Statpeds årsrapport 2013 | www.statped.no

Statpeds årsrapport 2013

Her kan du lese Statpeds årsmelding 2013 i magasinutgave.

Les også Statpeds årsrapport 2013 til Utdanningsdirektoratet (PDF) samt vedlegg (PDF).

Vi er på vei

 

Året har vært svært begivenhetsrikt og har vært sterkt preget av omfattende og krevende prosesser i alle ledd av organisasjonen. I årsrapporten for dette første året har vi valgt å beskrive nye roller og funksjoner i Statped og presentere hvilke personer som innehar disse. For å bidra til en best mulig endringsprosess har Statped lagt vekt på brede og involverende prosesser. Samarbeid på tvers av regionene, med ansattes organisasjoner og med brukerorganisasjonene, er stikkord i dette arbeidet. Her i årsrapporten møter du noen av dem: Sverre Fuglerud fra Blindeforbundet, to tillitsvalgte fra sentralt IDF og de fire regiondirektørene,blant annet. At Statpeds ansatte utmerker seg med sin faglige styrke, er det ingen tvil om. I løpet av 2013 har flere medarbeidere tatt doktorgrad. I årsrapporten kan du lese om ett av arbeidene. Å utvikle Statpeds fag- og tjenesteprofil har vært et stort løft i 2013. Kortversjonen kan du lese i denne årsrapporten. For å vise bredden i arbeidet vårt har vi valgt å fortelle om strakstjenesten ved hørselstap, og om en familie som har hatt verdifull hjelp av den. Tidlig innsats gir mer enn en god start! Statpeds omstillingsperiode strekker seg ut 2016. Det betyr at 2013 er første av til sammen fire år. Å få arbeide i et fireårsperspektiv med store og omfattende endringsprosesser gir helt unike muligheter. Vi kan arbeide langsiktig med store parallelle prosesser, og vi kan justere kursen etter hvert som vi gjør erfaringer. Det bidrar til å gjøre Statped og våre tjenester bedre.
Tone Mørk, direktør

2013 er vårt første år som nasjonal etat. Det markerer vi med en magasinutgave av årsrapporten vår. Året har vært svært begivenhetsrikt og har vært sterkt preget av omfattende og krevende prosesser i alle ledd av organisasjonen. I årsrapporten for dette første året har vi valgt å beskrive nye roller og funksjoner i Statped og presentere hvilke personer som innehar disse.

For å bidra til en best mulig endringsprosess har Statped lagt vekt på brede og involverende prosesser. Samarbeid på tvers av regionene, med ansattes organisasjoner og med brukerorganisasjonene, er stikkord i dette arbeidet. Her i årsrapporten møter du noen av dem: Sverre Fuglerud fra Blindeforbundet, to tillitsvalgte fra sentralt IDF og de fire regiondirektørene, blant annet.

At Statpeds ansatte utmerker seg med sin faglige styrke, er det ingen tvil om. I løpet av 2013 har flere medarbeidere tatt doktorgrad. I årsrapporten kan du lese om ett av arbeidene.

Å utvikle Statpeds fag- og tjenesteprofil har vært et stort løft i 2013. Kortversjonen kan du lese i denne årsrapporten.

For å vise bredden i arbeidet vårt har vi valgt å fortelle om strakstjenesten ved hørselstap, og om en familie som har hatt verdifull hjelp av den. Tidlig innsats gir mer enn en god start!

Statpeds omstillingsperiode strekker seg ut 2016. Det betyr at 2013 er første av til sammen fire år. Å få arbeide i et fireårsperspektiv med store og omfattende endringsprosesser gir helt unike muligheter. Vi kan arbeide langsiktig med store parallelle prosesser, og vi kan justere kursen etter hvert som vi gjør erfaringer. Det bidrar til å gjøre Statped og våre tjenester bedre.

Tone Mørk, direktør

Ikke enig med Statped i alt

Sverre Fuglerud (50) jobber med det interessepolitiske i Blindeforbundet og møter i Nasjonalt brukerråd i Statped. I fritida liker han å gå tur med bikkja, en voksen hund som begynner å få problemer med synet. – Som herre, så hund, vet du, sier Sverre med et glimt i øyet.

Brukermedvirkning fungerer godt

– Brukermedvirkningsarbeidet i Statped fungerer godt nå. Det hadde en trang fødsel med alt for lite fokus på brukermedvirkning i forprosjektet. I interimorganisasjonen fikk brukermedvirkningen den plassen dette arbeidet må ha, sier Sverre Fuglerud. Han mistet synet da han var sju år gammel.

I Nasjonalt brukerråd møter om lagt i medlemmer fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner og Unge funksjonshemmede. Fuglerud fremhever det gode samarbeidet organisasjonene imellom.

For små rammer

– Vi får den informasjonen vi ber om, og blir lyttet til. På brukersiden er vi ikke enige med Statped i alt, men vi har et konstruktivt samarbeid. Organisasjonene er ganske samstemte. Det er lett å tro at vi er mer konkurrenter enn partnere, for når én gruppe får mer ressurser, fører det til at andre får mindre. Men vi er alle opptatt av at brukerne skal få så gode tilbud som mulig ut fra sine behov. Den store bekymringen er at de totale rammene til Statped er for små, sier Fuglerud.

Han viser til at det i 2013 var en betydelig nedgang i fagstillinger som følge av at stillingene til folk som sluttet, i liten grad ble besatt. – Det er dramatisk for lavfrekvente grupper, for eksempel barn med alvorlig nedsatt syn eller blindhet, som har stort behov for oppfølging fra Statped. PP-tjenesten har fint lite kompetanse på området, så noen ganger opplever vi PP-tjenesten mer som fiende enn som venn, dessverre. Når PP-tjenesten går inn i en sak som de ikke har kunnskap om og dermed ikke har forutsetninger for å vurdere, forsinkes bare prosessen. Ungene lider, og foreldre fortviler. Å bygge opp kompetanse i PP-tjenesten om lavfrekvente grupper er etter mitt syn ikke hensiktsmessig da de sannsynligvis aldri vil komme til å ha en blind elev. En barnehage eller skole vil oppleve et barn med alvorlig nedsatt syn eller blindhet hvert femtiende år. Det vil være å bruke en masseressurser til ingen nytte. Kompetanseoppbygging i PP-tjenesten om høyfrekvente grupper er helt på sin plass, for eksempel om tilrettelegging, metodikk og hjelpemidler ved dysleksi og lettere nedsatt hørsel.

