Statpeds årsrapport 2015

Her kan du lese Statpeds årsmelding 2015 i magasinutgave.

Les også Statpeds årsrapport 2015 til Utdanningsdirektoratet (PDF).

Innhold

Forord

Vi er på rett vei

Vi er på rett vei

I 2015 intensiverte vi arbeidet med tidlig innsats. Tidlig innsats er en nøkkel i arbeidet med å fange opp og følge opp dem som trenger særskilt hjelp og støtte i opplæringen. Pernille, som vi forteller om i denne magasinutgaven av årsrapporten, fikk hjelp tidlig. Foreldrene til Pernille får informasjon og hjelp, barnehagen får hjelp og PP-tjenesten får hjelp – alt bidrar til at Pernille får en så god utvikling som mulig. Kontinuitet og hjelp fra nærpersoner og pedagoger rundt Pernille er grunnleggende for utviklingen hennes.

Samhandlingen rundt Pernille er helt avgjørende for at hun og familien får den bistanden de trenger. Statped er stolt over å kunne bidra med veiledning i denne prosessen. Utgangspunktet er Pernille, men ringvirkningene av veiledning er mye større. Det er et godt eksempel på systemrettet arbeid med utgangspunkt i individet. At veiledning hovedsakelig skjer via video viser at flere har mye å hente på å ta i bruk teknologi.

Statpeds mandat er å styrke det systemrettede arbeidet. Mer systemrettet arbeid skal bidra til å øke kompetansen lokalt. Det vil sikre kontinuitet i oppfølgingen rundt brukeren og ikke minst at brukeren blir inkludert i fellesskapet. Helheten i arbeidet vårt viser at vi er på rett vei.

God lesning!

Tone Mørk, direktør

Brukerstemme

Fortsatt bingo?

Fortsatt bingo?

Tekst: Åsne Midtbø Aas, pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge
Foto: Morten Brun

Det er nå tre år siden «nye» Statped så dagens lys. I StatpedMagasinet nummer 1 i 2013 spør jeg om den nye organiseringen kan bidra til å få slutt på tilfeldighetene som råder i skolen. Bingoskolen viser seg å være svært levedyktig.

Er det fortsatt slik at barn med spesielle behov bør være født av de «rette» foreldrene, få den «rette» læreren, gå på den «rette» skolen og ha den «rette» rektoren? Ikke minst – treffe på den «rette» PP-tjeneren? «Bingoskolen» viser seg å være svært levedyktig. Vi er ikke i mål, men er vi på rett vei? Statped er ikke isolert fra resten av verden. Statpeds mandat fra politikerne gir oss en del utfordringer.

La Statped gi pålegg

Mange kommuner og skoler følger råd og tar veiledning fra Statped, de samarbeider med foreldre, PP-tjeneste og Statped på en god måte. Systemet virker som det skal, og barnet får god hjelp. Problemet er at dette er helt «frivillig». Vi møter barn/foreldre som har fått hjelp og opplæring gjennom Statped i for eksempel bruk av digitale verktøy – og som opplever at skolen i etterkant velger å IKKE følge Statpeds anbefalinger. Så lenge Statped bare kan gi gode råd og ikke pålegg, vil det være skoler og PP-tjenester som velger å se bort fra Statpeds råd. Tilbake står frustrerte foreldre. Mange av dem bruker mye krefter på å kjempe mot et system som ikke fungerer godt nok. Så lenge Statped ikke kan gi pålegg vil dette fortsette. Igjen: Bingo.

Vi trenger faglige standarder

Dette henger sammen med faglige standarder. La oss ta et eksempel fra fagfeltet mitt, dysleksi. Her råder kommunal selvstyrerett også når det gjelder diagnostisering. Myter som: «En kan ikke sette diagnosen før 6. klasse», «vi bruker ikke ordet dysleksi i kommunen vår, men spesifikke lese- og skrivevansker», florerer. Dette er farlige lokale myter, som skaper trøbbel både for kompetente lærere og fortvilte foreldre. Hver PP-tjeneste/kommune gjør dette på forskjellig måter. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er bedre på de andre fagområdene. Hvordan kan Statped være med på å sette en faglig standard? Tør Statped å være tydelig nok faglig? Hvordan kan Statped være proaktive i å sette gode faglige standarder for å få til en inkluderende skole? Loven er klar: Det er ikke frivillig å gi disse barna et tilfredsstillende læringsutbytte.

To tanker i hodet samtidig

«En dør inn» er nå gjennomført, og Statpeds mål er å skape likeverdige tilbud i hele landet. Det tar tid å bygge kompetanse. Faren med slike gode systemer er at det blir langt fra bruker til hjelper. I hele omorganiseringen i Statped har det vært en dreining fra enkeltsaker til systemsaker. Dette kan på mange måter høres fornuftig ut, problemet er at det ikke alltid fungerer i praksis. Vi trenger begge deler! Det vil alltid være behov for en spesialisttjeneste som har erfaring med de mest komplekse og utfordrende sakene. Hvor lista skal ligge, er utfordrende. Mange av disse barna blir dessverre ofret på grunn av økonomi. Derfor er det svært viktig at nåløyet for å komme inn med en enkeltsak, ikke blir for trangt. Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig.

Vær tålmodige!

Vi som representerer brukerorganisasjonene kan bli frustrerte, fordi vi ikke blir hørt i store, viktige saker. Samtidig opplever jeg, (jeg snakker for meg og mine), at de sakene vi tar opp, blir tatt videre. Det er ikke alltid resultatet blir som vi vil, men vi blir tatt på alvor. Det er avgjørende at de utfordringene brukerorganisasjonene peker på, blir tatt på alvor. Statped har et samfunnsmandat, både direkte til politisk nivå og ut til media. Her gjelder det virkelig å «sprenge grenser». Jeg vil utfordre Statped til å ha en enda klarere stemme i samfunnsdebatten. Dere ser utfordringene – og deler våre bekymringer. Vær modige!

La ikke www.statped.no forbli som en hemmelig tjeneste. Min erfaring er at svært få lærere kjenner til Statped. Nettstedet er ikke en tjeneste for spesielt interesserte. For å få til god tilpasset opplæring for alle elever må den spesialpedagogiske kunnskapen inn i alle ledd. Det er en jobb å gjøre her!

Tidlig innsats

Intensivering av tidlig innsats

Intensivering av tidlig innsats

I 2015 intensiverte Statped arbeidet sitt med tidlig innsats. Tidlig innsats handler om å gi spesialpedagogisk hjelp når barn eller ungdom har særlige behov. Ett av virkemidlene i dette arbeidet er filmen Tidlig innsats. Statped gjorde opptak i tre byer og møtte tre flotte barn og deres familier og pedagoger.

Filmen forteller om tidlig innsats før barna er sju år, altså før opplæringspliktig alder. Hvis barnet ikke ser ut til å følge en forventet utvikling eller at det allerede fra sykehuset blir kjent at barnet har en diagnose, er det barnehagen i samarbeid med foreldre og forskjellige faginstanser som følger opp.

Filmen fokuserer på tre tema i tidlig innsats:

  • flerfaglig samarbeid
  • faglig kompetanse
  • samarbeid mellom barnehage og skole i overgangstiden

For å vise hvordan flerfaglig samarbeid kan gi gode resultater når aktørene finner gode samarbeidsrutiner, besøkte vi Silsand barnehage på Senja i Troms. Der møtte vi de ansatte i barnehagen, spesialpedagog fra spesialpedagogisk team i Lenvik kommune, PP-tjenesten i Midt-Troms, Statped – og Pernille, storesøster Johanne og foreldrene deres, Mona og Hugo. Pernille er snart tre år og fikk hjelp veldig tidlig.

Pernille øver med spesialpedagogen

Pernille er et sjarmtroll, smilende og glad – og det tar ikke lang tid før hun strekker armene mot fotografen for å gi bort en klem. Hun har på tross av en tøff start i livet, hatt en jevn god utvikling. Pernille har Downs syndrom, nedsatt hørsel, hun mangler språk og gangfunksjon. Hun fikk høreapparat på begge ørene da hun var 11 måneder og cochleaimplantat (CI) på det høyre før hun var to år.

Hver ukedag begynner med en treningsøkt sammen med Lise Markhus Hjelmseth fra spesialpedagogisk team i Lenvik kommune. Pernille øver tegn-til-tale, har lyd- og lyttetrening og bruker blant annet iPad til «lytt og lær».

– Statped har veiledet oss i å bli bevisst på lyd, sier Lise. De to har holdt på med lyttetrening siden Pernille var 11 måneder, først hjemme hos familien, senere i barnehagen.

Poenget er å trene opp Pernilles hørsel til å skille mellom lyder, men det var lenge uklart hvor mye hun hørte. – Vi holdt på med lyttetrening i ett år før hun fikk cochleaimplantat. Da begynte vi forfra igjen, for med CI hører du på en annen måte, forklarer Lise.

I dag kjenner Pernille igjen ti forskjellige lyder og hun kan imitere noen av dem. Det første målet er at hun skal klare å skille mellom disse lydene for å kunne utvikle talespråk senere. Foreldrene jobber med de samme lydene og konkretene hjemme, og de kommuniserer med tegn-til-tale.

– Det gjelder å utnytte alle anledninger til lyttetrening. At det knirker i døra, at vannet renner, at det knepper i lysbryteren – vi gjør Pernille oppmerksom på lyden og forteller hva hun hører. Her har veiledningen fra Statped vært spesielt nyttig, sier Lise.

Mye av veiledningen har foregått på video. Lise og Pernille blir filmet under trening, og Statped vurderer opptaket og gir tilbakemelding. At Gunn Irene Suhr, audiopedagog og AVT-veileder i Statped nord, holder til en flyreise unna, er ingen ulempe, nesten tvert imot.

