Statpeds årsrapport 2015

Avmålt kjærlighet

Tekst: Gerd Vidje
Foto: Morten Brun

Vi møter Bjørn A. Kristiansen, generalsekretær i Norges Døveforbund (NDF), i forbundets hovedkontor rett ved Stortorget i Oslo. En åpen samtale var avtalen – og en artikkel i Statpeds årsrapport i etterkant.

– Du har et elsk-/hatforhold til Statped har jeg hørt. Kjenner du deg igjen i det?

– Det har nok hendt at jeg har uttrykt meg sånn, humrer Bjørn, og utdyper: – Det er ingen som har så grunnleggende kunnskap om tegnspråk, om døves behov for opplæring og tilrettelegging som fagfolkene i Statped. De kjenner også til døves historie og kultur, alt sammen er viktig og høyt verdsatt i miljøet vårt – det er her kjærligheten kommer inn i bildet, sier han.

Det å ha en sterk hørselshemning eller døvhet er noe mer enn å ha en funksjonshemning, mener Bjørn. 

– Vi snakker om å være døv, det er en del av vår identitet. Å bruke tegnspråk og være en del av det tegnspråklige miljøet eller døvemiljøet, styrker selvfølelsen vår og gir oss et sosialt fundament. Her får vi med oss småpraten og alt som foregår, og vi befinner oss ikke på sidelinjen. Nettopp dette gjør oss bedre i stand til å møte den hørende verden og det hørende samfunnet.

Ja takk, begge deler

I dag gjør hørselsscreeningen av nyfødte det mulig å sette inn tiltak tidlig når man avdekker hørselstap. Så er det opp til foreldrene å velge kommunikasjonsform. Et valg som ifølge Bjørn ikke er enkelt. – En sak er at foreldrene oftest ikke har kunnskap nok til å ta valg. Dessuten er det umulig å se hva som er best for barnet før det blir eldre. Valg av kommunikasjonsform er en prosess som bør gå over tid. Derfor bør alle barn som får avdekket alvorlig hørselstap få tospråklig tilbud fra de er født. Etter hvert som de vokser til, kan barna velge selv hva de vil legge hovedvekt på, norsk tegnspråk eller norsk – eller begge deler, sier han. Og merk deg, legger han til:

– Å bruke tegnspråk skader ingen, snarere tvert imot. Flere undersøkelser viser at barn som bruker tegnspråk får en språkutvikling på linje med hørende barn. Poenget mitt er at fagfolk i Statped bør gi foreldrene klare og tydelige råd om å si «ja takk, begge deler». Vær føre var! Det gjelder å ikke miste verdifull tid i utviklingen av språket og ikke miste sosiale erfaringer i barnehagen og på skolen.

PP-tjenesten er en omvei

Bjørn har mer på hjertet. Han er bekymret for at Statpeds kunnskap ikke skal nå foreldre og unge som er hørselshemmede og døve. De unge får ikke god nok oppfølging, mener han.

– Statped er opptatt av å rendyrke innrettingen mot PP-tjenesten for alle brukergrupper, og det er ikke optimalt for unge hørselshemmede i barnehager og skoler. At kunnskap og kompetanse fra Statped blir «filtrert» gjennom PP-tjenesten har jeg ikke sans for, det er en omvei og er heller ikke god ressursutnyttelse. Jeg synes at Statpeds fagfolk skal ha direkte kontakt med brukerne, nettopp fordi kompetansen deres er unik og det beste for brukerne, sier han.

– Det er kommunene som er ansvarlig for tilrettelegging og opplæring, Statped trer inn når kommunen mangler kompetanse. Føringene fra Utdanningsdirektoratet er helt klare: Statped skal være en støttespiller for kommunene og aktivt arbeide med kompetanse- og kunnskapsoverføring til PP-tjenesten. Kompetansehevingen lokalt vil sikre kontinuitet i oppfølgingen både når det gjelder språkutvikling, faglig og sosialt. Du ser ikke fordelen med det?

– Det er vel og bra, men det er ikke tilstrekkelig, mener Bjørn. Han peker også på at tre av fire skoler for døve er lagt ned. – Jeg er slett ikke sikker på at deltidsopplæringen i regi av Statped er god nok etter det som står i Stortingsmelding 18 Læring og fellesskap.

Behovet er større

– Alle regioner i Statped har styrket samarbeidet med bostedsskolene som har tegnspråklige elever. Det går på innholdet i undervisningen, læreplaner, tilrettelegging og å bistå lærere med råd og veiledning. I inntil 12 uker i året får elevene undervisning i et tegnspråklig miljø, og mellom samlingene er det videokonferanser, en arena hvor elevene får bruke tegnspråket sammen med andre. Det er mye på gang i prosjektet om å styrke deltidsopplæringen som skal implementeres i løpet av 2016. Hva sier du til det?

– Det er bedre enn ingenting, sier Bjørn. – I praksis tilbyr Statped færre enn tolv uker og møter ikke alltid behovet som foreldrene etterlyser.

Bjørn ivrer for såkalte tvillingskoler i et interkommunalt samarbeid, hvor tegnspråklige elever, andre hørselshemmede elever og hørende elever går på samme skole og i hver sin avdeling. – Det vil gjøre det enkelt å samhandle på tvers i enkelte fag og å ha felles aktiviteter. Det styrker selvfølelsen hos de døve og hørselshemmede, motvirker ensomhet og styrker deres sosiale og faglige ferdigheter, det er jeg sikker på, sier han.

Bekymret for sammensetningen av Nasjonalt brukerråd

NDF har varaplass i Nasjonalt brukerråd i Statped. Det er Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon som har plukket ut kandidater til rådet og valgte Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) fremfor NDF. – HLF trakk med sine 60 000 medlemmer det lengste strået. NDF med 2200 medlemmer måtte bøye seg for kjøttvekta og kjempe for en varaplass. Jeg mener at HLF og NDF har god kompetanse
på hvert sitt område og på den måten får rådet helhetlige innspill.

Bjørns bekymring slutter ikke her.

– Før Statped ble en nasjonal etat innrettet de enkelte institusjonene arbeidet sitt mot de lavfrekvente gruppene som for eksempel døve, sterkt hørselshemmede og synshemmede. I dag domineres Nasjonalt brukerråd og de regionale brukerrådene av de høyfrekvente gruppene, og de ønsker samme tilbud som våre grupper tidligere fikk. Jeg er redd for at det skal gå på bekostning av ressurser til døve, derfor er jeg bekymret for sammensetningen i Nasjonalt brukerråd. NDF er selvsagt ikke imot at andre brukergrupper skal få bedre tilbud, men da må Statped få tilført mer ressurser.

Optimistisk tross alt

Alt i alt er generalsekretæren likevel optimist. – Trenden nå er at flere foreldre velger begge kommunikasjonsformer for barna sine. Myter og holdninger om at tegnspråk er mindreverdig, slipper taket, og forståelsen for at tegnspråk er et fullverdig språk blir stadig større. Teknologi og hørselsfaglige hjelpemidler blir bedre og bedre. Vi har et Statped med solid kunnskap, selv om mye ikke er etter vårt hjerte. Kjærligheten er fortsatt der, men inntil videre er den mer avmålt, sier Bjørn A. Kristiansen.

Side 10 av 33