Foreldre kan ta kontakt selv

Fuglerud mener det trengs mer oppfølging av barn med alvorlig nedsatt syn eller blindhet, og av andre lavfrekvente grupper, fra Statped. Og han vil at flere skal kunne gå inn den ene døra som fører til hjelp fra Statped. Han sikter til foreldre og forteller om en situasjon der et barn blir født blind, og hvor kommunen ikke maktet å følge opp.

– I dette tilfellet tok det to år før familien fikk hjelp. Det var krise i familien. Jeg mener foreldre må kunne ta direkte kontakt også når kommune eller PP-tjeneste ikke synes det er nødvendig med hjelp fra Statped. Noen ganger er det bare foreldre som forstår hjelpeomfanget, og at det ikke er tid å miste, sier han.

Muligheten for foreldrekontakt er blitt mye tydeligere i den nye fag- og tjenesteprofilen. Det er et godt eksempel på at brukererfaringene blir tatt hensyn til. I arbeidet med fag- og tjenesteprofilen utsatte direktøren den oppsatte tidsplanen for å gi organisasjonene tilstrekkelig tid til å behandle dem. Fuglerud sier han er veldig fornøyd med denne delen av prosessen.

Statped som vaktbikkje

Mannen har mye på hjertet. Han vil at Statped skal ta ombudsrollen og overvåke at brukerne får hjelp og god oppfølging lokalt. At Statped skal være et sted brukerne kan melde fra når det lokale hjelpeapparatet ikke fungerer, eller at prosesser rundt vurdering går tregt og handling uteblir. – Jeg ønsker et Statped som for eksempel sørger for at rektorer ikke kan avslå å sende lærere, foreldre og barn på skoleforberedende kurs ved alvorlig synsnedsettelse og blindhet. Disse barna er avhengige av et godt og tilpasset opplæringstilbud. Noen få går det bra med nesten uansett, men de aller fleste er sårbare og avhengig av læreren og hjelpeapparatet rundt. Barna har en krevende hverdag og bruker masse energi både i læringssituasjonen og til å fungere sosialt.

FAKTA

Nasjonalt brukerråd

  • er direkte knyttet til Statpeds direktør, som leder møtene, og som er ansvarlig for at rammene rundt brukerrådet er til stede
  • består av sju til ti medlemmer fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og Unge funksjonshemmede, og representantene oppnevnes for to år av gangen
  • møtes to til fire ganger i året

Statpeds brukere er barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Foreldre defineres innenfor begrepet brukere.

Statped har brukermedvirkningsorganer både på nasjonalt og regionalt nivå. De regionale brukerrådene er knyttet til regiondirektørene.

Hvordan skaper vi et inkluderende læringsmiljø og god samhandling i barnehagene mellom hørselshemmede og hørende barn og voksne?

Gode vilkår for samhandling mellom hørselshemmede og hørende barn og voksne henger sammen med kunnskap om visuell tilrettelegging og kommunikasjon blant personalet i barnehagene. Hvordan barnehageansatte tolker og praktiserer fagområdet kommunikasjon, språk og tekst i «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» er også avgjørende for å skape et inkluderende læringsmiljø.

Doktorander i Statped

Hvert år tar flere medarbeidere i Statped doktorgrad. I 2013 var Ann-Elise Kristoffersen i Statped sørøst en av dem som gjorde nettopp det. Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn er tittelen på Kristoffersens doktoravhandling. Litterasitet er en norsk oversettelse av det engelske ordet literacy. I denne sammenhengen kan det forstås som lese-/skrivehendelser i et sosiokulturelt perspektiv som kan lede mot å utvikle vokabular og begreper.

Ann-Elise Kristoffersens doktorgradsarbeid

Målet med doktorgradsarbeidet til har vært å utvikle kunnskap om hvilke litterasitetshendelser som finner sted i barnehager med hørselshemmede og hørende barn, og hvilke inklusjons- og eksklusjonsforhold som kommer til syne når det gjelder hørselshemmede barns mulighet for deltagelse og samhandling.

Studiens problemstilling er: Hva kjennetegner vilkår for samhandling i litterasitetshendelser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn? Jeg var særlig interessert i å se på praksis i bimodale, tospråklige barnehager, altså barnehager hvor både norsk tegnspråk og norsk tale og skriftspråk er i bruk. Studien er en kvalitativ observasjonsstudie med bruk av videokameraer og nedskriving av feltnotater. Observasjonene er i hovedsak foretatt i lærerledede aktiviteter, slik som samlingsstund, formingsaktiviteter og måltider, og observasjonene ble foretatt over en tidsperiode på ett år. Styrere og pedagogiske ledere ble også intervjuet.

Utvalget besto av fem barnegrupper fra fem ulike barnehager i østlandsområdet. En av barnehagene ble valgt som fokusbarnehage, og det meste av datagrunnlaget for den senere analysen ble konstruert fra denne barnehagen. Barnehagen var en bimodal, tospråklig barnehage med lik fordeling av hørselshemmede og hørende barn i alderen fra to til fem. Blant de ansatte var det både hørende og døve fagpersoner.

