Statpeds årsrapport 2014

Funn i studien

Forskjellighet

Barn og unge med TBI er like forskjellige som alle andre elever. Deres handlegrunner må forstås som følge av hjerneskaden, men også som reaksjon på erfaringer og opplevelser etter hjerneskaden. Det er altså ikke forskjelligheten og det særlige og spesielle som bør ha hovedfokus på skolen, men hvordan skolen forstår og møter denne forskjelligheten. Doktorgradsarbeidet viser at de unges perspektiver ikke ble tilstrekkelig vektlagt eller forstått. Dette skyldes ikke nødvendigvis mangel på tilrettelegging eller dårlig elev-lærer-relasjon, men synes i stor grad å være et resultat av manglende oppmerksomhet, kunnskap og forståelse av «hjerneskaden i praksis».

Behov for spesiell og særlig kunnskap

Elever med TBI er ikke mer spesielle enn andre elever. Det spesielle og særlige er den kunnskapen som kreves for at læreren og andre profesjonelle skal kunne tilrettelegge for læring etter hjerneskaden. Å sikre at lærere har den kunnskapen som skal til for å identifisere elevenes behov etter TBI i en skole som har som mål å være inkluderende, er et samfunnsansvar og ikke en lærers ansvar alene.

Det er sider ved hjerneskaden som verken lærere, foreldre eller den unge selv forstår. Følgene av hjerneskaden må derfor avmystifiseres. En nevropsykologisk kartlegging er et viktig bidrag som utgangspunkt for å reflektere rundt vansker, ressurser og muligheter etter hjerneskaden og dermed komme til en forståelse av «hjerneskaden i praksis».

TBI rammer familien

TBI rammer familien som et vi, og ikke kun barnet. Foreldrene opplevde vedvarende bekymringer knyttet til datterens eller sønnens fungering i skole og dagligliv og i familiens situasjon, helsemessig og sosialt. For å støtte barns og unges utvikling i skole, hjem og fritid er det viktig at rammebetingelsene tilrettelegges slik at familie og lærere får en felles forståelse av den totale situasjonen.

En fellesskapende didaktikk

Følgene av TBI kan kun forstås i relasjon til elevens deltagelse. Det vil si at barn og unge bare kan forstås som subjekt og deltagere. Fraværet av et vi og betingelser som begrenser og fastholder barn og unge i ikke-deltagende posisjoner, utelukker dem fra sammenhenger og fellesskap som de ønsker å bli en del av. Barn og unge trenger ikke bare individuell støtte. En fellesskapende didaktikk som støtter klassens samspill og samværsformer, både i faglige og sosiale sammenhenger, er av avgjørende betydning.

Betydningen av elevens eget perspektiv

Studien gir ny innsikt som bekrefter betydningen av å ta med elevperspektivet som del av en kontinuerlig prosess. Det er viktig for å skaffe seg viten om elevens meningsdimensjoner og handlegrunner, noe som er en forutsetning for å forstå «hjerneskaden i praksis». Studien understreker potensialet i den sosiale praksis på skolen og mulighetene dette gir for å kunne tilrettelegge for mening og sammenheng i læringsforløpet etter TBI.

Side 13 av 88