En dobbelt bekreftelse

– Under veiledningen ser vi på filmopptaket på hver vår skjerm, Gunn Irene i Alta og jeg her. Jeg tror jo at jeg gjør ting veldig bra, men når du ikke får tilbakemelding, fortsetter du å tro det. Det er lett å overse de små detaljene som for eksempel det å være for snar, sier Lise, og utdyper: – Filmen viser tydelig at jeg går videre i programmet uten å vente på respons fra Pernille. «Se, der reagerer Pernille, bemerker Gunn Irene, – og du har allerede gått videre.» Det har vært kjempenyttig med tilbakemelding! Når du ser det på film, blir alt så tydelig. En ting er å høre at du gjør feil, noe annet er det å se det, det blir en dobbel bekreftelse, utbryter Lise.

Gunn Irene har fulgt Pernille og familien siden PP-tjenesten i Midt-Troms søkte om veiledning i tidlig kommunikasjon, lytte- og språktrening før Pernille fylte året.

– Statped jobber med opplæring, men i førskolealderen er foreldreveiledning en viktig del av opplæringen, presiserer Gunn Irene. – I Pernilles tilfelle samarbeider vi tett med både spesialpedagogisk team i kommunen og PP-tjenesten i Midt-Troms.

I fjor søkte kommunen om lokal veiledning og oppfølging i barnehagen. I bunnen ligger en samarbeidsavtale med kommunen som regulerer hvor hyppig veiledningen skal skje og om antall samlinger på kurs. Å ha med PP-tjenesten og andre fagfolk i kommunen i opplæringen og veiledningen er helt vesentlig. Statpeds oppgave er å heve kompetansen lokalt, slik at de kan mestre en liknende situasjon senere. Det er PP-tjenesten som koordinerer hjelpen fra fagekspertisen rundt Pernille.

– Her er i Lenvik kommune har vi et velig tett og godt samarbeid, både på video og når vi samles i barnehagen, sier Gunn Irene.

Tordis Engli Rydningen, PP-rådgiver i PP-tjenesten i Midt-Troms, kom tidlig inn i familiens og Pernilles liv etter henvisning fra helsesøster. Etter en sakkyndig vurdering fikk Pernille to timer hjemmeundervisning hver uke i kommunikasjon og lyttetrening av spesialpedagogisk team i Lenvik kommune. Da Pernille begynte i barnehagen, ble timetallet økt til fem i uken.

– Det er sjelden at så små barn blir henvist til PP-tjenesten, og det er få som har denne problematikken i området vårt. Vi skjønte etter hvert at vi trengte hjelp fra Statped til lyd- og språkopplæring, sier Tordis Engli Rydningen.

Merete Henriksen, styreren i Silsand barnehage forteller at de var godt forberedt da Pernille begynte i barnehagen høsten 2014. – Vi hadde allerede samme vår deltatt på ansvarsgruppemøte og blitt kjent med både foreldrene og hjelperne hennes. Vi visste hva vi trengte av faglige ressurser. Selv om vi har hatt barn med særskilte opplæringsbehov før, gikk hele personalet på kurs for å friske opp kunnskapen sin. Vi hjelper Pernille i hverdagen og gir henne det hun trenger for å utvikle seg best mulig. At vi får oppfølging og veiledning fra kommunen, PP-tjenesten i fylket og Statped gjør oss trygge på at vi gjør en god jobb, sier hun.

Fokus på tegnspråk

Skal samarbeide for å styrke opplæringen i tegnspråk

Avmålt kjærlighet

Skape sammenheng i opplæringen

Lærte alle barna teiknspråk

www.tegnordbok.no

Traff blink med elevkurspilot i Nord-Norge

Skal samarbeide for å styrke opplæringen i tegnspråk

Tekst: Gerd Vidje

For å styrke opplæringen i norsk tegnspråk i barnehager, i grunnopplæringen og i universitets- og høyskolesektor inngikk Statped og Språkrådet en samarbeidsavtale i desember 2015.

Avtalen innebærer i hovedsak å bruke og videreutvikle den tegnspråkkompetansen som partene forvalter og å arbeide for å styrke tegnspråklige arenaer. Hensikten er å bidra til å realisere de språkpolitiske målene for tegnspråk.

– Målet er at tegnspråk skal bli mer synlig i barnehager og grunnopplæring. Det handler blant annet om å utvikle positive holdninger til språket og at alle barn, elever og lærere skal ha noe kunnskap i og om tegnspråk. Dette kan bedre inkludering og deltakelse for barn og unge med hørselstap, sier Tone Mørk, direktør i Statped.

Statped skal i kraft av sin rolle som en statlig etat på opplæringsfeltet, bidra til god språkrøkt. Vi skal blant annet bidra til å opprettholde gode tegnspråkmiljøer, sørge for at ansatte har høy tegnspråkkompetanse og gi god støtte og veiledning samt kurstilbud til kommuner og fylkeskommuner.

Les avtalen her

Tegnspråk er et fullverdig språk

Gjennom Meld. St. nr. 35 (2007–2008) ble norsk tegnspråk offisielt anerkjent som et fullverdig språk. Da ble tegnspråk et særskilt minoritetsspråk som det offentlige har et ansvar for å styrke og utvikle. I forbindelse med språkmeldingen fikk Språkrådet et
utvidet ansvar til blant annet å gjelde norsk tegnspråk.

Konkretisering av tiltak og aktiviteter skal utarbeides i Statpeds faglige nettverk for tegnspråk som Språkrådet og Norges Døveforbund deltar i. En gang i året skal det være et språkpolitisk samarbeidsmøte mellom Språkrådets og Statpeds direktører. Avtalen gjennomgås og evalueres i tillegg til at det informeres om arbeidet i det faglige nettverket.

Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagt Kulturdepartementet. Språkrådet følger opp språkpolitiske mål og strategier som er fastsatt av regjeringen og Stortinget.

Statped er en nasjonal etat underlagt Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet som gir spesialpedagogiske tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Statped er en del av opplæringssektoren og bistår kommunene med å tilrettelegge opplæring i samarbeid med PP-tjenesten.

Avmålt kjærlighet

Tekst: Gerd Vidje
Foto: Morten Brun

Vi møter Bjørn A. Kristiansen, generalsekretær i Norges Døveforbund (NDF), i forbundets hovedkontor rett ved Stortorget i Oslo. En åpen samtale var avtalen – og en artikkel i Statpeds årsrapport i etterkant.

– Du har et elsk-/hatforhold til Statped har jeg hørt. Kjenner du deg igjen i det?

– Det har nok hendt at jeg har uttrykt meg sånn, humrer Bjørn, og utdyper: – Det er ingen som har så grunnleggende kunnskap om tegnspråk, om døves behov for opplæring og tilrettelegging som fagfolkene i Statped. De kjenner også til døves historie og kultur, alt sammen er viktig og høyt verdsatt i miljøet vårt – det er her kjærligheten kommer inn i bildet, sier han.

Det å ha en sterk hørselshemning eller døvhet er noe mer enn å ha en funksjonshemning, mener Bjørn. 

– Vi snakker om å være døv, det er en del av vår identitet. Å bruke tegnspråk og være en del av det tegnspråklige miljøet eller døvemiljøet, styrker selvfølelsen vår og gir oss et sosialt fundament. Her får vi med oss småpraten og alt som foregår, og vi befinner oss ikke på sidelinjen. Nettopp dette gjør oss bedre i stand til å møte den hørende verden og det hørende samfunnet.

Ja takk, begge deler

I dag gjør hørselsscreeningen av nyfødte det mulig å sette inn tiltak tidlig når man avdekker hørselstap. Så er det opp til foreldrene å velge kommunikasjonsform. Et valg som ifølge Bjørn ikke er enkelt. – En sak er at foreldrene oftest ikke har kunnskap nok til å ta valg. Dessuten er det umulig å se hva som er best for barnet før det blir eldre. Valg av kommunikasjonsform er en prosess som bør gå over tid. Derfor bør alle barn som får avdekket alvorlig hørselstap få tospråklig tilbud fra de er født. Etter hvert som de vokser til, kan barna velge selv hva de vil legge hovedvekt på, norsk tegnspråk eller norsk – eller begge deler, sier han. Og merk deg, legger han til:

– Å bruke tegnspråk skader ingen, snarere tvert imot. Flere undersøkelser viser at barn som bruker tegnspråk får en språkutvikling på linje med hørende barn. Poenget mitt er at fagfolk i Statped bør gi foreldrene klare og tydelige råd om å si «ja takk, begge deler». Vær føre var! Det gjelder å ikke miste verdifull tid i utviklingen av språket og ikke miste sosiale erfaringer i barnehagen og på skolen.

PP-tjenesten er en omvei

Bjørn har mer på hjertet. Han er bekymret for at Statpeds kunnskap ikke skal nå foreldre og unge som er hørselshemmede og døve. De unge får ikke god nok oppfølging, mener han.

– Statped er opptatt av å rendyrke innrettingen mot PP-tjenesten for alle brukergrupper, og det er ikke optimalt for unge hørselshemmede i barnehager og skoler. At kunnskap og kompetanse fra Statped blir «filtrert» gjennom PP-tjenesten har jeg ikke sans for, det er en omvei og er heller ikke god ressursutnyttelse. Jeg synes at Statpeds fagfolk skal ha direkte kontakt med brukerne, nettopp fordi kompetansen deres er unik og det beste for brukerne, sier han.

– Det er kommunene som er ansvarlig for tilrettelegging og opplæring, Statped trer inn når kommunen mangler kompetanse. Føringene fra Utdanningsdirektoratet er helt klare: Statped skal være en støttespiller for kommunene og aktivt arbeide med kompetanse- og kunnskapsoverføring til PP-tjenesten. Kompetansehevingen lokalt vil sikre kontinuitet i oppfølgingen både når det gjelder språkutvikling, faglig og sosialt. Du ser ikke fordelen med det?

– Det er vel og bra, men det er ikke tilstrekkelig, mener Bjørn. Han peker også på at tre av fire skoler for døve er lagt ned. – Jeg er slett ikke sikker på at deltidsopplæringen i regi av Statped er god nok etter det som står i Stortingsmelding 18 Læring og fellesskap.

