Statpeds årsrapport 2013

Tidlig innsats gir mer enn en god start

– Strakstjenesten fra Statped og oppfølgingen etterpå har vært helt avgjørende for at Filip og vi som familie er der vi er i dag, sier Nina og Jan Erik Hansen-Zahl.

Fikk svar

Filip er født med nedsatt hørsel. Etter noen uker med testing og utredning av hørselen hans kom straksteamet fra Statped sørøst i Holmestrand på hjemmebesøk til familien på Konnerud.

– En stund trodde vi at Filip var døv, og det gjorde oss engstelige. Men da diagnosen var stilt, moderat nedsatt hørsel, tenkte vi at det er langt verre ting som kan skje, sier Jan Erik.

– Da Unni Line Ottersen fra straksteamet i Statped kom til oss, hadde vi roet oss ned litt, men vi hadde mange spørsmål. Av Unni fikk vi svar på dem vi hadde, og på dem vi ikke hadde rukket å stille, for gjennom informasjon, veiledning og oppfølging fra Statped har kunnskapen vår og tilretteleggingen for Filip på mange områder ligget i forkant.

I dag er Filip to og et halvt år, en trygg og robust unge med god språkutvikling.

Mye informasjon og bratt læringskurve

Filip begynte med høreapparat da han var seks–syv uker og støydemping fikk økende bevissthet hos familien Hansen- Zahl. Skarpe smell og høye lyder er ubehagelig, det forstyrrer språkoppfattelsenog dermed språkutviklingen. Det ble teppe på gulvet, voksduk på bordet og filt i bunnen av lekekassene til de to eldste barna – blant annet.

Etter første møte med straksteamet ble Nina og Jan Erik med på strakssamling, hvor de møtte flere andre familier som nylig hadde fått barn med hørselstap. Vanligvis følger straksteamet opp familiene med flere samtaler hvor informasjon og veiledning er tilpasset foreldrenes behov.

– Er strakssamtaler aktuelt for flere familier i omlandet vårt, inviterer vi til en samling. Foreldre møter andre i samme situasjon, de opplever at de ikke er alene og får andre å dele erfaringer med. Statped gir en kort innføring i hvordan livet med et hørselshemmet barn kan arte seg. Hva det er lurt å tenke på i hjemmet, rettigheter, hjelpemidler, stønader, tilrettelegging i barnehagen og så videre – alle mulighetene som finnes og kan bidra til å skape en god språkutvikling for barnet, sier Unni.

God oppfølging

Takket være den tette oppfølgingen fra straksteamet og samarbeidet med PP-tjenesten møtte Filip en barnehage hvor prosessen med tilrettelegging var i gang. Støydemping ble foretatt etter akustikkmålinger, og timer med spesialpedagog for å jobbe særskilt med språkutviklingen til Filip, kom etter hvert plass.

– For oss var det trygt og godt å oppleve de ansattes bevissthet og oppmerksomhet på Filips hørselstap. Det er lett å se for seg en situasjon hvor han kunne bli sittende for seg selv og holde på med sitt, «flink» til å leke alene, en selvstendig gutt, liksom. Sånn har det aldri vært, sier Jan Erik.

Spesialpedagog i barnehagen

To halvtimes økter hver dag jobber Filip med språket sammen med en spesialpedagog i barnehagen. For Filip er det godt å ha en voksen for seg selv, litt unna all støyen som naturligvis er i en barnehage. – Han synes det er stas, sier Nina. – De fleste treningsøktene til Filip er jeg med på. På denne måten får vi alle samme tilnærming til Filip, og vi vet hvor han er i språkutviklingen og hva vi kan øve videre på hjemme. Når Filip for eksempel forteller oss om traktoren sin og sier «trattor», gjentar vi «traktor» veldig tydelig inntil , inntil Filip korrigerer seg selv. Vi overdriver lyden som Filip ikke klarer å lage selv, forklarer Nina.

Nyttige møteplasser

Det siste året har familien Hansen- Zahl vært med på veiledningsprogrammet «Hør mitt språk», som er delt inn i moduler gjennom fire år. Her møter de andre familier, og Nina og Jan Erik får mer kunnskap om hvordan talespråkutviklingen til Filip kan stimuleres og utvikles. I tillegg går familien på kurs i norsk med tegnstøtte. Det handler ikke om tegnspråkopplæring, men om å lære enkle tegn som en visuell støttefaktor.

– Gjennom disse kursene får vi påfyll til å følge med på Filips språkutvikling, gjenkjenne hvor han er i utviklingen og skjønne hvordan vi kan bidra som søsken og foreldre. Vi blir mer bevisste og får mer forståelse for hørselstapet til Filip og hans situasjon. Så er det befriende å møte foreldre som er i samme situasjon som oss. Vi kan la frustrasjonene få fritt utløp, og vi deler erfaringer og utveksler synspunkter. Og det gir oss trygghet, sier Nina og Jan Erik.

Side 46 av 64