Bakteppe

Barnehagen er en arena hvor et mangfold av barn skal lære å utvikle seg i samhandling med andre barn og voksne. Barnehagen skal være et tilbud til alle barn uavhengig av særlige forutsetninger, behov og kulturelltilhørighet. Hørselshemmede barn som tidligere fikk tilbud i egne barnehager for hørselshemmede, er i dagen del av dette mangfoldet i den vanlige barnehagen. Ny teknologi med cochleaimplantat for døve barn har ført til at flere foreldre nå velger den lokale barnehagen for sine barn enn tidligere.

I denne doktorgradsavhandlingen er det barnehagens litterasitetspraksiser og hørselshemmede barns møte med og utvikling av litterasitet som undersøkes. Litterasitet som tema er valgt fordi det er et fagområde som vektlegges spesielt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaverunder fagområdet kommunikasjon, språk og tekst, og fordi det er et område som er spesielt utfordrende for barnehage og skole i arbeidet med barn som har en hørselshemming. 

Forskning internasjonalt og i Norge viser at hørselshemmede barn som gruppe ikke oppnår de samme ferdigheter i lesning og skriving som sine jevnaldrende. De elevene som har en hørselshemming har svakere begrepsforståelse og mindre ordforråd sammenlignet med de hørende elevene. Denne forskjellen viser seg spesielt rundt fjerde til femte klasse når tekst får større betydning. Flere forskere stiller spørsmål omkring hva som fører til denne forskjellen. Det er særlig spørsmål knyttet til institusjonell tilhørighet, pedagogisk program og valg av kommunikasjonsform for denne gruppen barn som har vært undersøkt, uten at det har gitt noe utfyllende svar.

Denne studiens problemstilling og forskningsspørsmål er utarbeidet innen en sosiokulturell tradisjon hvor litterasitet sees på som en del av en sosial praksis. Kunnskap er noe som konstrueres mennesker imellom i de praksiser som de inngår i. I et slikt perspektiv er deltagelse og samhandling med andre barn og voksne en forutsetning for læring og utvikling. Å stille spørsmål om hørselshemmede og litterasitet ut fra en slik forståelse skiller seg fra det som man til vanlig finner i fag- og forskningslitteraturen på dette feltet. Der har tradisjonen vært å måle hørselshemmede barns ferdigheter gjennom kartlegging og testing.

Funn fra studien: Stor variasjon i praksis

Funn fra studien viser at fagområdet kommunikasjon, språk og tekst i rammeplanen er et område som barnehagen bruker mest tid på. Dette er i tråd med andre norske undersøkelser om hvilke fagområder som vektlegges i barnehagene. Det forekommer utallige litterasitetshendelser både i lærerledede aktiviteter og i hendelser initiert av barna selv. Det er imidlertid stor variasjon i den praksis som barnehagen har skapt rundt de ulike litterasitetshendelsene både når det gjelder organisering, innhold og vektlegging av aktiviteter. Mens noen barnehager har et særlig fokus på eventyr og høytlesning, arbeiderandre barnehager mest med innføring i bokstaver og tall.

En utfordring å ivareta hørselshemmede barns behov

Uavhengig av barnehagens vektlegging viser mitt arbeid at det er en stor utfordring for barnehagene å utvikle praksiser som ivaretar hørselshemmede barns særlige forutsetninger og behov, og som gir hørselshemmede barn muligheter til deltagelse og samhandling i signifikante litterasitetshendelser. Med signifikante hendelser mener jeg hendelser som gir muligheter for å utvikle vokabular og begreper.

Rutinepregede aktiviteter, og med en fast struktur, slik som innføring av bokstaver, skaper flere muligheter for deltagelse og samhandling mellom hørselshemmede og hørende barn, men disse hendelsene viste seg i liten grad å skape muligheter for utvikling av vokabular og begreper. Spontane hendelser hvor nye temaer bringes inn, og hvor det er flere barn og voksne til stede, gir de største utfordringene for barnehagen i å utvikle gode praksiser. Eksempler på dette er samtaler rundt en bok og samtaler som oppstår under et måltid. Undersøkelsen viser at disse hendelsene er vanskelige å gjøre tilgjengelig for de hørselshemmede barna. Det gjør denne gruppen sårbar med hensyn til samhandling og utvikling av litterasitet. Hørselshemmede barn er i stor grad visuelt orientert i sin kommunikasjon med andre, uavhengig av hørselstap og kommunikasjonsform. Kunnskap om visuell orientert tilrettelegging og kompetanse i tegnspråk er viktig for å skape gode praksiser i barnehager med hørselshemmede barn. Slik kompetanse er det vanskelig for barnehagene å få tilgang til, spesielt i barnehager som ikke er lokalisert i større byer. Det utdannes få barnehagelærere som også har kompetanse i tegnspråk eller visuell kommunikasjon.

Det medfører at barn som har behov for opplæring i tegnspråk, ikke uten videre får den pedagogiske tilretteleggingen og samhandlingen på det språket som de har behov for. Dette får igjen konsekvenser for barns læring og utvikling, og for hørselshemmede barns muligheter for medvirkning i egen barnehagehverdag.

Trenger kunnskap på flere plan

For å kunne legge til rette for samhandling kreves det at barnehagen både har ressurser til og kunnskap om å bygge og opprettholde relasjoner som kan gjøre samhandling og inkludering til realiteter. Det er ikke nok med ekstra voksne i barnehagen til støtte for det hørselshemmede barnet, slik undersøkelsen viser. I tillegg til generell barnehagefaglig kunnskap og kompetanse om hvordan samhandling mellom barn og mellom barn og voksne med ulike forutsetninger kan tilrettelegges og gjennomføres, er det er behov for kompetanse i og kunnskap om hørselshemmedes barns særlige behov og forutsetninger.