Behovet er større

– Alle regioner i Statped har styrket samarbeidet med bostedsskolene som har tegnspråklige elever. Det går på innholdet i undervisningen, læreplaner, tilrettelegging og å bistå lærere med råd og veiledning. I inntil 12 uker i året får elevene undervisning i et tegnspråklig miljø, og mellom samlingene er det videokonferanser, en arena hvor elevene får bruke tegnspråket sammen med andre. Det er mye på gang i prosjektet om å styrke deltidsopplæringen som skal implementeres i løpet av 2016. Hva sier du til det?

– Det er bedre enn ingenting, sier Bjørn. – I praksis tilbyr Statped færre enn tolv uker og møter ikke alltid behovet som foreldrene etterlyser.

Bjørn ivrer for såkalte tvillingskoler i et interkommunalt samarbeid, hvor tegnspråklige elever, andre hørselshemmede elever og hørende elever går på samme skole og i hver sin avdeling. – Det vil gjøre det enkelt å samhandle på tvers i enkelte fag og å ha felles aktiviteter. Det styrker selvfølelsen hos de døve og hørselshemmede, motvirker ensomhet og styrker deres sosiale og faglige ferdigheter, det er jeg sikker på, sier han.

Bekymret for sammensetningen av Nasjonalt brukerråd

NDF har varaplass i Nasjonalt brukerråd i Statped. Det er Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon som har plukket ut kandidater til rådet og valgte Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) fremfor NDF. – HLF trakk med sine 60 000 medlemmer det lengste strået. NDF med 2200 medlemmer måtte bøye seg for kjøttvekta og kjempe for en varaplass. Jeg mener at HLF og NDF har god kompetanse
på hvert sitt område og på den måten får rådet helhetlige innspill.

Bjørns bekymring slutter ikke her.

– Før Statped ble en nasjonal etat innrettet de enkelte institusjonene arbeidet sitt mot de lavfrekvente gruppene som for eksempel døve, sterkt hørselshemmede og synshemmede. I dag domineres Nasjonalt brukerråd og de regionale brukerrådene av de høyfrekvente gruppene, og de ønsker samme tilbud som våre grupper tidligere fikk. Jeg er redd for at det skal gå på bekostning av ressurser til døve, derfor er jeg bekymret for sammensetningen i Nasjonalt brukerråd. NDF er selvsagt ikke imot at andre brukergrupper skal få bedre tilbud, men da må Statped få tilført mer ressurser.

Optimistisk tross alt

Alt i alt er generalsekretæren likevel optimist. – Trenden nå er at flere foreldre velger begge kommunikasjonsformer for barna sine. Myter og holdninger om at tegnspråk er mindreverdig, slipper taket, og forståelsen for at tegnspråk er et fullverdig språk blir stadig større. Teknologi og hørselsfaglige hjelpemidler blir bedre og bedre. Vi har et Statped med solid kunnskap, selv om mye ikke er etter vårt hjerte. Kjærligheten er fortsatt der, men inntil videre er den mer avmålt, sier Bjørn A. Kristiansen.

Skape sammenheng i opplæringen

– Å være tett på hjemme-skolene er en del av arbeidet med å styrke deltidsopplæringen for hørselshemmede elever. Det er viktig å få til et så sammenhengende skoleløp som mulig, både i opplæringen og det sosiale livet, sier Camilla Bøe, seksjonsleder for deltidsopplæringen i Statped vest og regional prosjektleder for den nye deltidsmodellen.

I 2015 har alle regioner i Statped arbeidet med å styrke samarbeidet med elevenes hjemmeskoler. – Vi har fått i stand samarbeidsavtaler med skolene og blant annet avklart hva som er Statpeds ansvar og hva som er skolenes ansvar, sier Camilla Bøe.

For Statped er det elevens opplæring som gjelder, mens det er kommunenes ansvar å sørge for at lærerne har tegnspråkkompetanse. Statped bistår med rådgivning og veiledning for at opplæringen og opplæringssituasjonen skal bli god.

Vi arbeider med å videreutvikle Statpeds kurstilbud for lærere og assistenter på elevenes hjemmeskoler, for å ytterligere kunne bidra til økt kompetanseutvikling innen opplæring av tegnespråklige elever i kommunene.

På samme måte som hørende har opplæring i det norske språket, kan døve og tunghørte elever få opplæring i og på tegnspråk etter § 2-6 og/eller § 5-1 i opplæringsloven.

Stor variasjon i tegnspråklig kompetanse

For å sikre god utvikling for de tegnspråklige elevene er Statped tett på hjemmeskolene, både når det gjelder læreplaner, kompetansemål og sosialpedagogiske mål. Det er viktig med sammenheng i opplæringen på hjemmeskolen og i deltidsundervisningen. Noen elever er den eneste på sin skole som er tegnspråklig, så det er stor variasjon i den tegnspråklige kompetansen. For å sikre kontinuitet mellom samlingene får elevene tilbud om fjernundervisning. – I vest har vi til sammen 22 elever som får fjernundervisning ved bruk av video én økt i uken, fire–fem elever om gangen. Språket må brukes sammen med andre for å utvikle seg, slår hun fast.

Stort elevmiljø og gode opplevelser

For å sikre god utvikling for de tegnspråklige elevene er Statped tett på hjemmeskolene, både når det gjelder læreplaner, kompetansemål og sosialpedagogiske mål. Det er viktig med sammenheng i opplæringen på hjemmeskolen og i deltidsundervisningen. Noen elever er den eneste på sin skole som er tegnspråklig, så det er stor variasjon i den tegnspråklige kompetansen. For å sikre kontinuitet mellom samlingene får elevene tilbud om fjernundervisning. – I vest har vi til sammen 22 elever som får fjernundervisning ved bruk av video én økt i uken, fire–fem elever om gangen. Språket må brukes sammen med andre for å utvikle seg, slår hun fast.

Om lag 200 hørselshemmede elever deltar i deltidsopplæring i Statped. Nesten ingen er helt døve. De fleste har en hørselsrest og har utbytte av hørselstekniske hjelpemidler, og mange har cochleaimplantat.

Statped har siden 2014 arbeidet med å utvikle en ny modell for å styrke deltidsopplæring for hørselshemmede. Den skal implementeres innen utgangen av 2016 i alle regioner. Arbeidet er organisert som et prosjekt, og målet er å kunne gi likeverdige tjenester til alle hørselshemmede elever uavhengig av hvor de bor. I løpet av prosjektperioden skal deltidselever som ønsker det, få tilbud om fjernundervisning i norsk tegnspråk som en integrert del av deltidsopplæringen.

Lærte alle barna teiknspråk

Tekst: Ragnhild Thomsen Thornam
Foto: Paul Sigve Amundsen

Tre skular og ein barnehage på Vestlandet har testa ut effekten av å lære noko teiknspråk til alle barn og tilsette. Slik inkluderer dei barn med nedsett høyrsel. Prosjektet har fått merksemd i massemedia og stor spreiing i sosiale media.

Teiknspråkpiloten var eit prosjekt i Statped på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet som blei avslutta hausten 2015. Målet var å gjere teiknspråket meir synleg i grunnopplæringa og auke statusen til det offisielle og fullverdige språket. Under rettleiing frå Statped testa ein barnehage og tre skular ut å la alle barna lære noko teiknspråk for å inkludere barn med nedsett høyrsel.

– Å bruke teikn-til-tale gir barn større ordforråd og betre forståing av omgrep. Det viser både forsking og erfaringa vår. Tida er heldigvis forbi då både pedagogar og andre trudde at teiknspråk stod i vegen for å utvikle talespråk. Det er tvert imot positivt å lære seg eit ekstra språk, seier Margrethe Fjæren i Statped.

Meir med i leiken

I Bø barnehage på Radøy tok alle dei 70 barna og 20 tilsette del i ulike teiknspråktiltak, som å bruke teikn i samlingsstund, under måltid, i spill og i leik. Fleire av dei tilsette deltok på teiknspråkkurs og fekk i halvanna år månadleg rettleiing av Statped.

– Bruk av teiknspråk har gagna alle barna. Vi ser at barn som bruker lang tid før dei klarer å uttrykkje seg på norsk, blomstrar når dei tar i bruk teikn, seier støttepedagog Ingvill Hovland i Bø barnehage.

For fire år gamle Elida, som har store høyrselstap på begge øyra, har det vore svært positivt at alle barna kan nokre teikn.

– Elida føler seg meir normal når alle bruker teikn. Då føler ho at det ikkje er noko gale med henne, ho har berre eit anna språk. Før leika ho meir ved sida av dei andre, no er ho meir med i leiken. Ho er mindre sint og frustrert, seier mor til Elida, Elisabeth Vågenes.

Personalet i Bø barnehage synest pilotprosjektet var nyttig for fleire barn. Særleg framandspråklege barn er raskare med i dialogen når dei kan bruke teikn som støtte i kommunikasjonen.

Eit radikalt prosjekt

Professor Patrik Kermit ved NTNU evaluerte teiknspråkpiloten på oppdrag frå Statped. Han skildrar prosjektet som radikalt, fordi det byggjer på ein tanke om at fellesskapet skal tilpasse seg individet med særskilde behov – og ikkje omvendt.

– Vi veit at det nesten alltid er ein styrke å kunne fleire språk. Det er mange døme på korleis teikn blir brukt for å stimulere ulike grupper, som spedbarn, utviklingshemma og andre. Det er difor positivt at alle har fått ta del i tiltaka, seier Patrik Kermit.

Merksemd i media

Statped har som eitt av tre hovudmål å spreie kunnskap og kompetanse innan spesialpedagogiske fagområde. Teiknspråkpiloten har vore omtalt både på nettsida www.statped.no og i StatpedMagasinet. I tillegg har ulike massemedia hatt reportasjar om pilotprosjektet. Forskingsnettstaden www.forskning.no publiserte også ein artikkel om teiknspråkpiloten. Saka blei delt meir enn 4300 gonger på Facebook. Det er eit svært høgt tal på delingar.

