han nå, etter 6 år, kler seg selv for friminutt og utetid. Den elektroniske dagtavlen og påminneren hans gir ham informasjon om aktiviteter på skolen, avlastningen og hjemme, og han oppsøker den selv når han lurer på hva som skjer og hvem han skal gjøre det med. Han kan også forhandle om dette og bytte på rekkefølgen, legge inn ekstra utetid eller et fruktmåltid etter eget ønske. Disse ferdighetene har Ali hele livet dersom de vedlikeholdes og brukes.
Ressurser
Hverdagens refreng. Artikkel i tidsskriftet Spesialpedagogikk.
Det gode måltid. Film fra Statped.
Vurdering av hjelpebehov i komplekse aktiviteter. Kartleggingsverktøy.
Side 4 av 7