FAKTA

Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn Doktorgradsarbeidet er et delarbeid i forskningsprosjektet Veien inn i skriftspråket for barn med hørselshemming: Muligheter for læring gjennom samhandling i barnehage og skole. Prosjektet inngikk i Norges forskningsråds program Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning, PRAKSISFOU (2005‒2010). Prosjektet ble videreført i programmet PRAKUT (2010‒2014). Det er en artikkelbasert avhandling med tre artikler:

  • Kristoffersen A.E. & Simonsen, E. (2014) Exploring letters in a bimodal, bilingual Nursery School with deaf and Hearing Children. European Childhood Education Research Journal 22(4): 2014
  • Kristoffersen, A.E. & Simonsen (2013) Et løfte om inkludering: Barnehagens rammer for samhandling mellom hørselshemmede og hørende barn i barnehagen. Nordisk Barnehageforskning (6): 2013
  • Kristoffersen, A.E. & Simonsen, E. (2012) Teacher-assigned literacy events in a bimodal, bilingual preschool with deaf and hearing children. Journal of Early Childhood. DOI:10.1177/1468798412453731.

Doktoravhandlingen ble forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, 2013.

Statped er på vei til å bli tydelig, synlig og forutsigbar

En dedikert leder, en engasjert leder, en sta leder, en hyggelig leder, en leder som holder trykket i organisasjonen oppe, og som vet hva hun vil – de som jobber under Tones ledelse, nikker gjenkjennende.

Og kanskje er det nettopp disse egenskapene som må til for å få omstillingen av Statped vel i havn, og for å få tidligere elleve så ulike kompetansesentre til å jobbe seg sammen til én ny statlig etat. Selv karakteriserer Tone omstillingen som et reformarbeid fordi dette krever mer enn å omstille det som var. Nytenkning må til. Hun kaller reformen både for spennende og snill.

– Oppdragsgiverne våre har gitt oss god tid, de viser forståelse for at ting tar tid. Vi kan tenke langsiktig, og vi kan bruke tid på å utvikle den nye etaten gjennom gode prosesser, sier hun. Samtidig ser hun at året som har gått, kan ha vært utfordrende for mange i Statped. – Å legge fra seg sin tidligere identitet kan være en tøff prosess, en identitet som for mange har utviklet seg gjennom mange år. Det er ikke gjort i en håndvending og har nok for mange vært den største utfordringen i 2013.

Fag- og tjenesteprofil skal gjøre Statped tydelig

I disse dager legges siste hånd på arbeidet med en fag- og tjenesteprofil i Statped. Kortversjonen finner du her. Tjenesteprofilen viser hva Statped vektlegger på de ulike fagområdene. – Det henger sammen med at vi skal være tydelige og forutsigbare for brukere og samarbeidsparter. Poenget med å etablere det nye Statped er å sørge for at brukerne får enda bedre tjenester, basert på mer helhetlige løsninger. Det betyr å utvikle tjenester av høyere kvalitet, noen ganger med en annen retning enn før, og med nye arbeidsmåter. Tjenesteprofilen vår tilstreber nettopp det. Noe skal vi slutte å arbeide med, noe skal vi utvikle videre, og noe nytt skal vi ta fatt på, slår hun fast.

Konkret vil tjenesteprofilen vise seg i praksis gjennom metoder og samhandlingsmønstre med kommuner, fylker, NAV, helseforetak, universiteter og høgskoler – og andre aktører rundt den enkelte bruker.

Brukermedvirkning for å nå Statpeds mål

Med den nye etaten kom også brukermedvirkningen formelt på plass. I Statped er brukermedvirkning et strategisk grep for å nå etatens mål. Brukerne har selv vært med på å utvikle modellen for hvordan medvirkningen skal organiseres. I arbeidet med tjenesteprofilen har brukerorganisasjonene gitt innspill og forslag som blant annet har medført at en «grønn» digital linje inn til Statped vil komme. På denne måten vil folk nå Statped på e-post og få svar på spørsmålene sine.

– Det tette og gode samarbeidet med brukerorganisasjonene har vært en stor styrke i omstillingen så langt og vil definitivt være det videre, sier Tone. Og trekker samtidig frem samarbeidet med de ansattes representanter. – Alle har vært konstruktive bidragsytere med mye kunnskap om endringsprosesser. De har stått i prosessen og bidratt til at endringene så langt er forankret i hele organisasjonen. Stor honnør for engasjementet deres!

Likeverdighet ‒ en rød tråd

Likeverdighet er en rød tråd i arbeidet som er lagt ned i 2013.

Tone tar frem oppdragshåndteringen som nå er på plass. Det betyr at det er like søknadsprosedyrer inn til Statped uansett fagområde og tjeneste.

– At det er én dør inn for brukeren, er en stor fordel. I tillegg gir det oss oversikt over hva som etterspørres og av hvem. Det er verdifull informasjon som vil gi oss et godt grunnlag for å finne ut hvor vi må sette inn mer ressurser, endre på stillinger og så videre.

Å etablere rammeavtaler med kommuner og fylkeskommuner har vært en stor satsing i 2013 – et arbeid som også handler om å rette arbeid og innsats inn mot de behovene som faktisk er der ute.

– For oss er rammeavtalene et kommunikasjonsverktøy ut mot de viktigste samarbeidspartene våre. Uten å kjenne til hverandre, blir det intet samarbeid, og gjennom dialog og avtaler med ordførere og rådmenn skaper vi bevissthet rundt det spesialpedagogiske området. Det blir klarere hvilken rolle vi har, og hvilken rolle kommuner og fylkeskommuner har – og hvordan vi kan få maksimalt ut av et samarbeid til brukerens beste.

En sterk ledergruppe

Omstillingsarbeid setter store krav til ledelse og å kunne jobbe som et team mot det samme målet. En viktig suksessfaktor i det nye Statped er det såkalte «direktørmøtet », et nesten ukentlig møte mellom direktør, de fire regiondirektørene og direktør for læringsressurser og teknologiutvikling. I flere måneder i oppstartfasen hadde alle regiondirektørene fast plass på hovedkontoret. De jobbet tett sammen og ble godt kjent.