Gjennom spreiing i massemedia og sosiale media har informasjon om teiknspråkpiloten nådd mange. Statped har mellom anna blitt kontakta av barnehagar som har høyrt om prosjektet og ønskjer meir informasjon. Ein av dei er Solås barnehage i Gjesdal kommune. I vinter kom ein delegasjon frå barnehagen, PP-kontoret og barnehageadministrasjonen på besøk til Statped.

– Vi kom over artikkelen om teiknspråkpiloten på www.forskning.no og synest det var spanande å lese. Barnehagen har jobba med teikn-til-tale i mange år, men har sakna ei stadfesting på dei gode erfaringane vi har med bruk av teikn. Det fekk vi i artikkelen, seier styrar May Britt Nordtveit i Solås barnehage.

No ønskjer Gjesdal kommune å ta i bruk teikn i fleire barnehagar.

– Kommunen ønskjer å kome eit steg vidare og få tips og idear til korleis fleire barnehagar kan nytte teikn. Vi tenker at teikn kan vere nyttig både for dei minste barna, fleirspråklege barn, barn med språkvanskar og sein språkutvikling, og for barn med høyrselsproblem, seier logoped Kristin Ravndal i Gjesdal PPT.

www.tegnordbok.no

Tegnordboken har om lag 400 daglige brukere. Det er pedagoger i barnehage og skole, tolker, foreldre og andre som bruker eller lærer tegnspråk eller bruker tegn-til-tale som kommunikasjonsform. Statped registrerer, dokumenterer og publiserer tegn som er i bruk av døve i Norge. I dag er det registrert rundt 7000 tegn, alle kan du se på nettstedet www.tegnordbok.no.

Tegnordboken finnes også som apper – både for iOS (iPhone) og for Android, og i ulike varianter («MINI», «WEB» og nettbasert). Disse appene har over 30 000 nedlastinger.

MineTegn, www.minetegn.no, er et nettsted hvor du kan lage din egen private tegnordbok. Du kan plukke tegn fra Norsk tegnordbok eller spille inn egne tegn med webkamera eller på YouTube. Du kan opprette gjestekonto til tegnordboken din slik at den kan deles med familie, naboer og venner. Vi er nå i gang med å lage en app for MineTegn, slik at den kan brukes på smarttelefoner.

Tegnbanken, www.tegnbanken.no, er et nettsted der du finner foto og strektegninger av tegn som du kan kopiere og lime inn i andre dokumenter. Det er også en enkel editor hvor du kan «skrive med» tegnsymboler.

Statpeds svartjeneste

Statped har også en svartjeneste for tegn. Lærere kan sende en e-post til post@tegnordbok.no med spørsmål om tegn som ikke finnes i tegnordboken. Vi spiller inn tegnene og legger dem på www.tegnwiki.no. Tegn som legges inn i TegnWiki er ment som en hurtighjelp og oppfyller ikke kravene som tegnordboka har til dokumentasjon for publisering av tegn. På sikt kan tegnene fra TegnWiki kvalitetssikres og flyttes til tegnordboka.

Statped har ansvar for prosjektet Norsk tegnordbok på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Traff blink med elevkurspilot i Nord-Norge

Tekst og foto: Ánte Siri

– Vi har så langt imøtekommet behovene i Karasjok kommune, sier Hilde Sundve Jordheim, som leder prosjektet Hørselsfaglige styrkingstiltak i Nord-Norge. Det viser evalueringen etter første år av prosjektet.

I 2015 ble det arrangert elvekurspiloter i alle trinn i grunnskolen, hvor elever, foreldre og pedagoger deltok. Karasjok kommune har gjennomført systematisk kompetanseheving for alle ledd i skolen og kommunen, og skoleledere har deltatt på seminarer om hørselsvansker.

– Det aller viktigste er at vi har begynt å bygge opp det hørselsfaglige feltet i Nord-Norge på en måte som gir effekt i kommunene, sier Hilde Sundve Jordheim.

I evalueringen melder pedagoger om behov for flere lokale kurs. De peker også på betydningen av at skolelederne får samme type informasjon som elever og foreldre. Elevene synes det er flott å møte andre elever med samme utfordringer, siden de ikke tidligere har vært på deltidsopplæring for hørselshemmede elever og heller ikke vært på kurs. – De får aha-opplevelser om ting de har erfart, men ikke har satt ord på før. De som har deltatt, er klare på at dette er nyttig og viktig. De ønsker at arbeidet skal videreføres som et fast tjenestetilbud, forteller Sundve Jordheim. I 2016 overtar Lene Halvorsen som prosjektleder.

Hovedvernombud

Et godt arbeidsmiljø angår alle

Et godt arbeidsmiljø angår alle

Bjørn Kjølle er hovedverneombud i Statped. Det har han vært siden Statped ble en nasjonal etat. Men fartstiden hans som verneombud og tillitsvalgt strekker seg tilbake til 2003. Hovedavtalen og arbeidsmiljøloven har han under huden.

– Tidligere verv som både sentral hovedtillitsvalgt og hovedverneombud i Statped i 2003–2004 er god ballast. Jeg kjenner systemene i Statped godt, mange av de ansatte, og jeg har et stort nettverk i organisasjonen. Det har vært en stor fordel som hovedverneombud og gjør meg trygg i rollen min, sier han.

Bjørn Kjølle sitter i det sentrale AMU, Statped AMU, sammen med Torill Skjærseth fra arbeidstakersiden, Gerd Ingunn Opdal, regiondirektør i vest, og Tone Mørk, direktøren i Statped.

Godt samarbeid

– Vi har godt samarbeid innad i sentralt AMU og med de regionale verneombudene. Jeg er hovedverneombudet til alle i Statped, og det omfatter også ledelsen. Et godt arbeidsmiljø angår alle. I AMU får jeg tid og mulighet til å fremme mine synspunkter, og det er rom for å drøfte saker. Vi er ikke enige om alt, men en sak har som kjent flere sider – og min jobb er å se og sette meg inn i alle sidene – eller begge, om du vil.

Utfordrende og morsomt

Den største utfordringen i disse tre årene har vært eiendomsprosjektet. – En sak er å flytte fysisk fra et sted til et annet, noe annet er usikkerheten det fører med seg. «Skal jeg jobbe på en annen måte enn før, sammen med nye folk, får det betydning for fagutøvelsen», er tema som har meldt seg i prosessen. At det går en kule varmt er naturlig. Mye handler om informasjon og det å skape trygghet. Når flytting og endringer er drøftet i AMU og IDF, og beslutninger tas på et godt fundert grunnlag, må vi forholde oss til det. Likevel må vi være obs på om endringer kan skape slitasje og sykdom, sier han.

– Ellers er universell utforming i fokus i flere sammenhenger, blant i eiendomsprosjektet for at alle ansatte skal ha like muligheter til å utføre arbeidsoppgaver sine.

Bjørn Kjølle er nesten som en edderkopp i Statped. I tillegg til å sitte i sentralt AMU, har han fast plass og talerett i IDF, han sitter i AMU i Statped sørøst (midlertidig) og i AKAN-utvalget. Han er i prinsippet frikjøpt for å arbeide 60 prosent som verneombud og resten av arbeidstiden som rådgiver på synsområdet.

– Disse prosentene kan flyte litt, forteller han med et smil. – Jeg synes det er morsomt og spennende å være hovedverneombud, jeg trives i rollen og har stor frihet til å utøve den. Jeg blir møtt med respekt og blir tatt på alvor.

 

AMU står for arbeidsmiljøutvalg. Det er et frittstående, besluttende og rådgivende organ og har som sin hovedoppgave å medvirke til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Hovedverneombudet er fast representert i Statped AMU. Det er AMU i alle regionene i Statped, hvor regionverneombudene har fast plass.

IDF står for informasjon, drøfting og forhandling og er et partssammensatt forum for medbestemmelse som finnes både sentralt og regionalt i Statped.

AKAN er et trepartssamarbeid mellom partene i norsk arbeidsliv, (LO, NHO og Staten) som arbeider med å forebygge rus- og avhengighetsproblematikk i norsk arbeidsliv samt bidrar til at ansatte med denne problematikken får hjelp. I Statped er AKAN et underutvalg av sentralt AMU.

Aktuelt fra forskning

Ekkolali – et skritt på vei til å snakke

– Vi er ikke ferdige, men vi er i full gang!

Doktorander i Statped i 2015

Etterutdanning av PP-rådgivere fra sør til nord

Strategi for samhandling med kommuner er på plass

Statped FoU er etablert

Ekkolali – et skritt på vei til å snakke

Gro Aasen viser taktile planerTekst: Ragnhild Thomsen Thornam 
Foto: Morten Brun

Ekkolali er å gjenta ord, fraser eller setninger om og om igjen. Når små barn gjør dette, kan det være en naturlig del av språkutviklingen. Gjentakelsene er ikke nødvendigvis meningsløse lydimitasjoner. Det viser forskning på språkutvikling og kommunikasjon blant barn som både er blinde og har autismevansker.

– Gjentakelser og ekkofraser kan ha ulike funksjoner, som å uttrykke ønsker, protestere, bekrefte, etablere et tema eller være en metode for å opprettholde samtalen, forteller Gro Aasen, seniorrådgiver i Statped. Mange små barn gjentar ord, fraser og setninger. Ekkolali er imidlertid vanligere og varer lenger hos barn med autisme, blindhet eller utviklingshemning. Det er utfordrende for dem å forstå verden, fordi de ikke kan se og har problemer med sosiale og kommunikative ferdigheter.

– Botemidlet er å tenke at gjentakelsene ikke er noe feil og at ekko-fraser har en mening. I tillegg må barn som har ulike vansker ha personer tett på seg som kjenner dem godt og som kan tolke og forstå meningen med en gjentakelse, sier Aasen.

