Statpeds årsrapport 2017

Doktorgrader i 2017

Johan Hjulstad

Embodied participation in the semiotic ecology of a visually oriented virtual classroom

Johan Hjulstad har fulgt fem klasser med elever fra sjette til tiende trinn som møtes én time hver uke i et virtuelt klasserom. Elevene har nedsatt hørsel, og undervisningen foregår på norsk tegnspråk. Videoanalysene viser at lærerne og elevene kontinuerlig tilpasser tegnspråket for å snakke bedre sammen via skjerm. Det oppstår nemlig noen utfordringer når kommunikasjonen i videokonferanser skjer på tegnspråk. Tegnspråk er et romlig språk. Det betyr at retning og plassering gir tegnene betydning. For eksempel blir det å peke mye brukt i tegnspråk. Hjulstad så mange eksempler på hvordan lærerne og elevene tilpasset tegnspråket i det virtuelle klasserommet. 

Fjernundervisning i tegnspråk

Ikke alltid lett med tegnspråk på skjerm (forskning.no)

Nina Jakhelln Laugen

Psykososial fungering og hørselstap

Nina Jakhelln Laugen har forsket på 35 fireåringer med høreapparat fra hele landet født mellom 2009 og 2011. De fleste av disse fireåringene har lette eller moderate hørselstap, mens noen har alvorlige hørselstap. Laugen har kartlagt språk, psykososial fungering, sosiale ferdigheter og hvordan de forstår emosjoner. Fireåringer med høreapparater har flere psykososiale vansker enn jevnaldrende. De med lette og ensidige tap hadde også vansker med sosiale ferdigheter. Hun fant ingen sammenheng mellom språklige ferdigheter og psykososial fungering. Dette er viktige funn, fordi det er lett å tro at barn som snakker godt, også fungerer godt ellers.

Sjølv lette høyselstap kan gi sosiale vanskar (forskning.no)

Jørn Østvik

Vennskap blant elever som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i ordinær skole

Jørn Østvik har forsket på vennskap blant elever som helt eller delvis mangler et funksjonelt talespråk. I studien har Østvik observert og intervjuet sju elever fra første til fjerde trinn som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Østvik fant at disse elevene var mye for seg selv. Over halve tida var de i spesialavdelinger eller i individuelle aktiviteter med en voksen. Da ble tida gjerne brukt til spesialundervisning, tilpasset måltid, trening, hvile eller personlig hygiene. Elevene ble skildret som besøkende når de var i ordinære klasser og var i praksis ikke fullverdige medlemmer. De var også mye mindre ute i friminuttene. Når hverdagen er organisert slik, får ikke elevene tilgang til de sosiale møtepunktene.

Å utvikle vennskap blant elever som bruker ASK

Elevar som slit med talespråk, blir marginaliserte på skulen (forskning.no)

Side 12 av 31