– Nå kjenner vi hverandres kompetanse og ulikheter, og at vi er forskjellige, gjør oss bare sterkere som ledergruppe. Det er også en stor styrke at regiondirektørene har gitt noe av handlingsrommet sitt til fordel for fellesskapet. Ingen tviholder på egen pengesekk, men ser nødvendigheten av å bruke ressurser der behovet er størst i landet. Blir en stilling vakant i en region, for eksempel, er det ingen automatikk i at den forblir samme sted. Til grunn ligger selvsagt forståelsen og målet om likeverdige tjenester.

Tone roser regiondirektørene og trekker også frem deres vilje til å bistå hverandre i små og store saker. – Det er gull verdt!

Ett Statped – fra struktur til innhold

I 2014 skal Statped videreføre tiltak og aktiviteter som ble påbegynt i fjor. Tjenesteprofilen skal settes ut i livet, og flere rammeavtaler skal inngås. Et stort løft blir å realisere bestillingen fra oppdragsgiverne om at Statped skal redusere antall kontorsteder over hele landet. Målet er å etablere sterkere og mer robuste fagmiljøer for større flerfaglig innsats.

– Vi ser allerede effekten av felles løsninger når det gjelder lønn, regnskap, økonomi, personaladministrasjon, IKT og kontraktsinngåelser. Kommunikasjonsvirksomheten er satt i system på tvers av regionene og bærer allerede frukt. Så langt mener jeg vi leverer godt på bestillingen om å utvikle en ny statlig etat. Reformprosessene skal fortsette, og samtidig skal vi i år arbeide med store prosjekter som «Vi sprenger grenser» og en strategi for etter- og videreutdanning av PP-tjenesten.

Direktøren er også opptatt av å skape mer forståelse for mulighetene som ligger i å utnytte velferdsteknologien. – Teknologi kan åpne mange dører og gi nye muligheter for mange som strever med å bli inkludert i skole og utdanning og i samfunnet ellers.

En FoU-strategi vil også komme i 2014, og samtidig vil det komme en strategisk kompetanseplan for medarbeidere i Statped.

Så langt har Statped innfridd

Godt samarbeidsklima, likeverdige parter, å bli tatt på alvor, å bli involvert tidlig – det var noen av forventningene til medbestemmelse da IDF-arbeidet ble formalisert i det nye Statped. Statped har innfridd, sier Olaug Myklebust (Utdanningsforbundet) og Kjell W. Olsen (YS), begge hovedtillitsvalgte og medlemmer i IDF sentralt i Statped.

Hva er IDF?

IDF står for informasjon, drøfting og forhandling, og er et partssammensatt forum for medbestemmelse som finnes både sentralt og regionalt i Statped. Organiseringen er forankret i Hovedavtalen. Fra arbeidstakersiden er Utdanningsforbundet, Forskerforbundet, YS Stat, Akademikerne og Norsk Tjenestemannslag / LO Stat representert.

Konflikter har latt seg løse

– Det har hittil ikke oppstått konflikter som ikke har latt seg løse mellom direktøren og oss, sier Kjell og Olaug. – Det er ofte misforståelser og kulturforskjeller som har skapt uro blant medlemmene våre. Misforståelser som skyldes ulik forståelse av hvordan forskjellige begrep skal tolkes. At det for eksempel er forskjell på innstilling og beslutning, og at måten ledelsen jobber med prosesser på, er uvant og lite lineær, forklarer de.

Lengre vei til ledelsen

– Våre medlemmer har vært vant til å ha kort vei både til øverste leder og til lokalt IDF. Med den nye organiseringen trer representasjonsmodellen tydeligere frem. At vi representerer medlemmene våre betyr også at vi av og til må ta avgjørelser over bordet. Den tilliten forventer vi at medlemmene har til oss. Når vi jobber med saker i IDF som er i prosess, kan vi ikke informere medlemmene om alle detaljer underveis. Når det endelige beslutningsgrunnlaget er klart, gjør vi det, sier Olaug og Kjell.

Tidligere hadde ansatte ved de enkelte sentrene veldig stor innflytelse, ikke minst faglig. Verden var mindre og lederen satt på nabokontoret. Mange savner nok de gamle påvirkningsmulighetene. – Vi synes det er viktig å ha klart for seg at ingen jobber i Statped for pengenes skyld. De fleste er idealister og ildsjeler, er ekstremt opptatt av faget sitt og har et sterkt eierforhold til arbeidet.

Ikke helt smertefritt

– Når nedleggelse av hørselsskolene skaper så mye støy, henger det sammen med at våre fagfolk er redde for at tilbudet skal bli dårligere. Det er bekymring for brukeren som ligger til grunn. Saken har mildt sagt skapt stort engasjement både internt og eksternt. Det er godt det snart blir en avklaring, sier de.

Begge påpeker at målsettingen for omstillingen ikke er å spare penger, men for å gi brukerne bedre tjenester. – Det må vi holde fast ved. Statped har ansatte med høy spisskompetanse som har vist endringsvilje. Vi har tro på at medlemmene kan tilpasse seg, vi opplever dem som positive.

En annen kilde til uro har vært at flere av Statpeds kontorsteder skal fjernes, og at nærheten til brukerne kan bli redusert. – Det positive er at vi får sterkere fagmiljøer. Samtidig er det viktig å få til overgangsordninger som hindrer store belastninger for de ansatte. Ingen mister jobbene sine, og de ansatte kommer til å arbeide på det samme fagfeltet.

Mellom ledelse og medlemmer

– Vi har lagt oss på en linje der vi forklarer sammenhenger og argumenterer for det vi mener er riktig. Som tillitsvalgte mottar vi ofte grundig og saklig argumentasjon for hvorfor ting blir gjort. Ledelsen er ikke alltid like god til å formidle disse argumentene i linjen. Balansegangen med å forklare dette for medlemmene uten å virke som et talerør for ledelsen, er ikke alltid like lett. Vi har alle sammen noen år på å tilpasse oss, og vi jobber for at omstillingen skal bli så smidig som mulig, sier de.

