Statpeds årsrapport 2015

Intensivering av tidlig innsats

I 2015 intensiverte Statped arbeidet sitt med tidlig innsats. Tidlig innsats handler om å gi spesialpedagogisk hjelp når barn eller ungdom har særlige behov. Ett av virkemidlene i dette arbeidet er filmen Tidlig innsats. Statped gjorde opptak i tre byer og møtte tre flotte barn og deres familier og pedagoger.

Filmen forteller om tidlig innsats før barna er sju år, altså før opplæringspliktig alder. Hvis barnet ikke ser ut til å følge en forventet utvikling eller at det allerede fra sykehuset blir kjent at barnet har en diagnose, er det barnehagen i samarbeid med foreldre og forskjellige faginstanser som følger opp.

Filmen fokuserer på tre tema i tidlig innsats:

  • flerfaglig samarbeid
  • faglig kompetanse
  • samarbeid mellom barnehage og skole i overgangstiden

For å vise hvordan flerfaglig samarbeid kan gi gode resultater når aktørene finner gode samarbeidsrutiner, besøkte vi Silsand barnehage på Senja i Troms. Der møtte vi de ansatte i barnehagen, spesialpedagog fra spesialpedagogisk team i Lenvik kommune, PP-tjenesten i Midt-Troms, Statped – og Pernille, storesøster Johanne og foreldrene deres, Mona og Hugo. Pernille er snart tre år og fikk hjelp veldig tidlig.

Pernille øver med spesialpedagogen

Pernille er et sjarmtroll, smilende og glad – og det tar ikke lang tid før hun strekker armene mot fotografen for å gi bort en klem. Hun har på tross av en tøff start i livet, hatt en jevn god utvikling. Pernille har Downs syndrom, nedsatt hørsel, hun mangler språk og gangfunksjon. Hun fikk høreapparat på begge ørene da hun var 11 måneder og cochleaimplantat (CI) på det høyre før hun var to år.

Hver ukedag begynner med en treningsøkt sammen med Lise Markhus Hjelmseth fra spesialpedagogisk team i Lenvik kommune. Pernille øver tegn-til-tale, har lyd- og lyttetrening og bruker blant annet iPad til «lytt og lær».

– Statped har veiledet oss i å bli bevisst på lyd, sier Lise. De to har holdt på med lyttetrening siden Pernille var 11 måneder, først hjemme hos familien, senere i barnehagen.

Poenget er å trene opp Pernilles hørsel til å skille mellom lyder, men det var lenge uklart hvor mye hun hørte. – Vi holdt på med lyttetrening i ett år før hun fikk cochleaimplantat. Da begynte vi forfra igjen, for med CI hører du på en annen måte, forklarer Lise.

I dag kjenner Pernille igjen ti forskjellige lyder og hun kan imitere noen av dem. Det første målet er at hun skal klare å skille mellom disse lydene for å kunne utvikle talespråk senere. Foreldrene jobber med de samme lydene og konkretene hjemme, og de kommuniserer med tegn-til-tale.

– Det gjelder å utnytte alle anledninger til lyttetrening. At det knirker i døra, at vannet renner, at det knepper i lysbryteren – vi gjør Pernille oppmerksom på lyden og forteller hva hun hører. Her har veiledningen fra Statped vært spesielt nyttig, sier Lise.

Mye av veiledningen har foregått på video. Lise og Pernille blir filmet under trening, og Statped vurderer opptaket og gir tilbakemelding. At Gunn Irene Suhr, audiopedagog og AVT-veileder i Statped nord, holder til en flyreise unna, er ingen ulempe, nesten tvert imot.

En dobbelt bekreftelse

– Under veiledningen ser vi på filmopptaket på hver vår skjerm, Gunn Irene i Alta og jeg her. Jeg tror jo at jeg gjør ting veldig bra, men når du ikke får tilbakemelding, fortsetter du å tro det. Det er lett å overse de små detaljene som for eksempel det å være for snar, sier Lise, og utdyper: – Filmen viser tydelig at jeg går videre i programmet uten å vente på respons fra Pernille. «Se, der reagerer Pernille, bemerker Gunn Irene, – og du har allerede gått videre.» Det har vært kjempenyttig med tilbakemelding! Når du ser det på film, blir alt så tydelig. En ting er å høre at du gjør feil, noe annet er det å se det, det blir en dobbel bekreftelse, utbryter Lise.

Gunn Irene har fulgt Pernille og familien siden PP-tjenesten i Midt-Troms søkte om veiledning i tidlig kommunikasjon, lytte- og språktrening før Pernille fylte året.

– Statped jobber med opplæring, men i førskolealderen er foreldreveiledning en viktig del av opplæringen, presiserer Gunn Irene. – I Pernilles tilfelle samarbeider vi tett med både spesialpedagogisk team i kommunen og PP-tjenesten i Midt-Troms.

I fjor søkte kommunen om lokal veiledning og oppfølging i barnehagen. I bunnen ligger en samarbeidsavtale med kommunen som regulerer hvor hyppig veiledningen skal skje og om antall samlinger på kurs. Å ha med PP-tjenesten og andre fagfolk i kommunen i opplæringen og veiledningen er helt vesentlig. Statpeds oppgave er å heve kompetansen lokalt, slik at de kan mestre en liknende situasjon senere. Det er PP-tjenesten som koordinerer hjelpen fra fagekspertisen rundt Pernille.

– Her er i Lenvik kommune har vi et velig tett og godt samarbeid, både på video og når vi samles i barnehagen, sier Gunn Irene.

Tordis Engli Rydningen, PP-rådgiver i PP-tjenesten i Midt-Troms, kom tidlig inn i familiens og Pernilles liv etter henvisning fra helsesøster. Etter en sakkyndig vurdering fikk Pernille to timer hjemmeundervisning hver uke i kommunikasjon og lyttetrening av spesialpedagogisk team i Lenvik kommune. Da Pernille begynte i barnehagen, ble timetallet økt til fem i uken.

– Det er sjelden at så små barn blir henvist til PP-tjenesten, og det er få som har denne problematikken i området vårt. Vi skjønte etter hvert at vi trengte hjelp fra Statped til lyd- og språkopplæring, sier Tordis Engli Rydningen.

Merete Henriksen, styreren i Silsand barnehage forteller at de var godt forberedt da Pernille begynte i barnehagen høsten 2014. – Vi hadde allerede samme vår deltatt på ansvarsgruppemøte og blitt kjent med både foreldrene og hjelperne hennes. Vi visste hva vi trengte av faglige ressurser. Selv om vi har hatt barn med særskilte opplæringsbehov før, gikk hele personalet på kurs for å friske opp kunnskapen sin. Vi hjelper Pernille i hverdagen og gir henne det hun trenger for å utvikle seg best mulig. At vi får oppfølging og veiledning fra kommunen, PP-tjenesten i fylket og Statped gjør oss trygge på at vi gjør en god jobb, sier hun.

Side 7 av 33