Statpeds årsrapport 2017

Kom i gang med ASK i barnehagen

Noen barn trenger et alternativ eller et supplement til talespråket. Her er en innføring i hvordan barnehager kan bruke alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er alt som hjelper en person til å kommunisere. Personer som trenger ASK er en sammensatt gruppe som har det til felles at de har lite eller ingen tale. De klarer ikke å kommunisere med talespråk eller har en utydelig, svak eller forsinket tale.

Noen eksempler på ASK er håndtegn, grafiske symboler eller talemaskiner. ASK kan også være kroppslige uttrykk som andre må tolke og tillegge mening.

Seniorrådgiver Anne-Merete Kleppenes i Statped og pedagogisk leder Kjersti Lyssand Haugland i Os barnehage utenfor Bergen gir i denne artikkelen noen råd om hvordan barnehager kan komme i gang med ASK. Kleppenes har i mange år veiledet barnehager, skoler og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) i å bruke ASK. Haugland bruker ASK daglig for å kommunisere med seks år gamle Oliver, som mangler talespråk og har nedsatt motorikk på grunn av en kromosomfeil.

Kom tidlig i gang

Ansatte i barnehager må se etter grunnleggende kommunikasjonsferdigheter hos alle barn. Se til at barna kommuniserer som forventet ut fra alder. Barn som ikke har tale når de er to år, bør utredes og få hjelp til å kommunisere.

Anne-Merete Kleppenes, seniorrådgiver i Statped

– Ikke vent og se om behovet går over. Sett heller inn tiltak tidlig og ta dem bort om behovet forsvinner, råder Anne-Merete Kleppenes i Statped.

Noen barn har en medfødt tilstand som gir sen eller manglende tale. Da er det ingen grunn til å vente – kom rutinemessig tidlig i gang med ASK. For eksempel har barn med Downs syndrom eller alvorlig grad av cerebral parese nesten alltid nytte av ASK.

– Bruk ASK når du vet at barnet har en tilstand som kan gi utfordringer med kommunikasjonen. ASK hindrer ikke barn i å utvikle tale, understreker Kleppenes.

Be om hjelp fra eksperter

For Os barnehage var det svært nyttig å få hjelp av eksperter i PP-tjenesten og etter hvert fra Statped.

Kjersti Lyssand Haugland, pedagogisk leder i Os barnehage

– Vi har lært at barnehager må be om hjelp. Det tar kanskje litt tid før du forstår hva du trenger hjelp til. Det kan også være litt skremmende å gå i gang med noe du kan lite om fra før, sier Kjersti Lyssand Haugland.

Barnehagen startet med kommunikasjonsstøtte i form av bilder som hang i kroker i beltet på de ansatte. Bildene ga imidlertid bare mulighet til enveiskommunikasjon og personalet savnet noe som Oliver kunne bruke for å kommunisere tilbake. Barnehagen kontaktet da PP-tjenesten som etter hvert ba om bistand fra Statped.

Rådgivere fra Statped observerte Oliver for å vurdere behovene hans. Barnehagen valgte så å ta i bruk enkle kommunikasjonsbøker og tema-tavler i spesifikke situasjoner. Når Oliver leker med biler, bruker han nå et ark med bilder av biler, farger og hendelser. Slik kan han si hvilken bil han vil ha, om den skal svinge eller kræsje og om han syns det er morsomt eller dumt. Barnehagen fortsatte å gi informasjon til Oliver ved hjelp av grafiske symboler og bruker også håndtegn i kommunikasjonen med ham.

Lær deg kommunikasjonsformen

– Sørg for at flest mulig lærer seg den aktuelle kommunikasjonsformen, er rådet fra Haugland. Personalet i barnehagen følte seg usikre da de tok i bruk ASK. Da var det nyttig å få råd og systematisk opplæring.

– Vi har fått god støtte av ergoterapeut, PP-tjenesten og Statped. Det er overveldende å få en perm med mange hundre bilder eller et dataprogram der du skal utforme tema-tavler etter et bestemt system, forteller Haugland. Anne-Merete Kleppenes understreker at alternativ og supplerende kommunikasjon ofte er enkle midler og metoder.

