Statpeds årsrapport 2015

Ekkolali – et skritt på vei til å snakke

Gro Aasen viser taktile planerTekst: Ragnhild Thomsen Thornam 
Foto: Morten Brun

Ekkolali er å gjenta ord, fraser eller setninger om og om igjen. Når små barn gjør dette, kan det være en naturlig del av språkutviklingen. Gjentakelsene er ikke nødvendigvis meningsløse lydimitasjoner. Det viser forskning på språkutvikling og kommunikasjon blant barn som både er blinde og har autismevansker.

– Gjentakelser og ekkofraser kan ha ulike funksjoner, som å uttrykke ønsker, protestere, bekrefte, etablere et tema eller være en metode for å opprettholde samtalen, forteller Gro Aasen, seniorrådgiver i Statped. Mange små barn gjentar ord, fraser og setninger. Ekkolali er imidlertid vanligere og varer lenger hos barn med autisme, blindhet eller utviklingshemning. Det er utfordrende for dem å forstå verden, fordi de ikke kan se og har problemer med sosiale og kommunikative ferdigheter.

– Botemidlet er å tenke at gjentakelsene ikke er noe feil og at ekko-fraser har en mening. I tillegg må barn som har ulike vansker ha personer tett på seg som kjenner dem godt og som kan tolke og forstå meningen med en gjentakelse, sier Aasen.

Hun utdyper: – Ekkolali er egentlig positivt. Det er et skritt på veien til å snakke. Men for å vurdere hva barnet egentlig prøver å uttrykke, trengs det voksne som kjenner barnet og dets erfaringer og interesser godt. I tillegg bør de voksne ha spesialisert kompetanse på sansetap og autisme. Samtidig må vi tilby barna hjelpemidler, slik at de har flest mulig holdepunkter for å forstå verden.

Fraser kan oppfattes som ekko-fraser hvis de er utypiske sammenlignet med barnets vanlige måte å snakke på. Særlig hvis ekkofrasen sies med en annen stemme enn det barnet vanligvis bruker. Å bruke feil pronomen i frasen lager også et ekkopreg.

Slik kan en samtale med ekkofraser forløpe:

Barn: – Må du på do?

Voksen: – Nei, må du på do?

Barn: – Nei.

Voksen: – Si ifra hvis du må på do.

Barn: – Si ifra hvis du må på do.

Like etterpå sier barnet: – Må du på do? Jeg må på do!

Barnet gikk så på do, kom tilbake
og fikk ros for å ha sagt ifra. Etter en stund sier barnet med «sitatstemme»: – Det var et kjempeproblem da jeg skulle på do.

Hjelp til selvstendighet

Aasen har forsket på hvilken effekt enkelte hjelpemidler har for barn som både er blinde og har autismevansker. Systematisk bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) viser seg å være svært verdifullt.

ASK er alt som hjelper en person til å kommunisere effektivt når tradisjonelle måter å kommunisere på, ikke strekker til. Eksempler er bruk av håndtegn, fotografi, grafiske symboler eller konkreter, så vel som handlinger, væremåter og kroppslige uttrykk. ASK kan også brukes som et alternativ til tale.

– Når vi bruker ASK, blir mange barn mer aktive. Det kan gi økt oversikt og mulighet til å påvirke situasjoner, og barna kan i større grad ta sine egne valg. De blir agenter i sine egne liv, forklarer Aasen.

Symboler og planer du kan ta på, på fagspråk gjerne kalt taktile, er ett eksempel på ASK. De beskriver en enkelt aktivitet eller dagen som helhet gjennom tredimensjonale symboler. Symbolene festes etter hverandre på en plan, og barna bruker hendene for å ta til seg informasjon.
– Alle mennesker har behov for en viss oversikt, men for barn som har vansker, er det ekstra krevende å få den nødvendige oversikten. For å oppnå dette må man ofte hos mennesker som er blinde benytte seg av ASK. Symboler som barna kan ta på, bidrar til å kompensere for sansetapet hos barn uten syn, sier Aasen.

Hvor nyttig taktile planer er, kommer tydelig fram når en sammenligner effekten av muntlige beskjeder og beskjeder gitt med symboler. – Når barna får noe å ta på, klarer de i større grad å starte en handling. De kjenner på symbolet og forbereder seg på å delta i en aktivitet. Det taktile symbolet blir en eksplisitt oppfordring til å gjøre noe, sier Aasen. Hun påpeker at taktile planer kan redusere uro og hjelpeavhengighet hos barn med ulike vansker i tillegg til at de kan gjøre barna mer tilgjengelige for læring.

Støtte i kommunikasjonen

ASK skal hjelpe personer til å kommunisere effektivt når talespråket ikke strekker til. Taktile planer viser seg å være en god støtte i kommunikasjonen med barn som er blinde og har autismevansker. Mange av barna har talespråk, men har stort utbytte av taktile planer og symboler som supplement. – Det å ha noe konkret å ta på, er ofte et godt hjelpemiddel for en samtale. Det er også lettere for oss å lese barna når vi har noe konkret å kommunisere med, forklarer Aasen.

Blindhet innebærer en risiko for skjevutvikling innenfor blant annet språk og kommunikasjon. Barn med slike vansker trenger derfor høy grad av oppmerksomhet fra nærpersoner rundt seg.
– Med ASK prøver vi å gjøre samspillsituasjonene mer robuste. Da er det lettere å skape samtaler og rydde opp i misforståelser, sier Aasen.

Språk og aktivitet hos barn og ungdom som er blinde

Avhandlingen er skrevet innenfor fagområdet spesialpedagogikk om barn og unge med medfødt blindhet og varierende grad av tilleggsvansker innen autismespekteret (ASD). Avhandlingen omhandler hvordan påfallende ytringsformer med et særlig fokus på ekkolali kan forstås hos barn og unge med blindhet og ASD og hvilken effekt alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) ved bruk av taktile symboler og planer kan ha for barn med blindhet i et heterogent utvalg.

Avhandlingen er artikkelbasert og består av to delprosjekter med til sammen fire artikler. Datainnsamlingen i begge delprosjektene er longitudinell og har blitt foretatt innenfor pedagogisk tilrettelagte aktiviteter og situasjoner. Data består av transkripsjoner av observasjon av naturlig forekommende språkbruk og atferd i
utvalget.

For mer informasjon, kontakt Gro.Aasen@statped.no

Les mer om dette doktorgradsarbeidet her: Gro Aasen: Språk og aktivitet hos barn og ungdom som er blinde.

Side 18 av 33