Til hovedinnhold

Hele skolen blir kjent med punktskrift

Da Kaldfjord skole i Tromsø fikk en elev som er blind, bestemte de seg for at alle elevene skulle få lov å bli bedre kjent punktskrift.

Responsen ble langt større enn de hadde sett for seg. Nå får elevene jevnlig oppgaver i det de synes er et spennende «kodespråk»

Elev og lærere med memory-brikker rundt pult
Memory-brikker med punktskrift var bare en av mange oppgaver elevene synes var spennende.

– Vi er opptatt av at inkludering kan være praktisk. Da vi fikk en elev som er blind, fant vi ut at det kanskje var flere elever som kunne være nysgjerrige på dette annerledes skriftsystemet, sier lærer Maia Mosli-Berglund og rektor Linda Elisabeth Hansen.

På punktskriftdagen i fjor laget de et opplegg for hele skolen der alle fikk prøve punktskrift. For mange av elevene ble dette et møte med et spennende skriftspråk. Det å avkode punktskrift-bokstaver ble en motiverende lek. Ekstra moro var det når de kunne få skrive ut resultatet på punktskriftskriver etterpå.

I etterkant av dagen var det mange som ville ha flere oppgaver og fortsette med dette. Det har ført til at de nå jevnlig får punktskriftsoppgaver i grupper. Det ble også laget navneskift på pultene i punktskrift og julepynt med punktskrift.

Rød hjerter med julepynt med punktskfit
Julepynt med punktskrift var en av oppgavene elevene fikk

Naturlig nysgjerrighet

– Elevene har en naturlig nysgjerrighet. Om vi kan bruke dette til å gi dem kunnskap om punktskrift, bidrar dette til at inkludering blir naturlig og ikke påtvunget, forklarer de.

De jobber for at Kaldfjord skole skal være en inkluderende arena. Fokus er ikke hva de må, men hva de kan få til.

Viktig samfunnsgevinst

– For oss handler det om de lange linjene og den samfunnsgevinsten dette kan gi. Elevene går ut av skolen og vet litt mer om hva det vil si å ha en funksjonsnedsettelse. Å møte mangfold tidlig er en viktig verdi. Det å være blind er en del av mangfoldet og punktskrift blir ikke noe rart, men noe spennende.

Skolen har også jobbet mye med tilrettelegging og universell utforming av skolemiljøet ellers. I klassen ser de at synstolkning er nyttig for flere enn bare eleven som har nedsatt syn.

Skolen samarbeider tett med foreldre og får bare positive tilbakemelding på tiltakene. De var tidlig ute med å sørge for at lærere fikk synspedagogisk kompetanseheving og bygget et sterkt team.

– Samarbeidet med Statped har vært fantastisk nyttig. De har loset oss og støttet oss hele veien, sier rektoren og læreren.

Rektor Linda og lærere Maia
Rektor Linda Elisabeth Hansen og lærer Maia Mosli-Berglund ved Kaldfjord skole i Tromsø.

Punktskriften fyller 200 år

I år er det 200 år siden franskmannen Louis Braille lanserte punktskrift. Dette ble markert på punktskriftdagen som er lagt til hans fødselsdag, 4. januar.

Visste du at

  • 3-5 barn per årskull bruker punktskrift i Norge og at det er mange millioner på verdensbasis?
  • Louis Braille (1809-1852) utviklet det fra et militært kodespråk da han bare var 16 år gammel?
  • en skolebok kan bli til 5-6 permer og tar mye mer plass enn en vanlig lærebok?
  • punktskrift ikke er et språk, men et skriftsystem som avleses med fingrene?
  • man ikke bruker hele fingeren, men et veldig lite område øverst på fingeren?
  • skriftsystemet brukes over hele verden og er tilpasset ulike språk?
  • punktskrift brukes av barn, unge og voksne som har så nedsatt synsfunksjon at de ikke kan lese visuell skrift på en funksjonell måte?

Les mer om bruk av punktskrift