Hun utdyper: – Ekkolali er egentlig positivt. Det er et skritt på veien til å snakke. Men for å vurdere hva barnet egentlig prøver å uttrykke, trengs det voksne som kjenner barnet og dets erfaringer og interesser godt. I tillegg bør de voksne ha spesialisert kompetanse på sansetap og autisme. Samtidig må vi tilby barna hjelpemidler, slik at de har flest mulig holdepunkter for å forstå verden.

Fraser kan oppfattes som ekko-fraser hvis de er utypiske sammenlignet med barnets vanlige måte å snakke på. Særlig hvis ekkofrasen sies med en annen stemme enn det barnet vanligvis bruker. Å bruke feil pronomen i frasen lager også et ekkopreg.

Slik kan en samtale med ekkofraser forløpe:

Barn: – Må du på do?

Voksen: – Nei, må du på do?

Barn: – Nei.

Voksen: – Si ifra hvis du må på do.

Barn: – Si ifra hvis du må på do.

Like etterpå sier barnet: – Må du på do? Jeg må på do!

Barnet gikk så på do, kom tilbake og fikk ros for å ha sagt ifra. Etter en stund sier barnet med «sitatstemme»: – Det var et kjempeproblem da jeg skulle på do.

Hjelp til selvstendighet

Aasen har forsket på hvilken effekt enkelte hjelpemidler har for barn som både er blinde og har autismevansker. Systematisk bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) viser seg å være svært verdifullt.

ASK er alt som hjelper en person til å kommunisere effektivt når tradisjonelle måter å kommunisere på, ikke strekker til. Eksempler er bruk av håndtegn, fotografi, grafiske symboler eller konkreter, så vel som handlinger, væremåter og kroppslige uttrykk. ASK kan også brukes som et alternativ til tale.

– Når vi bruker ASK, blir mange barn mer aktive. Det kan gi økt oversikt og mulighet til å påvirke situasjoner, og barna kan i større grad ta sine egne valg. De blir agenter i sine egne liv, forklarer Aasen.

Symboler og planer du kan ta på, på fagspråk gjerne kalt taktile, er ett eksempel på ASK. De beskriver en enkelt aktivitet eller dagen som helhet gjennom tredimensjonale symboler. Symbolene festes etter hverandre på en plan, og barna bruker hendene for å ta til seg informasjon.

– Alle mennesker har behov for en viss oversikt, men for barn som har vansker, er det ekstra krevende å få den nødvendige oversikten. For å oppnå dette må man ofte hos mennesker som er blinde benytte seg av ASK. Symboler som barna kan ta på, bidrar til å kompensere for sansetapet hos barn uten syn, sier Aasen.

Hvor nyttig taktile planer er, kommer tydelig fram når en sammenligner effekten av muntlige beskjeder og beskjeder gitt med symboler. – Når barna får noe å ta på, klarer de i større grad å starte en handling. De kjenner på symbolet og forbereder seg på å delta i en aktivitet. Det taktile symbolet blir en eksplisitt oppfordring til å gjøre noe, sier Aasen. Hun påpeker at taktile planer kan redusere uro og hjelpeavhengighet hos barn med ulike vansker i tillegg til at de kan gjøre barna mer tilgjengelige for læring.

Støtte i kommunikasjonen

ASK skal hjelpe personer til å kommunisere effektivt når talespråket ikke strekker til. Taktile planer viser seg å være en god støtte i kommunikasjonen med barn som er blinde og har autismevansker. Mange av barna har talespråk, men har stort utbytte av taktile planer og symboler som supplement. – Det å ha noe konkret å ta på, er ofte et godt hjelpemiddel for en samtale. Det er også lettere for oss å lese barna når vi har noe konkret å kommunisere med, forklarer Aasen.

Blindhet innebærer en risiko for skjevutvikling innenfor blant annet språk og kommunikasjon. Barn med slike vansker trenger derfor høy grad av oppmerksomhet fra nærpersoner rundt seg.

– Med ASK prøver vi å gjøre samspillsituasjonene mer robuste. Da er det lettere å skape samtaler og rydde opp i misforståelser, sier Aasen.

Språk og aktivitet hos barn og ungdom som er blinde

Avhandlingen er skrevet innenfor fagområdet spesialpedagogikk om barn og unge med medfødt blindhet og varierende grad av tilleggsvansker innen autismespekteret (ASD). Avhandlingen omhandler hvordan påfallende ytringsformer med et særlig fokus på ekkolali kan forstås hos barn og unge med blindhet og ASD og hvilken effekt alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) ved bruk av taktile symboler og planer kan ha for barn med blindhet i et heterogent utvalg.

Avhandlingen er artikkelbasert og består av to delprosjekter med til sammen fire artikler. Datainnsamlingen i begge delprosjektene er longitudinell og har blitt foretatt innenfor pedagogisk tilrettelagte aktiviteter og situasjoner. Data består av transkripsjoner av observasjon av naturlig forekommende språkbruk og atferd i utvalget.

For mer informasjon, kontakt Gro.Aasen@statped.no

Les mer om dette doktorgradsarbeidet her: Gro Aasen: Språk og aktivitet hos barn og ungdom som er blinde.

– Vi er ikke ferdige, men vi er i full gang!

– Likeverdige tjenester uavhengig av bosted handler også om å finne kommunene som trenger bistand. Det handler om kompetanseoppbygging og rettferdig ressursfordeling mellom regionene i Statped. Vi er på god vei!

Strategi for samhandling med kommunene er et omfattende arbeid som nettopp er ferdig. – Den røde tråden i dette arbeidet er likeverdighet. Målgruppene våre skal ha tilgang på de samme tjenestene uavhengig av bosted, sier Tone Mørk, direktør i Statped.

For å treffe bedre med tjenestene har Statped blant annet i samarbeid med fylkesmannsembetene i Møre og Romsdal og i Oppland, satt i gang piloter for å koble fylkesmennenes statistikk om spesialopplæring med Statpeds statistikk om hvem som får bistand. – På denne måten kan vi finne frem til kommuner som har store utfordringer. Her ønsker vi å være på tilbudssiden og yte ekstra innsats. Bruken av statistikk blir et redskap for å oppnå likeverdige tjenester, sier hun.

Ressursfordelingen i Statped var under lupen i 2015. Resultatet er en modell for fordeling av ressurser i forhold til befolkningstall, geografi og fagområder.

– Hensikten er en mer rettferdig tilgang på ressurser. Ingen skal sies opp som følge av den nye ressursfordelingsmodellen. Utjevningen skal foregå ved naturlig avgang, forsikrer direktøren. Det er også satt av en omstillingspott som skal brukes i utjevningsarbeidet.

Fortsatt høy skår på brukerundersøkelsen

Brukerundersøkelsen i 2015 viser at Statped skårer høyere enn i 2014 på samhandling med de viktigste samarbeidspartnerne: PP-tjenesten, skoler og barnehager.

– Det er jeg veldig fornøyd med. Det betyr at Statpeds tjenester er bedre kjent hos de viktigste målgruppene våre, sier direktøren. – Det betyr også at vi klarer omstillingsprosessen med å kvittere ut omfattende saker som Stortingsmelding 18 pålegger oss – uten at det slår negativt ut i tjenesteytingen og uten at vi har fått ekstra ressurser, sier hun.

Sykefraværet har stabilisert seg på et forsvarlig nivå etter en topp tidlig i 2015. Medisinen var økt oppmerksomhet på sykefravær og opplæring i sykefraværsarbeid for alle lederne i Statped.

Siden 2013 har Statped gjennomført systematisk kompetanseheving av lederne. Lederutviklingen har vært et stort og viktig løft. I år er det rådgivernes tur. – I 2016 skal våre 450 rådgivere få mer kompetanse gjennom et nytt rådgiverprogram, sier hun.

Statped har hatt fokus på brukermedvirkning også i 2015. Brukerkonferansen er gjennomført. I dialog med paraplyorganisasjonene FFO og SAFO samt Unge funksjonshemmede, har Statped satt retningslinjene for brukermedvirkning på dagorden for å sjekke ut om det er behov for å justere dem.

Et blikk på 2016

Nordlandsforskning som følgeforsker det siste året i omstillingsprosessen, er i full gang med arbeidet. Direktøren sier det skal bli spennende å få et eksternt blikk på hvordan Statped har realisert intensjonene i Stortingsmelding 18.

– Gjennom følgeforskningen håper vi å få innspill til sider ved arbeidet vårt som kanskje bør korrigeres, forsterkes og noe kanskje nedtones, sier hun.

Foreldreopplæringen blir en stor satsing i 2016. Det innebærer å utvikle en modell for foreldreopplæring på alle fagområdene.

– En gladmelding er at Statped sammen med Utdanningsdirektoratet skal se på muligheten til å arbeide frem en nasjonal strategi for bruk av ny teknologi i skolen. Dette ser vi frem, sier Tone Mørk.

Doktorander i Statped i 2015

MONICA KNOPH: Afasi og flerspråklighet

Studien fokuserer på kartlegging av de afatiske språkvanskene og tiltak for vansker med å produsere verb på setningsnivå. Informantene var flerspråklige personer med afasi.

GRO ELISABETH AASEN: Språk og aktivitet hos barn og ungdom som er blinde

Avhandlingen er skrevet innenfor fagområdet spesialpedagogikk om barn og unge med medfødt blindhet og varierende grad av tilleggsvansker innen autismespekteret (ASD). Se egen artikkel i årsrapporten.

Etterutdanning av PP-rådgivere fra sør til nord

Tekst: Gerd Vidje
Foto: Statped

I 2015 har rundt 400 PP-rådgivere deltatt på etterutdanning i temaene flerkulturalitet og flerspråklighet. Kursdagene i de to fagområdene har gått parallelt og er blitt arrangert over hele landet, fra Kristiansand i sør til Alta i nord.

Bakgrunnen for Statpeds satsing er at andelen barn med flerspråklig bakgrunn har økt i norske barnehager og skoler de siste ti årene.

Kirsten Meyer Bjerkan og Espen Egeberg har undervist i den flerspråklige kursrekken.