Det var på en ledersamling i fjor at de tillitsvalgte la frem forventningene sine til det nye Statped. Blant forventningene var å få delta på ledersamlinger. – Vi skulle gjerne oftere vært med på ledersamlinger, først og fremst for å delta mer aktivt i utviklingen av Statped, men også for å knytte relasjoner til flere. Det hadde vært fint å dele noen tanker og diskutere det som rører seg blant de ansatte direkte med en bredere del av ledelsen, sier Olaug og Kjell.

Statpeds fagområder og tjenester

Det er et kommunalt og fylkeskommunalt ansvar å sikre at barn, unge og voksne får god tilrettelegging innenfor et inkluderende læringsmiljø. Statped skal aktivt bidra til realiseringen av dette.

Statped skal yte tjenester når kommuner og fylkeskommuner har behov for bistand i dette arbeidet. Statped gir tjenester i samarbeid med PP-tjenesten, men kan også selv ta initiativ overfor kommuner/fylkeskommuner med tilbud om tjenester.

Forebygging og tidlig innsats er grunnleggende prinsipper i opplæringsløpet og i Statpeds arbeid. Det kan innebære å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt i et barns liv, eller på et senere tidspunkt i opplæringsløpet når et behov oppstår eller avdekkes. Statped samarbeider med helsesektoren for å fange opp barn som fra fødselen av har behov for særskilt tilrettelagt opplæring, eller barn, unge og voksne som har behov for dette etter sykdom eller ulykke.

Statped har spisskompetanse på opplæring innen fagområdene døvblindhet / kombinerte syns- og hørselsvansker, ervervet hjerneskade, hørsel, sammensatte lærevansker, språk/tale og syn. Statped arbeider flerfaglig, og alle søknader blir vurdert i et flerfaglig perspektiv.

Tjenester fra Statped kan være individ- og/eller systembaserte.

Individbaserte tjenester er tjenester som har sitt utgangspunkt i en navngitt person. På individnivå tilbyr vi disse tjenestene:

  • Kurs for foreldre
  • Kurs for brukere
  • Lokal kompetanseheving
  • Utredning
  • Utvikling og evaluering av tiltak
  • Veiledning, rådgivning og konsultasjon
  • Deltidsopplæring for tegnspråkbrukere
  • Heltidsopplæring for døvblinde og for tegnspråkbrukere

Systembaserte tjenester er tjenester som ikke er rettet mot navngitte brukere. På systemnivå tilbyr vi disse tjenestene:

  • Forelesninger
  • Lokal kompetanseutvikling og kurs
  • Prosjektdeltakelse
  • Studentarbeid
  • Utvikling av læringsressurser
  • Veiledning, rådgivning og konsultasjon

Læringsressurser og teknologiutvikling

Statped i førersetet i teknologiutviklingen

– Jeg vet det er vilt ambisiøst. Målet mitt er å utvikle prosjekter som plasserer Statped i førersetet på det teknologiske området. Her skal Statped vise vei, sier Niels-Erik Mathiassen. 

Vil gripe nye muligheter

Niels-Erik brenner for å ta i bruk teknologi som kan gjøre nytte i det spesialpedagogiske arbeidet. Løsninger som kan bidra til at barn og unge får delta i undervisningen på egne premisser.

– Teknologien åpner en verden av muligheter. Vi må gripe dem. Se på musikkindustrien, for eksempel. Det nytter ikke å tviholde på gamle løsninger, da når man ikke ut med musikken sin. Musikkformidlingen endrer struktur, vi henter den bare ut på nye måter. Jeg tror vi må tenke på samme måte når det gjelder vår egen produksjon av læringsressurser. Vi kan ikke endre noe over natten, men vi må sette i gang utviklingsprosjekter for å finne nye løsninger.

Utviklingsprosjekter er viktige, men Niels-Eriks avdeling har også ansvar for å produsere nødvendige læremidler til smale grupper, for eksempel bøker i punktskrift. – Dette er produksjoner som ikke er interessante for kommersielle aktører, sier han.

Det tredje området til avdelingen er å samle, systematisere og formidle kunnskaper og erfaringer om teknologiske løsninger som allerede finnes. Både dem som Statped produserer selv, og dem som finnes på markedet.

Lang erfaring

Niels-Erik er dansk, og er en jovial og hyggelig fyr med glimt i øyet og alltid et smil på lur. Han pendler mellom Oslo og Århus hvor han har familien sin. Han har 25 års erfaring fra Hjælpemiddelinstituttet (HMI) i Danmark, flere av dem som direktør. HMI var et landsdekkende kunnskapssenter som utviklet og formidlet kunnskap om hjelpemidler og andre teknologiske løsninger for mennesker med funksjonsnedsettelser.

– Jeg har også erfaring fra Danmarks lærerhøgskole, som det het den gangen, hvor jeg arbeidet med prosjekter som fremmet bruk av teknologi i undervisningen, ikke ulikt det vi gjør og skal gjøre mer av i Statped fremover. Jeg slutter aldri å la meg fascinere over hvordan teknologiske rammebetingelser kan endre og snu opp ned på menneskenes liv, sier han.

Læringsressurser og teknologiutvikling i Statped

Læringsressurser og nye digitale teknologier er viktige redskaper for å skape gode læringsbetingelser for barn, unge og voksne. Kommersielle tilbydere i læremiddelmarkedet produserer i liten grad læringsressurser til små grupper. Derfor utvikler og produserer Statped læringsressurser til barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging.

Velferdsteknologi er teknologiske løsninger som bidrar til å bevare eller utvikle velferdsytelser, slik som spesialundervisning. Statped skal sette teknologiutviklingen inn i et slikt samfunnsperspektiv. For å utnytte de digitale læringsressursene på en målrettet og systematisk måte må rammebetingelsene være til stede. Slike rammebetingelser kan være lærernes adgang til teknologisk utstyr, kanaler for informasjon om nye digitale læringsressurser og tilgang til veiledning i bruk av teknologi i undervisningen. Dette skal Statped bidra til. Når velferdsteknologi benyttes i forbindelse med en konkret elevs opplæring, inngår det i elevens læringsressurser. Slike teknologiske læringsressurser har et stort potensial for individuell tilpasning og nye læringsformer. Statped skal være en pådriver for å utvikle læringsressurser og teknologi innenfor det spesialpedagogiske feltet.