– Det skal være enkelt å kommunisere, men vi gjør det ofte komplisert. Det er viktigere å komme i gang med noe enn å vente til man er helt sikker på hva som vil bli den rette kommunikasjonsformen for barnet. Veldig mange barn som bruker ASK, kommuniserer ved hjelp av ulike metoder for kommunikasjon, de har en multimodal kommunikasjon, sier Kleppenes.

Legg en god plan

Avklar hvem som har ansvar for å følge opp barnet som bruker ASK. Sett av tid til å følge opp og legg en god plan for hvordan vedkommende skal få tid til å følge opp. Sett også tydelige mål for hva barnet skal oppnå ved å bruke ASK.

Haugland oppfordrer barnehager til å samarbeide tett med andre instanser, som PP-tjenesten og avlastningsinstitusjoner.

– Det tar for eksempel lang tid å utforme tema-arkene som Oliver bruker. Ved å samarbeide internt har vi klart å frigjøre tid til dette arbeidet. Vi har også fått hjelp av PP-tjenesten, som har laget mange ark for oss, sier Haugland.

Involver flest mulig

Flest mulig av personalet bør ha kunnskap om hvordan de skal bruke den aktuelle kommunikasjonsformen. Sørg for at flest mulig får den samme opplæringen.

Statped har hatt flere veiledningsdager i Os barnehage. Da har to fra Olivers avdeling vært med hele dagen, mens de andre har byttet på å delta noen timer hver. – Det er vanskelig å være borte fra barna en hel dag, men ved å bytte på å få opplæring, drypper det litt på alle, sier Haugland.

– Bruk ASK når du vet at barnet har en tilstand som kan gi utfordringer med kommunikasjonen. ASK hindrer ikke barn i å utvikle tale.

Anne-Merete Kleppenes

Kjenn barnet

ASK skal hjelpe barnet å kommunisere når talespråket ikke strekker til. Sørg derfor for at barnet har god tilgang til noe å kommunisere med. Etter hvert som du blir kjent med barnet, kan du ta mer og mer utgangspunkt i det barnet liker og er opptatt av. Spill på det barnet liker å gjøre, spiser eller kommuniserer om.

– Ha barnet i fokus. Tenk på hvordan du kan hjelpe barnet, slik at det kommuniserer best mulig med de andre, sier Haugland. Anne-Merete Kleppenes oppfordrer til å være velvillige når vi kommuniserer med barnet. Legg godviljen til og prøv å forstå hva barnet kommuniserer.

– Tenk på hvor tidlig vi begynner å besvare lydene til egne barn og tolke dem som faktiske ord, sammenligner Kleppenes.

Lag et språkmiljø

Oliver bruker både hjulpet (teknologi og grafiske symboler) og ikke-hjulpet kommunikasjon (formelle tegn, gester og kroppsspråk).

Bruk kommunikasjonsformene til å lage et språkmiljø rundt barnet. Lær de andre barna å kommunisere ved hjelp av barnets kommunikasjonssystem. Sørg for at alle har lett tilgang til kommunikasjonsformene. Vær en god modell ved å bruke dem slik du vil at barna skal bruke dem.

– Vi skal ikke trene på å bruke ASK, men faktisk bruke ASK i kommunikasjonen. Barna må møte kommunikasjonsformen hele tiden, slik at vi gir det tilgang til å kommunisere. Visualiser omgivelsene. Lag visuell dagsplan og merk alt i omgivelsene med bilder. Ha for eksempel bilder på lekekassene og tematavler oppi kassene, sier Kleppenes.

Vit at ASK er nyttig for flere

ASK er nyttig for flere enn barnet med det definerte behovet. Alle barn som av ulike grunner har et umodent språk, kan ha glede av visuell støtte når de kommuniserer. Barn som er nye i Norge og ikke behersker norsk er blant dem som har nytte av supplerende kommunikasjonsformer.

Anne-Merete Kleppenes i Statped får ofte spørsmål om utviklingen av talespråket blir forsinket når et barn bruker ASK. Det avkrefter hun.

– Det er ingenting som tyder på at ASK hindrer oss i å utvikle talen. Et barn velger den enkleste løsningen og snakker hvis det kan det, sier Kleppenes.

God ASK

www.statped.no/godask finner du e-læringskurset God ASK. Det handler om hvordan du som voksen kan bli en bedre kommunikasjonspartner for barn som trenger ASK. Ressursen er gratis og består av filmer, instruksjoner, forklaringer, spørsmål og arbeidsoppgaver.

Side 15 av 31