– Det har vært stor oppslutning blant PP-rådgiverne da det generelt er lite kunnskap på fagområdet flerspråklighet. Blant annet kan det være utfordrende å vurdere hva som er årsaken til at et flerspråklig barn sliter med å lære. Det kan skyldes manglende norskspråklige ferdigheter, men det kan også være språklige vansker hos barnet, sier Kirsten.

Hovedfokus i kursrekken er hva PP-rådgiverne må ta hensyn til i utredningen og deretter tiltak og tilrettelegging for å gi god språkstimulering. Ofte har disse barna mangelfullt ordforråd, og da er det viktig å legge vekt på begrepslæring. Det er også lurt å oppmuntre barnet til å bruke morsmålet sitt, selv om læreren ikke kan språket. Be barnet for eksempel tenke igjennom historien hun skal fortelle på morsmålet først, da er det oftest lettere å ta den på norsk etterpå. Hovedsaken er at barnet skal lære fagene og lære norsk gjennom fagopplæringen.

Flerkulturell forståelse

Meral Reshat Øzerk, Elisabeth Mikkelsen, Yuliya Haugland og Anne Hem Langli har undervist i kursrekken om flerkulturalitet. Under oppstarten på kursrekken legger de vekt på flerkulturell forståelse som basis i rådgivningen.

– Innledningsvis er det primære å øke selvrefleksjonen hos deltakerne. Derfor legger vi vekt på drøfting av relevante problemstillinger og caser på hver samling, sier Meral.Det har vært stor oppslutning blant PP-rådgiverne. Deltagerne gir uttrykk for at de har blitt mer bevisste på sine rådgiverroller i møte med minoritetsspråklige foreldre og at de har fått redskaper som er nyttige i arbeidet.

Etterutdanningen har skåret høyt på evalueringen, som er gjennomført av forskere ved NTNU.

Strategi for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten (SEVU-PPT) skal bidra til at rådgivere i PP-tjenesten får mulighet til å delta på praksisnær kompetanseutvikling både gjennom individuell videreutdanning og kollektiv deltakelse gjennom etterutdanning på prioriterte områder.

Statpeds tilbud om etterutdanning på fagområdene flerkulturalitet og flerspråklighet er et ledd i dette arbeidet. Etterutdanningen, med forelesere fra Statped, har vært gjennomført siden høsten 2014 og avsluttes våren 2016.

  • Flerkulturalitet: Skal i hovedsak øke PP-rådgiverens flerkulturelle forståelse i spesialpedagogisk rådgivning rettet mot minoritetsspråklige foreldre, barnehagelærere og lærere. Den fokuserer på ulike tilnærminger til nedsatt funksjonsevne og intervensjonstiltak med vekt på å tilrettelegge læringsfremmende flerkulturelle barnehager og skoler. Hovedfokus er rettet mot endringer på systemnivå.
  • Flerspråklighet: Fokuserer på flerspråklighet i pedagogisk sammenheng. Kunnskap om flerspråklig utvikling, norsk som andrespråk, utredning og tilrettelegging i opplæring er grunnleggende temaer innenfor dette fagområdet.

Begge etterutdanningene er lagt opp som en kombinasjon av forelesninger og workshops med framlagte caser og oppgaveinnlevering. Mellom samlingene legges det opp til samarbeid mellom deltakere og noe skriftlig arbeid. Det er tilbud om oppfølging og veiledning. Deltakerne skal sette seg inn i litteratur om emnet, og det blir presentert litteratur som forberedelse til samlingene.

Strategi for samhandling med kommuner er på plass

– Strategien skal sikre at Statped gir enhetlige, koordinerte og likeverdige tjenester i alle regioner, sier Ann Therese Stamnesfet, seniorrådgiver i Statped. Hun har arbeidet med å utvikle strategien siden høsten 2015.

Strategien rommer en detaljert fremstilling av hvem som skal samhandle med hvem på nasjonalt og regionalt nivå samt på fylkes- og fylkeskommunalt nivå. Den beskriver rolle-, ansvars- og oppgavefordeling for alle ansatte i Statped og omhandler det totale samarbeidet med kommuner.

– Strategien omfatter brukersaker, kompetansetilbud, ulike former for nettverk og prosjekter som følger samarbeidsavtaler med kommuner, sier Stamnesfet. Hun forteller at utgangspunktet for arbeidet med strategien var prosjektet SEVU-PPT som handler om å styrke ansattes kompetanse og bidra til mer systemrettet arbeid rettet mot PP-tjenesten.

En mer forutsigbar og koordinert praksis

– Strategien som nå er vedtatt i Statpeds ledergruppe, gjelder det generelle arbeidet vårt. Den handler om hvordan vi som organisasjon skal samhandle med kommuner og fylkeskommuner og samtidig gir den noen føringer om hvilke nivåer og hvem i kommuner og fylkeskommuner Statped ønsker å samhandle med på de ulike områdene. For eksempel at Statped på fylkesnivå skal delta i PP-nettverk og ha fast kontaktperson med ansvar for å følge opp samarbeidet.

Stamnesfet understreker et strategien likevel gir stort handlingsrom for regionene til å imøtekomme de ulike behov kommunene har.

Systemrettet og individrettet arbeid

Politiske myndigheter forventer helt klart at Statped skal arbeide mer systemrettet. – Jeg ser ingen motsetning mellom systemrettet og individrettet arbeid, sier hun. – Det handler om å bruke ulike arbeidsmåter og tilnærminger som fremmer både opplæring og inkludering for barn, unge og voksne med spesielle behov. Mer systemrettet arbeid skal bidra til å etablere lokale systemer som skal sikre kontinuitet i oppfølgingen rundt brukeren og ikke minst at brukeren blir inkludert i fellesskapet. Vi skal møte de behovene som er der ute, i PP-tjenesten, barnehager og skoler.

Strategien er et verktøy som skal bidra til å heve den lokale kompetansen på det spesialpedagogiske området slik at kommunene selv i større grad kan ivareta inkludering og tilpasset opplæring for barn, unge og voksne med særlige behov.

To prioriterte satsingsområder

Tidlig innsats, overganger mellom barnehage og skole og overganger i skolen samt teknologi er satt som felles satsingsområder i samhandlingen med kommunene.

– Disse områdene er valgt fordi de stemmer overens med viktige satsinger i opplæringssektoren. Mange etterspør hvordan læringsressurser og teknologi kan brukes og utvikles for brukere som har særskilte behov. At tidlig innsats er en stor fordel, vet vi veldig mye om. Det samme gjelder at overganger kan være sårbare og kreve ekstra innsats, sier Ann Therese Stamnesfet.

Strategien for samhandling med kommunene er utviklet i samarbeid med Faglig råd for PP-tjenesten. Det er et mål for Statped å få til et mer systematisk samarbeid med lederne i PP-tjenesten og en felles arena for å få innspill til hva PP-lederne mener Statped skal prioritere.

Statped FoU er etablert

Statpeds samfunnsoppdrag innebærer at Statped skal initiere FoU-innsatser, etablere samarbeid med universitets- og høyskolesektoren og bidra til kunnskapsspredning og kompetanseoppbygging i samfunnet. Det er en av grunnene til at Statped i 2015 etablerte en nasjonal FoU-enhet. Enheten samhandler med fag- og ledernettverkene, Statped skole og Statped læringsressurser og teknologiutvikling og er en samarbeidspartner for universitets- og høyskolesektoren og forskningsmiljøer i det
spesialpedagogiske feltet, nasjonalt og internasjonalt.

FoU-virksomheten i Statped har til hensikt å møte det spesialpedagogiske feltets behov for ny kunnskap, forbedrede produkter, systemer, samarbeidsformer og opplæringsinnsatser.

Fra SPOT-konferansen

SPOT – praktisk orientert og kunnskapsmessig fundert

Ny teknologi skaper nye muligheter

La pedagogikken styre teknologien – ikke omvendt

SPOT – praktisk orientert og kunnskapsmessig fundert

Tekst: Gerd Vidje og Sveinung Wiig Andersen
Foto: Morten Brun

SPOT – Statped-konferansen om teknologi og spesialpedagogikk ble arrangert for andre gang i 2015. Fra en ambisjon om 200 deltakere det første året ble årets konferanse avviklet som en todagers konferanse med nærmere 440 deltakere og ventelister. 24 ulike seminarer, plenumssesjoner og workshops ble avholdt med et mangfold av temaer. Det ble gjort video-opptak av nærmere halvparten av foredragene.

Det surrer i 3D-printere, taktile skjermer, roboter og apper. På SPOT-konferansen er det teknologi og spesialpedagogikk som gjelder. Og temaet er etterspurt. SPOT er blitt en etablert suksess for Statped.

– Det er enorm interesse for hvilke muligheter teknologi gir i opplæringen av elever med særlige behov, sier Sveinung Wiig Andersen, avdelingsleder og ansvarlig for konferansen. Rundt ham på alle kanter jakter pedagoger etter å orientere seg i jungelen som finnes av ny teknologi og nye løsninger. Og det er akkurat slik det skal være på SPOT.

– SPOT skal være et møtested der man både kan få oversikt, kunnskap, dele erfaringer og bygge nettverk. Vi har lagt vekt på at SPOT både skal være praktisk
orientert og kunnskapsmessig fundert, sier Wiig Andersen.

Tilbakemeldingene fra både deltakere og utstillere ble noe av det beste Statped har hatt på konferanser. Plenumssamlingene ble særlig godt mottatt. Målsettingen var en miks av brukere med teknologierfaring, gode spesialpedagogiske forelesere og forelesere med et overordnet blikk på teknologiutviklingen.

Fargerike forelesere – noen smakebiter

Jenny Ström fra Sverige var et fargerikt bekjentskap. Hun snakket om «Livet med ADHD/autisme – og teknologi». Ström var opptatt av hvordan teknologi kan forenkle mange hverdagslige utfordringer knyttet til struktur, tid og forutsigbarhet. I forbindelse med sin egen diagnose begynte hun å utforske hvilke ressurser og teknologi som fantes på markedet og innså at mangelen på kunnskap var enorm.