Statped skal

  • spre informasjon og kunnskap og bidra til oversikt over eksisterende læringsressurser, veiledningsmateriell og test- og kartleggingsverktøy
  • produsere særskilt tilrettelagte læremidler, som punktskriftbøker og andre taktile læremidler, lydbøker, tegnordbok og annet tegnspråkmateriell
  • utvikle og produsere læringsressurser, multifunksjonelle læremidler og digitalt undervisningsmateriell
  • bistå Utdanningsdirektoratet i å tilrettelegge prøver og eksamensmateriell for hørselshemmede, blinde og svaksynte elever

Strakstjenesten ved hørselstap: Tidlig innsats gir mer enn en god start

Tidlig innsats gir mer enn en god start

– Strakstjenesten fra Statped og oppfølgingen etterpå har vært helt avgjørende for at Filip og vi som familie er der vi er i dag, sier Nina og Jan Erik Hansen-Zahl.

Fikk svar

Filip er født med nedsatt hørsel. Etter noen uker med testing og utredning av hørselen hans kom straksteamet fra Statped sørøst i Holmestrand på hjemmebesøk til familien på Konnerud.

– En stund trodde vi at Filip var døv, og det gjorde oss engstelige. Men da diagnosen var stilt, moderat nedsatt hørsel, tenkte vi at det er langt verre ting som kan skje, sier Jan Erik.

– Da Unni Line Ottersen fra straksteamet i Statped kom til oss, hadde vi roet oss ned litt, men vi hadde mange spørsmål. Av Unni fikk vi svar på dem vi hadde, og på dem vi ikke hadde rukket å stille, for gjennom informasjon, veiledning og oppfølging fra Statped har kunnskapen vår og tilretteleggingen for Filip på mange områder ligget i forkant.

I dag er Filip to og et halvt år, en trygg og robust unge med god språkutvikling.

Mye informasjon og bratt læringskurve

Filip begynte med høreapparat da han var seks–syv uker og støydemping fikk økende bevissthet hos familien Hansen- Zahl. Skarpe smell og høye lyder er ubehagelig, det forstyrrer språkoppfattelsenog dermed språkutviklingen. Det ble teppe på gulvet, voksduk på bordet og filt i bunnen av lekekassene til de to eldste barna – blant annet.

Etter første møte med straksteamet ble Nina og Jan Erik med på strakssamling, hvor de møtte flere andre familier som nylig hadde fått barn med hørselstap. Vanligvis følger straksteamet opp familiene med flere samtaler hvor informasjon og veiledning er tilpasset foreldrenes behov.

– Er strakssamtaler aktuelt for flere familier i omlandet vårt, inviterer vi til en samling. Foreldre møter andre i samme situasjon, de opplever at de ikke er alene og får andre å dele erfaringer med. Statped gir en kort innføring i hvordan livet med et hørselshemmet barn kan arte seg. Hva det er lurt å tenke på i hjemmet, rettigheter, hjelpemidler, stønader, tilrettelegging i barnehagen og så videre – alle mulighetene som finnes og kan bidra til å skape en god språkutvikling for barnet, sier Unni.

God oppfølging

Takket være den tette oppfølgingen fra straksteamet og samarbeidet med PP-tjenesten møtte Filip en barnehage hvor prosessen med tilrettelegging var i gang. Støydemping ble foretatt etter akustikkmålinger, og timer med spesialpedagog for å jobbe særskilt med språkutviklingen til Filip, kom etter hvert plass.

– For oss var det trygt og godt å oppleve de ansattes bevissthet og oppmerksomhet på Filips hørselstap. Det er lett å se for seg en situasjon hvor han kunne bli sittende for seg selv og holde på med sitt, «flink» til å leke alene, en selvstendig gutt, liksom. Sånn har det aldri vært, sier Jan Erik.

Spesialpedagog i barnehagen

To halvtimes økter hver dag jobber Filip med språket sammen med en spesialpedagog i barnehagen. For Filip er det godt å ha en voksen for seg selv, litt unna all støyen som naturligvis er i en barnehage. – Han synes det er stas, sier Nina. – De fleste treningsøktene til Filip er jeg med på. På denne måten får vi alle samme tilnærming til Filip, og vi vet hvor han er i språkutviklingen og hva vi kan øve videre på hjemme. Når Filip for eksempel forteller oss om traktoren sin og sier «trattor», gjentar vi «traktor» veldig tydelig inntil , inntil Filip korrigerer seg selv. Vi overdriver lyden som Filip ikke klarer å lage selv, forklarer Nina.

Nyttige møteplasser

Det siste året har familien Hansen- Zahl vært med på veiledningsprogrammet «Hør mitt språk», som er delt inn i moduler gjennom fire år. Her møter de andre familier, og Nina og Jan Erik får mer kunnskap om hvordan talespråkutviklingen til Filip kan stimuleres og utvikles. I tillegg går familien på kurs i norsk med tegnstøtte. Det handler ikke om tegnspråkopplæring, men om å lære enkle tegn som en visuell støttefaktor.

– Gjennom disse kursene får vi påfyll til å følge med på Filips språkutvikling, gjenkjenne hvor han er i utviklingen og skjønne hvordan vi kan bidra som søsken og foreldre. Vi blir mer bevisste og får mer forståelse for hørselstapet til Filip og hans situasjon. Så er det befriende å møte foreldre som er i samme situasjon som oss. Vi kan la frustrasjonene få fritt utløp, og vi deler erfaringer og utveksler synspunkter. Og det gir oss trygghet, sier Nina og Jan Erik.

