Unik tegnspråkopplæring 20 år!

Døve og hørselshemmede barn i Norge har en lovfestet rett til tegnspråklig opplæring. For at hørende foreldrene skulle få mulighet til å lære tegnspråk ble opplæringstilbudet «Se mitt språk» etablert for 20 år siden – og det er fortsatt enestestående i verdenssammenheng.

Mange foreldre som får et hørselshemmet barn, velger å gi barnet mulighet til å lære norsk tegnspråk. Familien får da plutselig flere språk å kommunisere med. Noen av disse barna vil ha tegnspråk som sitt førstespråk, mens familien og størstedelen av det det øvrige samfunnet bruker norsk tale og skriftspråk.

For å sikre at foreldrene får en aktiv rolle i barnets tospråklige tilhørighet, er det viktig at også de kan tegnspråk. Dette var bakgrunnen for at «Se mitt språk» ble opprettet som et språkopplæringsprogram for foreldre i 1996. Gjennom programmet, som strekker seg over barnets 16 første leveår, skoleres foreldrene i tegnspråk – i takt med barnets språkutvikling.

Gjennom programmet får foreldrene i tillegg kunnskap om pedagogiske tilbud, forståelse for barnets kommunikasjon, og de lærer om temaer knyttet til døves kultur og historie. Og, kanskje noe av det viktigste: De møter andre foreldre i samme situasjon.

Stolt kunnskapsminister
 – Dette tilbudet har betydd mye for mange mennesker. Det er med god grunn at «Se mitt språk» har fått den posisjonen den har i løpet av 20 år, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han mener at det er viktig at barn som er døve eller hørselshemmede, har foreldre som kan tegnspråk.
– Det er viktig for familien. Jeg er stolt av det gode tilbudet vi har i Norge, sier Røe Isaksen.

Foto av liten jente med mørkt hår som bruker tegnspråk

«Se mitt språk» blir til
Det hele startet med at barna fikk en lovfestet rett til tegnspråklig opplæring. Så begynte noen å stille spørsmål om hva som var vitsen med denne retten, om ikke også foreldrene fikk mulighet til å lære tegnspråk? Med utgangspunkt i regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede (1994-97) fikk derfor Norsk Fjernundervisning (NFU) i oppdrag å utvikle et opplæringstilbud for foreldre som hadde døve og hørselshemmede barn. Oppdraget ble gitt av daværende Kirke-, utdannings- ogforskningsdepartementet (KUF). I 1995 kom planen som fortsatt i dag utgjør grunnlaget for opplæringen.

 I løpet av de 20 årene har har Statped utviklet og produsert tegnspråklige læringsressurser basert på stadig modernisert teknologi, nettopp til denne målgruppen. Ett eksempel er Tegnstart.  

«Se mitt språk» har også en sterk politisk forankring. Dette kommer til uttrykk i blant annet Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og i det overordnete språkpolitiske målet i Stortingsmelding 35 2007-2008: «Alle skal ha rett til språk, å få utvikla og tileigna seg det norske språket, bokmål og nynorsk, å få utvikla og bruka sitt eige morsmål eller førstespråk, inkludert teiknspråk, sitt eige urfolksspråk eller nasjonale minoritetsspråk, og alle skal få høve til å læra seg framande språk.»

Evaluering med gode resultater
I 2010 ble de første foreldrene som hadde gjennomført 40 uker i Se mitt språk, «uteksaminert». I 2011 ble det derfor gjennomført en evaluering som viste at programmet var svært nyttig for målgruppen, og fungerte etter intensjonene. Evalueringen viste blant annet at opplæringen hadde bidratt til at foreldrene ble i stand til å kommunisere med sine barn, og at de fikk etablert nødvendige nettverk med andre foreldre i samme situasjon, og i døvemiljøene.

Jubileet ble markert under Nordisk konferanse om tospråklig bimodalitet hos tegnspråklige barn i Trondheim 27.- 28. oktober. Se #nordisktegn på Twitter.

Statped har ansvaret

Statped er ansvarlig for gjennomføring og faglig innhold i «Se mitt språk». Programmet gjennomføres hos Statped i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. I tillegg gir Signo skole- og kompetansesenter parallelle opplæringstilbud til døve med flere funksjonshemminger, og alle grupper får en del av sitt tilbud ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve.

Fakta

  • Norges Døveforbund anslår at ca. 16 500 personer bruker tegnspråk i Norge.
  • 95 % av alle døve barn har hørende foreldre.