«Gjør teknologi noen forskjell?» stilte SPOTs hovedforeleser spørsmål om. Dave L. Edyburn, professor ved Universitetet i Wisconsin-Milwaukee snakket om å «forstå effekten av teknologi i spesialpedagogisk arbeid».

Professor ved NTNU, Arne Krokan, holdt en forrykende avslutningsforelesning om hva det nye digitale nettsamfunnet bringer oss. Han stilte spørsmål ved hvor grensen går for hva vi kan få til i løpet av kort tid og hva som er konsekvensene av denne utviklingen.

Gode formidlere med praktisk og anvendbart innhold slo best an på seminarene. Ett av disse var Gunilla Colldén, spesialpedagog, Norrbackaskolan i Sverige, som snakket om «QR-koder, omvendt undervisning og læringsvenner». Colldén viste et eksempel på speilvendt undervisning der elevene forbereder seg i klasserommet og deretter gjør aktiviteten utenfor skolen. Hun pekte også på kreative muligheter med QR-koder i spesialundervisningen.

Populære utstillere

Utstillerne på SPOT er en viktig del av konferansen. Her får deltakerne mulighet til
å demonstrere og teste ut ulike verktøy og skaffe seg gode ideer til ressurser i sin egen undervisning. 26 utstillere var invitert. En av dem som kanskje fikk mest oppmerksomhet var firmaet «Blue Ocean Robotics» som demonstrerte sosiale roboter. Disse kan brukes til trening av sosial og faglig kompetanse for blant annet autister og elever med ADHD.

Ny teknologi skaper nye muligheter

Hvilke spesialpedagogiske muligheter gir helt ny teknologi som taktile skjermer, 3D-printing eller Google Glass? Dette var et av temaene som ble tatt opp under SPOT-konferansen.

Terje Daleng og Olle Eriksen fra Statped viste hvordan kommende teknologi kan gi nye spesialpedagogiske muligheter. Det forskes på taktile skjermer som gjør at blinde kan lese punktskrift (Braille) og grafikk på nettbrett. Google Glass, eller Google-briller som de kalles på norsk, er tatt i bruk for «fjernveiledning» av personer som er blinde. En seende person kan få overført bildet fra kameraet i Google Glass og veilede den som ikke ser via lyd. På samme måte kan personer som er døve få «fjerntolking» på tegnspråk. Tolken dukker opp i brilleglasset, men kan befinne seg et annet sted. Ved hjelp av 3D-printer kan du enkelt produsere objekter som kan brukes i undervisningen.

Inkluderende teknologi

Den teknologiske revolusjonen gir disse barna noen helt nye muligheter som vi ikke har hatt på samme måte tidligere. Det handler om teknologi som gir muligheter for tilpasning og støtte og som kan gi økt mestring, økt læringsutbytte og ikke minst – økt inkludering.

Før var særskilte læremidler ofte spesielt utstyr, spesielle bøker eller spesiell programvare som krevde spesiell tilrettelegging og spesiell kunnskap. Læremidlene kunne være nyttige, men særskilt utstyr og læremidler kan også bidra til stigmatisering og gjøre elevene mer spesielle en de trenger å være.

Det nye er de store mulighetene som ligger i verktøy som ikke er spesielt utviklet for elever med spesielle behov, men for et kommersielt marked, ikke bare i nye løsninger som 3D-printere, Google Glass og taktile skjermer, men også i etablerte verktøy som nettbrett, PC-er, apper og vanlige programmer. Det at allmenne verktøy blir spesialpedagogiske verktøy gir en unik mulighet til å bygge ned terskelen for inkludering og likeverd. Elever med spesielle behov trenger ikke alltid spesialutviklet utstyr, men kan dra nytte av mulighetene som finnes i ordinært tilgjengelig teknologi.

La pedagogikken styre teknologien – ikke omvendt

Tekst: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet
Foto: Jo Straube

– Det er nesten en forbrytelse ikke å utforske mulighetene som teknologi kan gi i opplæringen, sa Trond Giske i åpningstalen på SPOT-konferansen i november i fjor. I denne kommentaren har han mer på hjertet.

Utfordringen med teknologi i skolen er at den i for liten grad følges opp av gjennomtenkte pedagogiske metoder. Det er på høy tid å la pedagogikken styre teknologien, ikke omvendt. Teknologien alene skaper ikke læring, men teknologien kan gi oss nyttige verktøy – når den tilpasses konkrete fag og behovene til hver enkelt elev. Da blir teknologi til utdanningsteknologi, og vi er på riktig spor.

Tilpassing for alle

For det er nettopp i tilpassingen at de spennende mulighetene ligger. Læringsverktøy som gir elevene mer av den typen oppgaver de sliter med, som repeterer forklaringen på et tema de ikke forstår og som gir læreren beskjed om hva den enkelte mestrer eller strever med, har vi allerede. Det vi trenger nå er såkalte «intelligente» læremidler. At handlingene til tusenvis av elever som bruker læremidlet blir lagret og analysert, og som igjen danner grunnlaget for veiledning og tilpasset læring, såkalt «adaptive learning».

Det høres avansert ut, men de fleste av oss bruker allerede lignende verktøy hver dag: Google lagrer søkene våre og utarbeider søkealgoritmer basert på millioner av brukeres atferd for å gi oss bedre treff. Nye læremidler vil fungere på samme måte. De vil raskt kunne identifisere hva en elev sliter med og tilby læringsstrategier som fungerer for elever med samme utfordring.

Det er en myte at ungdom ikke kan konsentrere seg. Når datteren min spiller på PC eller iPad, er hun så dypt konsentrert at jeg kan rope «godteri til alle som vil ha» uten at det vekker den minste reaksjon. Hvorfor? Hver gang hun mestrer noe, så kommer hun videre til neste nivå, bare litt vanskeligere. Dette er tilpasset undervisning slik det virkelig skal være. Utdanningsteknologi kan være et viktig verktøy for at flere elever får den tilpassingen de trenger i opplæringen. Enten det gjelder bedre tilpasset ordinær opplæring eller spesialundervisning, vil utdanningsteknologi bidra til at begge deler i enda større grad vil kunne foregå i vanlig undervisning.

Spesialpedagoger + programutviklere = gode digitale læringsverktøy

Setter vi programutviklere sammen med spesialpedagoger med spisskompetanse i for eksempel autisme eller ADHD, kan det skapes fantastiske læringsverktøy. I tillegg kan digitale læremidler være ett av mange verktøy for å styrke tidlig innsats i skolen, både i form av kartlegging og tilrettelegging.

For å oppfylle det enorme potensialet utdanningsteknologi har bør vi sette de ypperste programmererne, grafikerne, historiefortellerne og animatørene sammen med de dyktigste pedagogene, fagekspertene og lærerne og få laget de best mulig spennende, tilrettelagte og pedagogiske læremidlene som er mulig – og det med tilhørende veiledninger, utviklingsstoff og evalueringsmateriale.

Å skape en skole der alle får like muligheter er noe vi skylder alle seksåringene som tillitsfullt møter opp første skoledag. Utdanningsteknologi kan bidra til at vi kommer nærmere ett av de viktigste målene vi som samfunn kan ha: En skole der alle barn kan lykkes.

Vi kjenner alle til at hver fjerde elev ikke fullfører videregående skole. Selv om frafallet skjer i videregående, vet vi at frafallsprosessen begynner tidlig. Elever som ikke lærer å lese, skrive og regne skikkelig i de første skoleårene, blir hengende etter og utvikler store kunnskapshull. Lykkes vi med god bruk av undervisningsteknologi, vil det være en uvurderlig viktig ressurs for å oppdage og følge opp elever som sliter tidlig. Ikke minst vil det også gjøre undervisningen mer variert og spennende.

Vi sprenger grenser

Utdanningsdirektoratet har gitt Statped i oppdrag å gjennomføre prosjektet Vi sprenger grenser (VSG) fra 2013 til utgangen av 2017. Oppdraget har bakgrunn
i Stortingsmelding 18 Læring og Fellesskap, hvor det kommer frem at mange barn og unge med utviklingshemning og store sammensatte lærevansker møtes av for lave forventninger og en mangelfull pedagogisk innsats i barnehage og skole. Det er derfor nødvendig å gjøre noen grep som sikrer at barn og unge i denne gruppen får bedre læringsutbytte og opplever større grad av inkludering.

I Vi sprenger grenser har Statped så langt gjennomført pilotprosjekter rettet mot kommuner, barnehager, skoler og foreldre, hvor det er prøvd ut forskjellige arbeidsformer. Hensikten har vært å skape forbedringer knyttet til læring og inkludering for barn i barnehage/skole og foreldre, og samtidig gi økt kunnskap og bedre samhandling mellom personer og systemer som på ulike nivåer ivaretar utviklingshemmedes pedagogiske behov. Pilotprosjektene er blitt følgeevaluert av NTNU Samfunnsforskning gjennom individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer med ansatte i barnehager og skoler, foreldre, PP-tjeneste og prosjektlederne i Statped.

Les rapporten «Vi sprenger grenser».

– Eit vellukka prosjekt

NTNU Samfunnsforskning har evaluert Vi sprenger grenser. Tiltaka i prosjektet har gitt ei positiv utvikling for både elevar og tilsette. Utfordringa er likevel å overføre arbeidsmåten til skulekvardagen.

Dette er ein av konklusjonane til seniorforskar Anne Kittelsaa og professor Jan Tøssebro ved NTNU Samfunnsforskning. Dei har følgt Vi sprenger grenser frå sidelinja for å evaluere prosessen og resultata. Forskarane har vurdert om tiltaka aukar læringsutbytet og graden av inkludering hos barn og unge med utviklingshemming og store samansette lærevanskar.

– Prosjektet har vore vellukka. Barna har fått god oppfølging, dei tilsette har auka kompetansen sin og foreldra opplever å bli tatt på alvor, seier Anne Kittelsaa.