En rask og uforpliktende tjeneste

– Straks betyr ikke at vi
rykker ut med blålys. Fra vi
får beskjed fra sykehuset om
foreldre som ønsker samtale
med oss, prøver vi å ta kontakt
innen én uke. Vi snakker
først med familien på telefon
og tilbyr oss å komme dit det
passer dem best.

– Straks betyr ikke at vi rykker ut med blålys. Fra vi får beskjed fra sykehuset om foreldre som ønsker samtale med oss, prøver vi å ta kontakt innen én uke. Vi snakker først med familien på telefon og tilbyr oss å komme dit det passer dem best.

Tidlig innsats

Det er Unni Line Ottersen, rådgiver i Statped sørøst, avdeling hørsel i Holmestrand, som snakker. Unni er førskolelærer og audiopedagog og har lang erfaring i lytte-, tale- og språkutvikling hos de minste barna. Hun er en del av straksteamet, et tverrfaglig team som består av audiopedagog, logoped og familieterapeut. Det er henvisning fra sykehus som utløser strakstjenesten.

– I dag får alle nyfødte barn i landet sjekket hørselen sin. Det har ført til et tettere samarbeid mellom sykehusenes høresentraler og Statped. Nå får vi tidlig kontakt med familiene og kan sette i gang innsatsen vår tidlig. Før de nasjonale retningslinjene om hørselsscreening kom i 2008, var det ikke uvanlig at vi fikk henvist barn med medfødt hørselstap helt opp til skolealder, forteller Unni.

Forteller om mulighetene

Straksteamets rolle er å møte foreldrene der de er i prosessen etter å ha fått beskjed om at deres barn har nedsatt hørsel. Foreldrene kan oppleve stor sorg, de er usikre på hva hørselstapet til barnet innebærer, og de kan ha spørsmål om alt fra hjelpemidler til om barnet i fremtiden vil kunne kjøre bil. De fleste har der og da liten kunnskap om hørselstap og trenger informasjon og veiledning.

– Vi forteller om mulighetene som finnes, slik at foreldrene kan ta valg som er solid fundert. I begynnelsen er det godt å få noen praktiske råd knyttet til barnets hørselstap og bli tryggere i den nye situasjonen. Det vanlige er at vi tar ett til to straksbesøk, noen har behov for flere. Familiene vet at vi finnes, og ringer ved behov. Når man har møtt hverandre ansikt til ansikt, er det lettere å ta kontakt.

I tillegg til det individuelle straksbesøket hos familien, arrangerer Statped årlige felles samlinger hvor det tidlige samspillet mellom barn og foreldre er tema. – Det viktigste med samlingene er at familiene skal få mulighet til å utveksle erfaringer med andre familier, sier Unni.

Noen hendelser fra 2013

Desember

Startskuddet går for det nye Statped i Operaen. 850 medarbeidere samles for første gang.

Januar

Statped er formelt én nasjonal etat. Etablering av felles oppdragshåndteringssystem: Én dør inn.

Februar

Statped leverer første felles regnskap som én etat til Finans.

Mars

Mai

  • StatpedMagasinet utkommer for første gang.
  • Felles IKT-avdeling og personaladministrasjon i Statped ble etablert.

Juni

  • Filmen «En annen vei» om opplæring etter traumatisk hjerneskade, ble lansert.
  • Gjennombrudd i bruk av videokonferanse (VK) ved veiledning av kommuner og fylkeskommuner, både i individsaker og i form av kurs.
  • Første nasjonale brukerkonferanse ble avholdt.
  • «Sånn er Jeg, og Sånn er det» ble lansert. En filmserie fra NRK Super. Statped har laget arbeidshefte til filmserien og vært med på å distribuere hefte og film til alle barneskoler i landet.

August

Etablering av felles nettbutikk (moller, mamutwe.com). 

Oktober

November

Statped nord Bodø-kontor ble samlokalisert med NAV Hjelpemiddelsentral Nordland.

Desember

StatpedMagasinet nummer 2 blir gitt ut.

Statistikk 2013

Økonomi

  • Total bevilgning 591 839 000 kroner
  • Oppdragsinntekter 35 218 000 kroner
  • Refusjonsinntekter 24 687 000 kroner

Sykefravær

Sykefraværet i Statped var på 6,65 prosent i 2013. Fraværet var høyere i første halvår enn i annet halvår, henholdsvis 7,1 og 6,1 prosent. Fraværet var høyere for deltidsansatte enn for heltidsansatte, og høyere for kvinner enn for menn. Fravær over 16 dager var 4,27 prosent, og fravær over 8 uker 2,99 prosent. Statped anser at det ikke er unaturlig at en etat i omstilling vil kunne ha et noe høyere sykefravær som følge av omstillingen, men at informasjon og medvirkning har medvirket til at fraværet gikk noe ned i løpet av året.

Lokalisering

Statped er lokalisert over hele landet og hadde i 2013 33 kontorsteder.

Tjenester

Statped leverer tjenester innenfor fagområdene

  • døvblindhet / kombinert syns- og hørselstap
  • ervervet hjerneskade
  • hørsel
  • sammensatte lærevansker
  • språk/tale
  • syn

Statped gjennomførte 4 586 utredninger og leverte 5 381 rådgivnings- og veiledningstjenester. Vi mottok 1968 søknader om individbaserte tjenester og 846 henvisninger fra blant annet spesialisthelsetjenesten. Totalt har Statped ferdigstilt om lag 250 læremidler i 2013. Gjennom nettbutikken ble det solgt 3 200 læringsressurser, det ble lånt ut over 50 000 lydbøker og produsert 450 punktskriftbøker.

Personal

  • Statped hadde 739,6 årsverk hvorav 545 var kvinner og 194,6 var menn.
  • Statpeds ansatte har høyt utdanningsnivå. 24 medarbeidere har doktorgrad og 13 gjennomfører doktorgrads arbeid nå.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!