Lise Leiknes Blomli jobber i avdeling for Ervervet Hjerneskade, divisjon barnetrinn. Hun er opptatt av å se barnet i kontekst - «hele barnet, hele dagen».
– Vi må se barnet i kontekst og ta hensyn til både hjerneskaden og læreforutsetningene, men også hvilke ressurser barnet har rundt seg. Hvilken støtte barnet får fra familie og venner? Hvilken oppfølging skole/barnehage gir? Hvilken psykisk helse barnet har? Disse spørsmålene påvirker hvordan barna rehabiliteres etter en ervervet hjerneskade, forklarer hun.
Barnehage og skole spiller en viktig rolle
For barn er det ofte beste å komme tilbake til hjemmemiljøet så fort som mulig etter en skade. Deretter følger en gradvis tilbakeføring til skole og barnehage. Barnehage og skole er vesentlige arenaer for den helhetlige rehabiliteringen for barn.
– Konsekvensene av en ervervet hjerneskade blir ofte synlige når barnet kommer tilbake til skolen eller barnehagen. Vanskene kan bli mer tydelige etter hvert som kravene øker, forklarer Blomli.
Her er hennes råd til barnehager og skoler:
- Mange av barna får kognitive vansker som for eksempel vansker med oppmerksomhet, hukommelse og prosesseringstempo. Dette må læreren/barnehagelæreren kjenne til og legge til rette for.
- Vær klar over at disse barna gjennom dagen prøver å kompensere for de kognitive vanskelighetene. Dette er svært energikrevende. I tillegg har de ofte lavere kapasitet fra starten av på grunn av sykdommen/skaden. Dette resulterer ofte i at de er tomme for energi når de kommer hjem eller de blir overbelastet i løpet av skoledagen.
- Innfør gode «hjernepauser» i løpet av skoledagen. Disse pausene kan være korte, og det kan være behov for flere i løpet av en skoledag. Innholdet i pausene kan barnet selv være med å bestemme. Det er viktig at hjernen får hvile og at det ikke stilles krav i disse pausene.
- Sørg for skjerming fra mye lyd og lys. Dette oppleves ofte som slitsomt og energitappende for mange av disse barna.
- Sørg for at barnet opplever mestring og legg også til rette slik at de føler at de hører til i klassen/gruppa si. Mange kan ha hatt/har fravær over tid og kan lett føle seg utenfor.
- Husk at skolen og barnehagens oppgave er ofte å minimere konsekvensene av en eventuell utviklingsforstyrrelse etter skaden. Hjernen er kompleks, og det er mange faktorer som påvirker barn og unges rehabilitering. Vi vet også at selv om en vanske blir lettere å leve med, kan det oppstå nye vanskeligheter etter hvert som barnets hjerne utvikler seg, og vi stiller krav til nye ferdigheter. Dette kaller vi gjerne «å vokse seg inn i vansker».
- Prøv å sette deg inn i barnets situasjon. At barnet blir forstått, kan være avgjørende. Forskning viser at det «å føle seg sett og forstått» er av stor betydning for barn og unge som rammes av en ervervet hjerneskade.
- Ikke krev for mye av barnet. Dette er usynlige vansker, og faren for at mange arenaer forventer for mye av barna, er stor. Mange nederlag og mangel på mestring i situasjoner de tidligere mestret, gjør den psykiske helsen sårbar. Kognitive vansker og utfall som for eksempel oppmerksomhet, hukommelse og prosesseringstempo, gjør at barnet ikke presterer like mye og like godt som før skaden.
- Søk støtte gjennom PPT og Statped som kan bistå med å tolke nevropsykologiske vurderinger og anbefale tiltak.
- Rett hjelp til rett tid og rett mengde er en god huskeregel.