I Vi sprenger grenser har Statped bygd kompetanse rundt enkeltbarn. Statped har jobba tverrfagleg og samarbeidd med laget rundt barna, både personale i skule og barnehage, PP-tenesta og føresette.

– Prosjektet har leita etter metodar for at barna skal lukkast i skulen. Tiltaka har gått ut på å bygge opp ein systematikk rundt barna. Dette er blitt gjort utan å auke på med ressursar, men heller jobbe smartare, forklarar Kittelsaa.

I evalueringa har forskarane gjort individuelle intervju og fokusgruppeintervju med tilsette i skular og barnehagar, foreldre, PP-tenesta og tilsette i Statped. Dei har også deltatt i ulike prosjektgruppemøte og på pilotsamlingar i barnehagar og skular.

Vi sprenger grenser viser at for å få til inkludering, må ein ville det og sette i verk dei tiltaka som må til. Det handlar om å utvikle ressursane hos barnet og jobbe med personane rundt, slik at dei kan støtte opp om barnet si utvikling. Vi må styrkje både barnet og laget rundt det, seier Kittelsaa.

Størst suksess i barnehagane

Vi sprenger grenser har bestått av fleire pilotar i barnehagar og skular. Forskarane meiner at pilotane i barnehagane var særs vellukka. I skulen har pilotane vore mest vellukka på småtrinnet.

– Tilbodet til barn med utviklingshemmingar er ofte fragmentert, der ein halvhjarta gjer litt her og litt der. Jo eldre barnet er, jo meir oppdelt er gjerne tilbodet. Barnehagen har eit større ansvar enn skulen for heilskapen rundt barnet. Difor er det gjerne lettare å skape eit meir heilskapleg tilbod i barnehagen, seier Kittelsaa.

I barnehagepilotane er suksesskriteria mellom anna hyppig og konkret rettleiing frå Statped, godt samarbeid med foreldra, eit barnehagepersonell med entusiasme, engasjement og vilje til å lære. At barnehagepilotane kom først i gang og varte lengst, har truleg også betyding for det vellukka resultatet.

Haldningar i skulen

Skulepilotane viser at rolleavklaring og godt samarbeid mellom kontaktlærar, spesialpedagog og assistent er avgjerande for godt fagleg og sosialt utbyte på skulen hos barna i målgruppa. I tillegg er haldningar hos personalet og skuleleiinga ei vesentleg føresetnad for om skulen klarer å inkludere barn med utviklingshemmingar og store samansette lærevanskar.

– For å få til inkludering må personalet ville det. Dei må ha eit felles ønske om inkludering og tenkje at eleven med særskilde behov faktisk høyrer til i klasserommet. Då er skuleleiinga og rektor viktig, for det må jobbast systematisk med haldningar og skulemiljø, seier Kittelsaa.

Ho peiker på ei aukande ekskludering av elevar med utviklingshemming i Noreg, der elevane blir tatt ut av klasserommet og plasserte i spesielle grupper. Vi sprenger grenser er ein måte å bremse denne negative utviklinga på, meiner Kittelsaa.

Nokre av PP-kontora som deltok i Vi sprenger grenser, har vist vilje til å utvikle ny praksis og byggje opp systematikk rundt barna i målgruppa. Gjennom andre prosjekt ser forskarane ved NTNU at PP-tenesta generelt er stadig meir opptatt av førebygging og systematikk.

Evalueringa av Vi sprenger grenser viser at det er mogleg å få til ei positiv utvikling for barn med utviklingshemming og store samansette lærevanskar. Forskarane peiker likevel på at det truleg ikkje er nok med innsats frå Statped. Dei etterlyser politiske signal om at undervisning av barna det gjeld, blir ein meir sentral oppgåve for barnehagar og skular.

Guide: Veien til en meningsfylt skolehverdag

Denne enkle guiden er laget som en hjelp for lærere og skoleledere som skal ta imot nye elever med store og sammensatte lærevansker og utviklingshemning og som ikke kjenner elevgruppa fra før. Den handler om hva det er nødvendig å gjøre av forberedelser for å skape et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud for disse elevene.

Guiden gjør deg kjent med litteratur og nettsteder som inneholder utdypende informasjon om temaet.

Guide: Veien til en meningsfull skolehverdag kan du lese her.

Erfaringsfilmar frå Vi sprenger grenser

Deltakarane i Vi sprenger grenser har prøvd ut teknologi og alternative kommunikasjonsformer. Dei deler erfaringane sine i erfaringsfilmar.

Noen hendelser fra 2015

JANUAR

Lansering av den første av sju erfaringsfilmer i prosjektet Vi sprenger grenser.

FEBRUAR

Statpeds brukerkonferanse. Tema for årets konferanse var «Inkludering av barn og unge med særskilte opplæringsbehov».

Lansering av Statpeds nye app-serie om Ole og Mia, med lyd, bilde og tegnspråk.

APRIL

Døveskolen 190 år. Jubileet på A. C. Møller skole i Heimdal var meget vellykket med omtrent 200 personer som kom innom. Besøkende fikk et innblikk i både livet i gamle dager og hvordan dagens skole fungerer, med forelesninger, utstillinger, demonstrasjoner og teater.

Visuell musikk-prosjektet med barn og unge.

MAI

Kulturtreff: Rundt 250 hørselshemmede elever var samlet på årets «Kulturtreff». På kulturtreffet fikk de sjansen til å bli kjent med mange andre elever og voksne som behersker tegnspråk.

JUNI

Nordic Aphasia Conference. Forelesere var ledende logopeder fra Norden, Europa, USA og Australia. Konferansen var et samarbeid mellom Statped og Sunnaas sykehus.

AUGUST

Statped vest arrangerte eit tredagars fagtorg med ulike aktivitetar knytt til kartlegging og testing. Målet var å auke kartleggingskompetansen hos tilsette i PP-tenesta.

Lansering av filmen «Veien tilbake – Å få CI i voksen alder». I dokumentaren «Veien tilbake» følger vi to voksne som får cochleaimplantat (CI) og den tøffe veien de må igjennom for å kunne høre igjen.

SEPTEMBER

Nettverkskonferanse for ledere i pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommuner og fylkeskommuner. Konferansen er en del av strategi for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT (SEVU-PPT).

Landsdelssamling for PP-tjenesten i nord. Statped arrangerte landsdelssamling i Alta for alle ledere i PP-tjenesten i de nordligste fylkene. Tema på konferansen var mobbing.

OKTOBER

Statped arrangerte matematikkonferansen «Fra vanske til mestring V» i Kristiansand. Temaet for konferansen var «Tettere på i utredning og tidlige tilpasninger».

Barneavdeling for nevrofag ved Rikshospitalet, Statped og MS – forbundet samarbeidet om konferansen «Mitt barn har MS».

NOVEMBER

Konferanse om Tourettes syndrom i samarbeid med Nevsom. «Innsikt og muligheter og meningsfull hverdag» var tema.

SPOT-konferansen, SPOT er Statpeds årlige konferanse om spesialpedagogikk og teknologi.

Statped vest sette fokus på dei minste barna i barnehagen. Barnehagekonferansen fokuserte på behova til dei minste barna og korleis ein kan forhindre skeivutvikling og redusere behovet for framtidig spesialundervisning.

Nasjonal deltidsuke for ungdommer med hørselshemning.

Veivalg for skole og elev. Manglende skoleoppmøte og tidlig innsats. Konferanse om ungdom i «frafallsfellen». Elever som står i fare for eller har droppet ut av skolen sto i fokus. Ulike problemstillinger, utfordringer og forslag til meningsfulle tiltak knyttet til elever i «frafallsfellen». 

DESEMBER

Statped og Språkrådet har teikna avtale om utvikling av norsk teiknspråk. 

Statistikk 2015

Økonomi

Samlet tildeling
671 218 000 kroner

Oppdragsinntekter
45 044 000 kroner

Utgiftsført
Lønnsutgifter: 418 742 000 kroner
Husleie: 94 701 000 kroner
Reisekostnader: 28 262 000 kroner
Konsulenttjenester: 27 183 000 kroner
Andre utbetalinger til drift: 84 721 000 kroner
Investeringer: 11 169 000 kroner
SUM: 664 778 000 kroner

Sykefravær

2015 startet med et sykefravær på 9,67 prosent. Ved utgangen av året falt det
til 6,33 prosent. Samlet sykefravær i etaten i 2015 var 7,8 prosent. Målet
som IA-bedrift er 5,6 prosent.

Lokalisering

Statped har hovedkontor i Oslo og er delt inn i fire regioner med regionalkontor i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo.

Lokasjon med totalt benyttet areal (fremleie som del av dette i parentes)
Oslo Storo: 3 397
Oslo Huseby: 10 900
Oslo Skådalen: 6 310
Oslo Bredtvet: 7 225
Gjøvik: 3 253
Holmestrand: 974
Kristiansand: 1 500
Stavanger: 300
Sandane: 149
Paradis: 7 502 (915)
SEAD Kautokeino: 147
Alta: 950
Porsanger: 81
Sømna: 49
Sortland: 30
Bodø: 449
SEAD Drag: 25
SEAD Røros: 12
Storslett: 58
Tromsø: 798
Heimdal: 7 200 (70)
Melhus: 7 465
Levanger: 724
Bergen Hunstad skole: 2 651 (2651)
Statped Hovedkontor Oslo: 933
SUM Statped: 63 082 (3 636)

Tjenester

Statped er en nasjonal etat som gir spesialpedagogiske tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Statped er en del av opplæringssektoren og bistår kommunene med å tilrettelegge opplæring i samarbeid med PP-tjenesten.

Statped leverer tjenester innenfor fagområdene:

  • syn
  • hørsel
  • kombinert syns- og hørselstap og døvblindhet
  • språk/tale
  • sammensatte lærevansker
  • ervervet hjerneskade

Gjennom Statped sine nettressurser ble det solgt 8087 læringsressurser i løpet av året, og det ble lastet ned 14 559 apper utarbeidet av Statped.

Personal

Statped hadde 748 årsverk per 31.12.2015.

Side 1 av 1